Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer skal få oss en hund om noen måneder! Vi gleder oss veldig da dette er noe vi har ønsket oss lenge, vi valgte å ta en 2 år gammel hund da vi begge er i full jobb og tenkte at det er greit å starte med en som kan litt.

Vi har hatt god kontakt med selger som vi skal kjøpe hunden av. Men det er noen ting vi er litt skeptiske til i forhold til kontrakten, da vi har hørt med andre om at den ser mer ut som en fôrvertavtale enn kjøpskontrakt.

Vi har aldri kjøpt hund selv før og er litt redd for å gå inn en "felle", så vi lurer da på om noen her kunne hjulpet oss med å si hva som er vanlig med en kjøpskontrakt?

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Og er valpepris normalt på en voksen hund?

Vi har ingen planer om å bruke hunden til noe annet en selskapshund.

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene

ser at dette temaet interesserte mange:p Ville bare si at vi og selger som sagt har ett godt forhold så vi ordnet ett Møte satt oss ned og snakket om kontrakten. så nå har vi fått hund i hus:)

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdre

Skrevet

Valpepris er ikke normalt på voksen hund, men det kommer litt an på hunden (og rasen). Det er heller ikke uvanlig at selger/oppdretter vil ha beskjed dersom noe skjer med hunden.

Dere finner standard kjøpekontrakt på NKK sine nettsider.

Skrevet

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Og er valpepris normalt på en voksen hund?

Vi har ingen planer om å bruke hunden til noe annet en selskapshund.

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene skal godkjennes av oppdretter?

2. Hunden er verdt det noen er villig til å betale for den. Om det er en voksen, frisk og godt oppdratt hund så er den etter min mening verdt like mye som en valp.

  • Like 7
Skrevet

Jojo vi er så klart enig med det at hunden er verdt det samme . vi bare lurte på om det er normalt.

Vi har som sagt aldri kjøpt hund Før og tenkte å spørre for å Være helt sikre på at alt er i orden!

tusen takk for hjelp:)

Skrevet

Jeg synes det høres rart ut med full valpepris på en 2 år gammel hund. Man "mister" jo 2 år av livet til hunden, og man mister også tiden det er enklest å trene hunden opp. Hvis det skal tas full pris for en voksen, så ville jeg i allefall ha krevd at den hadde fått og bestått relevante helsetester. I tillegg så er det ikke så lett å vite om hunden er "godt oppdratt" før man har hatt den i noen dager.

Men klart, dersom jeg fikk en 2 år gammel hund som kunne gå pent i bånd, hadde god innkalling, hadde godt gemytt, og var helsetestet, så ville jeg kunne vurdert det. Ellers hadde jeg faktisk blitt skeptisk.

Når det gjelder at tidligere eier ønsker beskjed om de tingene som nevnes, så synes jeg det er helt ok. Informasjon er bare informasjon, tidligere eier har likevel ingenting å si. Jeg synes det er positivt at de ønsker å bli holdt oppdatert.

  • Like 2
Skrevet

Men om du ikke er komfortabel med kontrakten så finn en annen hund!

Begge parter skal være fornøyd med kontrakten. Personlig mener jeg dere heller bør komme til en enighet ang. kontrakt fremfor å finne en annen hund. Det er normalt å forhandle punkter i kontrakter.

Hunden er et levende vesen med personlighet og særpreg, og det er ikke bare å "ta en annen hund" :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg derimot, ser mange fordeler med en eldre hund og har selv betalt valpepris (og mer) for voksne hunder. Men da var det med tanke på utstilling og evnt avl, ikke bare en selskapshund. Med en valp har du ingen garantier, med en voksen vet du hva du får :)

  • Like 1
Skrevet

Begge parter skal være fornøyd med kontrakten. Personlig mener jeg dere heller bør komme til en enighet ang. kontrakt fremfor å finne en annen hund. Det er normalt å forhandle punkter i kontrakter.

Hunden er et levende vesen med personlighet og særpreg, og det er ikke bare å "ta en annen hund" :)

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem, og så lenge man ikke er enige om kontrakten så bør man finne en annen. Selvfølgelig kan man prøve å forhandle om kontrakten, men det er ikke slik at man er forpliktet til å kjøpe en hund. Og jo, det er "bare å finne en annen hund". Ja, det kan selvfølgelig ta litt tid, men det er ikke her slik at man må oppgi en hund man har levd med og er glad i.

  • Like 1
Skrevet

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem, og så lenge man ikke er enige om kontrakten så bør man finne en annen. Selvfølgelig kan man prøve å forhandle om kontrakten, men det er ikke slik at man er forpliktet til å kjøpe en hund. Og jo, det er "bare å finne en annen hund". Ja, det kan selvfølgelig ta litt tid, men det er ikke her slik at man må oppgi en hund man har levd med og er glad i.

For så vidt helt enig med deg Line. Om man ikke kommer til enighet hva gjelder kontrakt, så bør man finne en annen hund. Poenget mitt er at det er verdt å diskutere kontrakten før man går videre. :)

Skrevet

Vi har hatt hunden på prøving en del ganger og har virkelig falt for den! Så det blir litt vanskelig å bare finne en annen . Vi vil jo helst komme til enighet og kommer til å spørre om disse punktene som Vi er litt usikre på med eier Før vi signerer!

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Skrevet

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Slik jeg forstår det du skrev i første post så er det ikke snakk om at de skal velge avlspartner, men at de skal rådspørres. Oppdretter sitter jo gjerne med mer kunnskap om både egne og andres linjer, og kan si om det er et godt eller dårlig valg. Dette er for meg helt logisk, fornuftig og også veldig lurt. Dette er ikke et uvanlig punkt i kontrakter, selv om det ikke er slik at det finnes i alle kontrakter.

Skrevet

Føler man seg ubekvem med punkter i en kontrakt så si fra til selger. Jeg signerer aldri på noe jeg ikke er enig i, og jeg personlig ville ikke signert på en kontrakt som gav meg plikter ovenfor den jeg har kjøpt hunden av. (Det jeg derimot feks kan LOVE selger muntlig er å helseteste alle de tester som rasen er anbefalt å gjøre, og om selger vil ha kontraktsført at dette SKAL gjøres må selger også ev betale for undersøkelsene/testene)
Om selger da velger å ikke stole på meg og dermed ikke ønsker å selge, så er det greit. Har man innstillt seg på at man absolutt skal ha denne ene hunden stiller man jo litt svakere i ft til å være med på å sette premissene selv.

Der er mye grums i salg av hund, fordi en del oppdrettere både vil selge og samtidig beholde "kontrollen" over den "varen" de selger.

Skrevet

Jeg syns det er fint at oppdretter vil følge med på hundene de selger. Seriøse oppdrettere avler på hunder som de mener vil gi friskt avkom (selv om det aldri er en garanti), og da må de jo få tilbakemelding på avkommet i form av røntgenresultater osv. (Hvem som skal betale dette, er en annen sak, men jeg hadde røntget hunden min uansett om det sto i kontrakten eller ikke). Det samme gjelder nok når oppdretter vil ha beskjed ift. avlspartner, jeg ville ha sett på det som positivt.

Prisen kan jo diskuteres, jeg trodde det var vanlig at den var litt lavere enn valpepris. Sjekk iallfall at alle papirer er i orden, helseattest, røntgen osv., og at hunden har vært sammenhengende forsikret hele livet (OBS! Viktig i forhold til evt. senere leddsykdommer).

Guest Bølla
Skrevet

Jeg har aldri betalt fullpris for voksne hunder, jeg kjøpte en 2 år gammel hund rundt milleniumet og betalte vel 4000 den gangen. Hunden hadde da tatt alle helsetester og var oppdratt som en fullverdig familiehund og han hadde ikke vokst opp på kennel.

Jeg hadde aldri stusset på de vilkårene som er satt her, jeg synes det virker som om oppdretteren er seriøs? Oppdrettere skal jo i teorien ha mye mer kunnskap enn oss vanlige hundeeiere og man skal jo ikke bruke hunder i avl uten å kjenne til bakgrunnen. Så dette synes jeg virker seriøst. I tillegg er det veldig mange hunder som avlives fordi eiere finner dem krevende eller som steriliserer/kastrerer av samme årsaker, og da er det fint at oppdretter veileder hundeeieren.

Oppdrettere får helt sikkert solgt voksne hunder til full valpepris, det er det markedet som bestemmer. Jeg ville krevd at alle helsetester for rasen har blitt utført og en bekreftelse på tidligere forsikring. Hvis ikke oppdretter kan vise til dette ville jeg maksimalt betalt halv valpepris, kanskje også mindre.

Skrevet

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Akkurat dette har jeg faktisk i min kontrakt. Ikke at oppdretter skal velge, men at jeg skal rådføre meg med oppdretter. Jeg har ikke tenkt å avle uansett, så det har ingenting å si for meg, og dersom jeg skulle ombestemme meg så ville jeg satt stor pris på den hjelpen. Jeg har ikke erfaring med avl selv, og oppdretter kjenner linjene sine og har lang erfaring. Jeg ville ikke kjøpt hund fra henne hvis jeg ikke stolte på hennes kunnskap på dette området.

Jeg ville som sagt ha stusset på prisen, men noen kjøper raser som koster 10.000, mens andre kjøper raser som koster 20.000. Hvis du synes hunden er verdt de pengene, så er det det som teller. Dere ønsker jo en voksen hund, dere har hatt den på prøve, og dere er glad i den allerede. Da ville jeg nok slått til selv, til tross for mine meninger om pris på voksne hunder.

Guest Liquorice
Skrevet

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Synes ikke det hørtes noe urimelig ut. Vi har bl.a. i kontrakten at hunden ikke skal selges videre eller avlives uten at oppdretter kontaktes. Tolker det bare som at oppdretter er seriøs, og oppriktig opptatt av hundens velbefinnende i sitt nye hjem.

Skrevet

At en oppdretter ønsker å få beskjed ved avlivning eller sterilisering er sannsynligvis for å avdekke evt. helseproblemer eller gemyttproblemer på sine linjer. Må en hund avlives når den er 2 år, så er den jo sannsynligvis ikke frisk, enten det er fysisk eller psykisk. Må den kastreres, er det og greit å vite med tanke på helsestatistikk. Om valpekjøpere ønsker å fortsette å kjøpe friske hunder, er det lurt å bidra til å øke oppdretterenes kunnskap om egne linjer, og jeg ville ikke syns det var noe rart å kjøpe en hund som har det i kontrakten.

Det er heller ikke sånn at man gir blanke f... i hva man har avlet frem heller, bare fordi det er solgt og flytta ut av hjemmet. At en oppdretter ønsker å vite, ser jeg på som udelt positivt, rett og slett.

Skrevet

Dette med pris er jo veldig individuelt, men da jeg solgte/omplasserte min hun føltes det rett å ta halv valpepris. Selv om hun var ferdig oppdratt og hadde de nødvendige utstillingsmerittene for videre avl. Den nye eieren gikk jo glipp av den kjekkeste tiden, så jeg syntes det var rett. (Pluss at pengene ikke betydde noe for meg)

I min kontrakt sto det også at jeg vil ha beskjed ved omplassering, helseutfordringer og evt avliving, fordi jeg bryr meg om hunden og vil vurdere å ta den tilbake dersom nødvendig!

Jeg synes du kan forhandle på de punktene du er uenig i, det er din fulle rett :)

Skrevet

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdretter, med mindre eier sjøl har satt seg voldsomt inn i linjene på bikkja si (som jeg jo, i min endeløse naivitet, håper at alle som vurderer avl gjør).

Jeg har heller aldri forstått hvorfor en hund blir mindre verdt bare fordi den er voksen. Med en voksen hund veit du hva du får. En valp er et mindre sikkert kort.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...