Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer skal få oss en hund om noen måneder! Vi gleder oss veldig da dette er noe vi har ønsket oss lenge, vi valgte å ta en 2 år gammel hund da vi begge er i full jobb og tenkte at det er greit å starte med en som kan litt.

Vi har hatt god kontakt med selger som vi skal kjøpe hunden av. Men det er noen ting vi er litt skeptiske til i forhold til kontrakten, da vi har hørt med andre om at den ser mer ut som en fôrvertavtale enn kjøpskontrakt.

Vi har aldri kjøpt hund selv før og er litt redd for å gå inn en "felle", så vi lurer da på om noen her kunne hjulpet oss med å si hva som er vanlig med en kjøpskontrakt?

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Og er valpepris normalt på en voksen hund?

Vi har ingen planer om å bruke hunden til noe annet en selskapshund.

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene

ser at dette temaet interesserte mange:p Ville bare si at vi og selger som sagt har ett godt forhold så vi ordnet ett Møte satt oss ned og snakket om kontrakten. så nå har vi fått hund i hus:)

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdre

Skrevet

Valpepris er ikke normalt på voksen hund, men det kommer litt an på hunden (og rasen). Det er heller ikke uvanlig at selger/oppdretter vil ha beskjed dersom noe skjer med hunden.

Dere finner standard kjøpekontrakt på NKK sine nettsider.

Skrevet

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Og er valpepris normalt på en voksen hund?

Vi har ingen planer om å bruke hunden til noe annet en selskapshund.

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene skal godkjennes av oppdretter?

2. Hunden er verdt det noen er villig til å betale for den. Om det er en voksen, frisk og godt oppdratt hund så er den etter min mening verdt like mye som en valp.

  • Like 7
Skrevet

Jojo vi er så klart enig med det at hunden er verdt det samme . vi bare lurte på om det er normalt.

Vi har som sagt aldri kjøpt hund Før og tenkte å spørre for å Være helt sikre på at alt er i orden!

tusen takk for hjelp:)

Skrevet

Jeg synes det høres rart ut med full valpepris på en 2 år gammel hund. Man "mister" jo 2 år av livet til hunden, og man mister også tiden det er enklest å trene hunden opp. Hvis det skal tas full pris for en voksen, så ville jeg i allefall ha krevd at den hadde fått og bestått relevante helsetester. I tillegg så er det ikke så lett å vite om hunden er "godt oppdratt" før man har hatt den i noen dager.

Men klart, dersom jeg fikk en 2 år gammel hund som kunne gå pent i bånd, hadde god innkalling, hadde godt gemytt, og var helsetestet, så ville jeg kunne vurdert det. Ellers hadde jeg faktisk blitt skeptisk.

Når det gjelder at tidligere eier ønsker beskjed om de tingene som nevnes, så synes jeg det er helt ok. Informasjon er bare informasjon, tidligere eier har likevel ingenting å si. Jeg synes det er positivt at de ønsker å bli holdt oppdatert.

  • Like 2
Skrevet

Men om du ikke er komfortabel med kontrakten så finn en annen hund!

Begge parter skal være fornøyd med kontrakten. Personlig mener jeg dere heller bør komme til en enighet ang. kontrakt fremfor å finne en annen hund. Det er normalt å forhandle punkter i kontrakter.

Hunden er et levende vesen med personlighet og særpreg, og det er ikke bare å "ta en annen hund" :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg derimot, ser mange fordeler med en eldre hund og har selv betalt valpepris (og mer) for voksne hunder. Men da var det med tanke på utstilling og evnt avl, ikke bare en selskapshund. Med en valp har du ingen garantier, med en voksen vet du hva du får :)

  • Like 1
Skrevet

Begge parter skal være fornøyd med kontrakten. Personlig mener jeg dere heller bør komme til en enighet ang. kontrakt fremfor å finne en annen hund. Det er normalt å forhandle punkter i kontrakter.

Hunden er et levende vesen med personlighet og særpreg, og det er ikke bare å "ta en annen hund" :)

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem, og så lenge man ikke er enige om kontrakten så bør man finne en annen. Selvfølgelig kan man prøve å forhandle om kontrakten, men det er ikke slik at man er forpliktet til å kjøpe en hund. Og jo, det er "bare å finne en annen hund". Ja, det kan selvfølgelig ta litt tid, men det er ikke her slik at man må oppgi en hund man har levd med og er glad i.

  • Like 1
Skrevet

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem, og så lenge man ikke er enige om kontrakten så bør man finne en annen. Selvfølgelig kan man prøve å forhandle om kontrakten, men det er ikke slik at man er forpliktet til å kjøpe en hund. Og jo, det er "bare å finne en annen hund". Ja, det kan selvfølgelig ta litt tid, men det er ikke her slik at man må oppgi en hund man har levd med og er glad i.

For så vidt helt enig med deg Line. Om man ikke kommer til enighet hva gjelder kontrakt, så bør man finne en annen hund. Poenget mitt er at det er verdt å diskutere kontrakten før man går videre. :)

Skrevet

Vi har hatt hunden på prøving en del ganger og har virkelig falt for den! Så det blir litt vanskelig å bare finne en annen . Vi vil jo helst komme til enighet og kommer til å spørre om disse punktene som Vi er litt usikre på med eier Før vi signerer!

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Skrevet

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Slik jeg forstår det du skrev i første post så er det ikke snakk om at de skal velge avlspartner, men at de skal rådspørres. Oppdretter sitter jo gjerne med mer kunnskap om både egne og andres linjer, og kan si om det er et godt eller dårlig valg. Dette er for meg helt logisk, fornuftig og også veldig lurt. Dette er ikke et uvanlig punkt i kontrakter, selv om det ikke er slik at det finnes i alle kontrakter.

Skrevet

Føler man seg ubekvem med punkter i en kontrakt så si fra til selger. Jeg signerer aldri på noe jeg ikke er enig i, og jeg personlig ville ikke signert på en kontrakt som gav meg plikter ovenfor den jeg har kjøpt hunden av. (Det jeg derimot feks kan LOVE selger muntlig er å helseteste alle de tester som rasen er anbefalt å gjøre, og om selger vil ha kontraktsført at dette SKAL gjøres må selger også ev betale for undersøkelsene/testene)
Om selger da velger å ikke stole på meg og dermed ikke ønsker å selge, så er det greit. Har man innstillt seg på at man absolutt skal ha denne ene hunden stiller man jo litt svakere i ft til å være med på å sette premissene selv.

Der er mye grums i salg av hund, fordi en del oppdrettere både vil selge og samtidig beholde "kontrollen" over den "varen" de selger.

Skrevet

Jeg syns det er fint at oppdretter vil følge med på hundene de selger. Seriøse oppdrettere avler på hunder som de mener vil gi friskt avkom (selv om det aldri er en garanti), og da må de jo få tilbakemelding på avkommet i form av røntgenresultater osv. (Hvem som skal betale dette, er en annen sak, men jeg hadde røntget hunden min uansett om det sto i kontrakten eller ikke). Det samme gjelder nok når oppdretter vil ha beskjed ift. avlspartner, jeg ville ha sett på det som positivt.

Prisen kan jo diskuteres, jeg trodde det var vanlig at den var litt lavere enn valpepris. Sjekk iallfall at alle papirer er i orden, helseattest, røntgen osv., og at hunden har vært sammenhengende forsikret hele livet (OBS! Viktig i forhold til evt. senere leddsykdommer).

Guest Bølla
Skrevet

Jeg har aldri betalt fullpris for voksne hunder, jeg kjøpte en 2 år gammel hund rundt milleniumet og betalte vel 4000 den gangen. Hunden hadde da tatt alle helsetester og var oppdratt som en fullverdig familiehund og han hadde ikke vokst opp på kennel.

Jeg hadde aldri stusset på de vilkårene som er satt her, jeg synes det virker som om oppdretteren er seriøs? Oppdrettere skal jo i teorien ha mye mer kunnskap enn oss vanlige hundeeiere og man skal jo ikke bruke hunder i avl uten å kjenne til bakgrunnen. Så dette synes jeg virker seriøst. I tillegg er det veldig mange hunder som avlives fordi eiere finner dem krevende eller som steriliserer/kastrerer av samme årsaker, og da er det fint at oppdretter veileder hundeeieren.

Oppdrettere får helt sikkert solgt voksne hunder til full valpepris, det er det markedet som bestemmer. Jeg ville krevd at alle helsetester for rasen har blitt utført og en bekreftelse på tidligere forsikring. Hvis ikke oppdretter kan vise til dette ville jeg maksimalt betalt halv valpepris, kanskje også mindre.

Skrevet

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Akkurat dette har jeg faktisk i min kontrakt. Ikke at oppdretter skal velge, men at jeg skal rådføre meg med oppdretter. Jeg har ikke tenkt å avle uansett, så det har ingenting å si for meg, og dersom jeg skulle ombestemme meg så ville jeg satt stor pris på den hjelpen. Jeg har ikke erfaring med avl selv, og oppdretter kjenner linjene sine og har lang erfaring. Jeg ville ikke kjøpt hund fra henne hvis jeg ikke stolte på hennes kunnskap på dette området.

Jeg ville som sagt ha stusset på prisen, men noen kjøper raser som koster 10.000, mens andre kjøper raser som koster 20.000. Hvis du synes hunden er verdt de pengene, så er det det som teller. Dere ønsker jo en voksen hund, dere har hatt den på prøve, og dere er glad i den allerede. Da ville jeg nok slått til selv, til tross for mine meninger om pris på voksne hunder.

Guest Liquorice
Skrevet

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Synes ikke det hørtes noe urimelig ut. Vi har bl.a. i kontrakten at hunden ikke skal selges videre eller avlives uten at oppdretter kontaktes. Tolker det bare som at oppdretter er seriøs, og oppriktig opptatt av hundens velbefinnende i sitt nye hjem.

Skrevet

At en oppdretter ønsker å få beskjed ved avlivning eller sterilisering er sannsynligvis for å avdekke evt. helseproblemer eller gemyttproblemer på sine linjer. Må en hund avlives når den er 2 år, så er den jo sannsynligvis ikke frisk, enten det er fysisk eller psykisk. Må den kastreres, er det og greit å vite med tanke på helsestatistikk. Om valpekjøpere ønsker å fortsette å kjøpe friske hunder, er det lurt å bidra til å øke oppdretterenes kunnskap om egne linjer, og jeg ville ikke syns det var noe rart å kjøpe en hund som har det i kontrakten.

Det er heller ikke sånn at man gir blanke f... i hva man har avlet frem heller, bare fordi det er solgt og flytta ut av hjemmet. At en oppdretter ønsker å vite, ser jeg på som udelt positivt, rett og slett.

Skrevet

Dette med pris er jo veldig individuelt, men da jeg solgte/omplasserte min hun føltes det rett å ta halv valpepris. Selv om hun var ferdig oppdratt og hadde de nødvendige utstillingsmerittene for videre avl. Den nye eieren gikk jo glipp av den kjekkeste tiden, så jeg syntes det var rett. (Pluss at pengene ikke betydde noe for meg)

I min kontrakt sto det også at jeg vil ha beskjed ved omplassering, helseutfordringer og evt avliving, fordi jeg bryr meg om hunden og vil vurdere å ta den tilbake dersom nødvendig!

Jeg synes du kan forhandle på de punktene du er uenig i, det er din fulle rett :)

Skrevet

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdretter, med mindre eier sjøl har satt seg voldsomt inn i linjene på bikkja si (som jeg jo, i min endeløse naivitet, håper at alle som vurderer avl gjør).

Jeg har heller aldri forstått hvorfor en hund blir mindre verdt bare fordi den er voksen. Med en voksen hund veit du hva du får. En valp er et mindre sikkert kort.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...