Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Jeg har et veldig godt inntrykk av engelsk springer spaniel. Har retriever selv. Det eneste jeg synes er negativt med ESS'en er pelsen som er utrolig kronisk på å bli søkkvåt, skitten og full av sand (i forhold til labradoren min) og at ørene er alt for lange til å være fornuftig :lol:

Men energinivået er retriever ++, vanvittig hyggelig gemytt på ESS'ene og kjempehendig størrelse.

Ørelengden varierer en del mellom linjene. Min har ikke spesielt lange ører.

De drar inn mye dritt og sand ja, men er også veldig lettlærte, så min løper rett inn på badet etter langturer ute og setter seg i dusjen :) og bare venter på at jeg skal gi henne en rask dusj. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Jeg vil anbefale deg å dra på besøk til oppdrettere, gjerne spørre om å få være med på tur eks så kan du se hvor aktive hundene er på tur og hvordan de er i ulike settinger :)

Min mor har hatt to cockere nå fra to ulike oppdrettere litt utenfor Bergen som samarbeider litt. Jeg vet hun ene ihvertfall har syklet litt med sine cockere, så jeg de vil nok passe fint til den aktiviteten du skisserer :) Det er utrolig mye pelsstell på rasen. Pelsen passer seg ikke spesielt godt til turer i skog, men det finnes jo alltid ting man kan gjøre for at det skal bli enklere. Jeg syns selv det er en herlig rase :ahappy:

Har ho fra Hålandsdalen sånn rent tilfeldigvis??

Bikkja egner seg ypperlig til skauturer den, pelsen og rulling i røsslyng-ikke fullt så godt. Det er store forskjeller mellom hvor mye som fester seg fra hund til hund. Vår er slettes ikke galen. Hvis en skal stille i nærmeste fremtid, kan en alltids bruke dress. Vi er ikke på utstillinger og har gått for sportsklipp.

@kanga hvis en klipper pelsen på ørene, krymper lengden betraktelig :ahappy: Men de har jo en funksjon på å danne trakt mot nesa når bikkja jobber. Avlen har bare dratt det litt langt (som diverse andre egenskaper på mange raser)

@Huldra jeg har hørt andre springerfolk også si at de har inntrykk av at cockere krever mer på noen fronter enn det springerne gjør. Jeg er ikke sikker på om det skyldes oppdragelsen.

Til co; welshen går ofte for å være enda mer turbo enn cocker og springer, selv om den er ca i midten av disse på størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg er artig; hvordan våre ulike oppfatninger av aktivitet kommer til uttrykk :ahappy:. @Huldra opplever at cockeren er mer aktiv / villere enn springere, mens @Kangerlussuaq formidler at hun opplever ESS som retrievere ++ hva aktivitet gjelder. Jeg for min del har en forestilling om at cocker (ikke jaktvarianten) umulig kan overgå flaten (da går jeg utfra min egen med høyt stress, samt topptrent).

Pelsen skremmer meg ikke (tror jeg... med mindre det er av type amerikaner). Effileringssaksen ligger klar, og jeg en eventuelt sportsklipp tenker jeg er grei. Imidlertid tror jeg at jeg hadde fått nervøst sammenbrudd og gått i emosjonell fosterstilling om jeg hadde hatt en krøllehund som hadde rullet seg i røsslyng :P

PS: jeg er tydeligvis fortsatt newbie på mentions, så er usikker på om de fungerer :icon_cry:

Edit: forøvrig, hvis dere ser på profilbildet, er jeg ikke så ukjent med hunder som tar med seg naturen hjem...

Endret av Zappa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg er artig; hvordan våre ulike oppfatninger av aktivitet kommer til uttrykk :ahappy:. @Huldra opplever at cockeren er mer aktiv / villere enn springere, mens @Kangerlussuaq formidler at hun opplever ESS som retrievere ++ hva aktivitet gjelder. Jeg for min del har en forestilling om at cocker (ikke jaktvarianten) umulig kan overgå flaten (da går jeg utfra min egen med høyt stress, samt topptrent).

Pelsen skremmer meg ikke (tror jeg... med mindre det er av type amerikaner). Effileringssaksen ligger klar, og jeg en eventuelt sportsklipp tenker jeg er grei. Imidlertid tror jeg at jeg hadde fått nervøst sammenbrudd og gått i emosjonell fosterstilling om jeg hadde hatt en krøllehund som hadde rullet seg i røsslyng :P

PS: jeg er tydeligvis fortsatt newbie på mentions, så er usikker på om de fungerer :icon_cry:

Edit: forøvrig, hvis dere ser på profilbildet, er jeg ikke så ukjent med hunder som tar med seg naturen hjem...

He he - det JEG kan si om aktivitetsnivået til springer (vurdert utfra min og de jeg omgås), er at de har høyt aktivitetsnivå men ikke på "flat"-måten. (Slik jeg opplever flaten sett utenfra - ikke hatt flat selv, men har hatt labrador). Springeren opplever jeg å ha god avknapp. Og er mer "samlet". sammenlignet med irsk-setteren min så syns jeg at springeren har høyere aktivitetsbehov, men er enklere å styre der fordi hun også kan ta det ut med "hodebry" der setteren krever fysisk fostring. Min springer jobber med høyt fokus og intensitet, men det koker sjelden over slik at hun blokkerer for input fra meg. Min har ganske sterke jaktinstinkter ift fugl, selv om hun ennå bare er unghund.

Det er det høye aktivitetsnivået og energien jeg virkelig liker hos min springer. Sammen med den enkle av-knappen :)

Ift retrievere så syns jeg springeren er enklere å dressere og trene med enn feks labradoren min var i sin tid. Han var nok typisk "hektisk unghund" frem til han var ca 3 år. Og dette ser jeg ikke hos frk Springer. Hun er mye mer samlet. Så jeg foretrekker nok springer fremfor labrador av den grunn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel er da mye enklere å trene med enn en labrador for an obvious reason: labradoren er sta. Den skal være sta, det ligger jo i rasebeskrivelsen. Spanielen er mye mer formelig og ikke like sta og personlighetsfyllt som labradoren er.

Forøvrig er det jo litt rart å sammenlikne en tispe av en rase med en hannhund av en annen rase, men hver og en om sitt altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel er da mye enklere å trene med enn en labrador for an obvious reason: labradoren er sta. Den skal være sta, det ligger jo i rasebeskrivelsen. Spanielen er mye mer formelig og ikke like sta og personlighetsfyllt som labradoren er.

Forøvrig er det jo litt rart å sammenlikne en tispe av en rase med en hannhund av en annen rase, men hver og en om sitt altså :P

Ingen grunn til å være hårsår på labbens vegne - jeg liker godt begge rasene jeg :P:)

Vedr begrepet "personlighetfyllt", så gidder jeg ikke kommenter det. :teehe::lol:

Det er forøvrig ikke staheten jeg finner "utfordrende" med labradoren. Det var mer den hektiske adferden i unghundtiden. Som gjør at de i mine øyne altfor ofte anbefales som "enkle familiehunder" når de tvert imot de første 3 årene er mer enn en håndfull. Nok OT.

Ift trådens tema så tror jeg at det hos springer generelt er enklere å ende opp med en bra hund uten adferds-utfordringer enn hos cocker. Møtt en del trivelige cockere, men også noen helt motsatt, inkl enkelte med utpreget samkjønnsaggresjon ev generell hundeaggresjon/utagering. jeg har ennå til gode å møte en gretten springer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq: Jeg om mitt - jeg ser ikke noe vansker med å inkludere både flat og labrador i gruppen du kalte retrievere da du plasserte ESS energimessig som retriever ++ :D

Var overhodet ikke deg jeg refererte til så dont worry :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var overhodet ikke deg jeg refererte til så dont worry :P

Da er jeg enda mer forvirret ?

Ift trådens tema så tror jeg at det hos springer generelt er enklere å ende opp med en bra hund uten adferds-utfordringer enn hos cocker. Møtt en del trivelige cockere, men også noen helt motsatt, inkl enkelte med utpreget samkjønnsaggresjon ev generell hundeaggresjon/utagering. jeg har ennå til gode å møte en gretten springer :)

Aaaah! Jeg prater meg bort i egen tråd om energi o.l.

Det du sier om møter med noen utrivelige cockere er en av hovedgrunnene til denne tråden: håpet er jo (hvis det blir cocker) å få innsikt i hvilke linjer i rasen det er klokt å holde øye med for å kunne unngå helseutfordringer og aggressivitet.

Jeg har noen i slekta som måtte avlive cockeren sin da den var halvannet år grunnet aggresjon m/ bitt av barn.

Spørsmålet er om det er mulig å finne en cocker etter mine ønsker, eller om det er lurere å gå over til feks ESS.

Informasjonen siver inn, og jeg er innmari glad for det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg har noen i slekta som måtte avlive cockeren sin da den var halvannet år grunnet aggresjon m/ bitt av barn.

Spørsmålet er om det er mulig å finne en cocker etter mine ønsker, eller om det er lurere å gå over til feks ESS.

Informasjonen siver inn, og jeg er innmari glad for det

Jeg aner nesten ingenting om cockere bare så det er sagt, eneste unntaket er at en i slekta har hatt både sort/hvite og en rød og at naboen hadde en sort/hvit.

Jeg var engang på et seminar om "utrivelige hunder" og der ble den røde cockervarianten nevnt som mer aggressiv enn den sort/hvite. Årsaken var visstnok en amerikansk import av en særs god rød/hvit som "alle" ønsket parret med sine hunder og at den røde importen ikke var "helt på stasjonen" sånn mentalt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Zappa Der er noe som kalles for "rage syndrome", som finnes hos både cocker og springer, ikke så vanlig hos springer, men cocker er den rasen som dette er mest kjent hos.

Søk på "agression and cocker spaniel" ev "cocker spaniel and genetic disorders" så finner du en del nyttig (og en del unyttig, så sil med fornuft).

Denne oppsummerer litt:

http://www.abc.net.au/science/articles/2009/05/25/2579884.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Er det noe som er aktuelt i dag? Har ikke hørt om aktuelle tilfeller av det nå, trodde de hadde klart å avle det bort?

Det er den informasjonen jeg fikk da jeg kjøpte springer nå, at dette ennå fantes sporadisk.

Hos cocker kan jeg ikke annet enn via det som står referert i fagartiklene. Men jeg hører det nevnt nå og da i andre sammenhenger (hunde-aktiviteter).

Lagt til: Så jeg tenker at det er viktig å sjekke opp. Når man skal velge linjer/oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red rage syndrome finnes på både cocker og welsh springer, men det er ikke særlig utbredt etter det jeg har lest.

Jeg har akkurat vært med på kurs med en springer, en flat og en cocker og jeg må si at jeg opplever cockeren som den mest aktive og mest "travle" av de tre. Cockeren virker mer reaktiv og alle reaksjoner skjer ti ganger raskere enn hos flaten feks og raskere enn hos springeren også. Jeg tror at en cockereier må ha en stor dose tålmodighet og humor - herlige små vesner med masse kreativitet og intensitet :D

Ellers må jeg si at jeg trener sammen med en dp springer og to jaktspringere. Personlig foretrekker jeg jaktspringernes væremåte veldig. De virker mer fokuserte og arbeidsvillige. De er også mye nettere og lettere i kroppen og har kortere tettere pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen år siden jeg hadde cockere i mitt liv, men siden de fortsatt sier de jobber med å avle seg bort fra dårlig gemytt, så er det kanskje gjeldende enda, snart 30 år senere.

Den gangen så var det røfflig delt 2 typer cocker spaniel. Du hadde de søte snille som ble spaghettimyke om du tok på dem, også hadde du de som ikke var sånn :P De som ikke var sånn, kunne fint være sosiale og trivelige hunder, helt til de fikk noe de syns de burde passe på. Som mat, et tyggebein, en godbit, et teppe, en sofa, et soverom osv. Da ble de noen små monster som mer enn gjerne kasta seg inn i en kamp om hva det nå enn det var de syns de eide sjøl. Jeg hadde f.eks et forholdsvis heftig møte med ei frøken som mente at siden hun hadde klart å åpne kjøleskapsdøra, så burde hun få spise opp stekesmøret. Hun syns ikke noe om at jeg dytta henne ut av kjøleskapet med langkosten, og lagde fine tannmerker helt opp til toppen av skaftet. Både hund og menneske kom ut av det hele da, både i kropp og sjel ;)

Jeg er litt usikker på hvor mye raging syndrome det egentlig har vært på cockerene, jeg har kjent et par sinna-cockere, men de har ikke vært sånn som det beskrives at rage syndrome-cockere er. De var bevisste og klare i hodet, de hadde bare et helvetes ressursforsvar om de får utvikle den delen av seg. Og det er fort gjort å la en cocker få utvikle den delen av seg, for seriøst, det finnes lite som er så nusselig og ser så uskyldig ut som en cockervalp altså, de er jo bare bedårende. Det er langt mellom de som klarer å være konsekvent og streng (og med streng mener jeg ikke voldelig eller usaklig) med noe så søtt, og cockeren er akkurat så smart at den veit å utnytte det.

Jeg kan ikke si at jeg kjenner igjen cockeren som en veldig aktiv hund, de ligger vel på normalen? Jeg syns derimot at de kan være ganske svimete og ukonsentrerte (og jaktcockerene er gjerne høye i stress og svimete av den grunn). Ang pelsstell, så har roan-fargene og rød/hvit eller sort/hvit vært mindre pelsa enn ensfargede, og de sorte har vært mer pelsa enn de røde, og jo mer sort på roan/flerfarget, jo mer pels har det vært. Jeg veit ikke om det er helt sånn nå, men det kan du jo evt høre med oppdretter om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte likegodt en erfaren "cocker-dame" som jeg var på kurs hos i kveld, ang rage-syndromet.

Fikk følgende svar:

På 90-tallet var det et problem, hos ensfarvede røde og sorte cockere. Etter denne tid har man i Norden aktivt krysset de ensfarvede med de flekkede (som ikke har dette i samme grad), og problemet har dermed blitt betydelig mindre. I England derimot har de holdt på det gamle med å ikke krysse de ulike fargetypene, så der er rasen nærmest todelt - ift farver/farvetegninger, og dermed også forekomsten av rage-syndromet. I tillegg har omtrent alle cockere en periode i unghund-fasen der de har utpreget ressursforsvar, og da er det viktig med en eier som kan håndtere dette slik at det ikke utvikler seg videre. Selv kjøper denne personen sine hunder i Sverige, men har valgt å holde seg unna jaktvarianten da de blir for "høyt-flyvende" (dvs stressa) ift annet enn jakt. Ofte dårligere på spor, forde de ikke evner å samle seg på samme måten som "ikke-jakt"-varianten (stressa og vimsete) , og de blir lett forstyrret av sine jaktinstinkter når de jobber.

@Turb - din opplevelse av jakt-springer versus vanlig deles ikke av mange aktive som bruker springer i ymse bruksgrener, dels av samme grunn som med cockeren nevn over. Jaktentusiastene derimot ser den nok som eneste aktuelle variant. Jeg hellte mer til jaktvarianten selv før jeg ble bedre kjent med rasen. Nå heller jeg mye mer mot en brukandes dual-pupose.

Ift fysikken - så sliter jaktvarianten med spesielt skuldrene. Det er nå vanskelig å finne mange jakt-springere som har korrekte vinkler i skulderledd, og som dermed ikke har betydelig økt risiko for slitasjeskader. Derfor velges denne varianten nå bort av en del som kjenner rasen fra før og som ser seg om etter springer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ho fra Hålandsdalen sånn rent tilfeldigvis??

Jo, det stemmer :) Kennel West Side Story og Kennel Twin Peaks. Det er jo noe TS kan sjekke opp i. De holder som sagt til litt utenfor Bergen. Min mor kan sterkt anbefale de når det gjelder å avle friske hunder ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte likegodt en erfaren "cocker-dame" som jeg var på kurs hos i kveld, ang rage-syndromet.

Fikk følgende svar:

@Turb - din opplevelse av jakt-springer versus vanlig deles ikke av mange aktive som bruker springer i ymse bruksgrener, dels av samme grunn som med cockeren nevn over. Jaktentusiastene derimot ser den nok som eneste aktuelle variant. Jeg hellte mer til jaktvarianten selv før jeg ble bedre kjent med rasen. Nå heller jeg mye mer mot en brukandes dual-pupose.

Ift fysikken - så sliter jaktvarianten med spesielt skuldrene. Det er nå vanskelig å finne mange jakt-springere som har korrekte vinkler i skulderledd, og som dermed ikke har betydelig økt risiko for slitasjeskader. Derfor velges denne varianten nå bort av en del som kjenner rasen fra før og som ser seg om etter springer igjen.

Godt å få bekreftet det jeg har lest om rage syndrome på cocker. Fint at oppdrettere har tatt ansvar og forsøker å avle seg bort fra saken. Har alltid les at det har vært relativt sjeldent i Norden.

Ja jeg har også hørt at jaktvarianten har problemer med skuldre og at en del av dem har buede overarmsbein. Har ikke sett det selv, men jeg har stort sett møtt jaktspanieler fra to oppdrettere så da er jo utvalget litt mer begrenset.

Egentlig synes jeg det er positivt å høre at dp varianten er mer brukandes innen bruksgrener enn den rene jaktvarianten, siden man da får en hund som man både kan stille og jobbe med. Jaktvarianten er jo liten vits i å stille.

Har møtt flere av jaktvarianten enn dp varianten så det jeg har opplevd kan godt skyldes de individene og ikke typen per se.

Utstillingsvarianten har jeg bare møtt noen få av og de hadde jeg ikke sansen for pga hengende hud under øynene, noe jeg synes er lite tiltalende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@: jeg har tenkt videre over følgende uttalelse fra den erfarne cockerpersonen

"I tillegg har omtrent alle cockere en periode i unghund-fasen der de har utpreget ressursforsvar, og da er det viktig med en eier som kan håndtere dette slik at det ikke utvikler seg videre."

Kan dette virkelig stemme? I min bok, med noe - men likevel begrensede - erfaring er ressursforsvar delt inn i to typer. Den ene er påført etter uvettig idiothåndtering fra eiere, den andre typen ser jeg for meg at ligger genetisk i arvematerialet. Den sistnevnte typen er alltid tilstede i mindre eller større grad, og må tas hensyn til. Den kan håndteres, men det krever en årvåkenhet fra eier. Er det virkelig slik at ALLE cockere har dette i unghundperioden, og hvis det håndteres riktig forsvinner det uten behov for fortsatt årvåkenhet?

Forstå meg rett: som hundeeier kreves det en bevissthet rundt dyrets atferd, men etter å ha levd med ekstra årvåkenhet mtp samkjønnsaggressivitet og overslagsbiting så falmer interessen brått sterkt for cockeren. Dog: jeg skal fortsette å samle inn informasjon før jeg tar en endelig avgjørelse.

Jo, det stemmer :) Kennel West Side Story og Kennel Twin Peaks. Det er jo noe TS kan sjekke opp i. De holder som sagt til litt utenfor Bergen. Min mor kan sterkt anbefale de når det gjelder å avle friske hunder ihvertfall.

Jeg er orientert om disse to og samarbeidet dem imellom. Jeg har tatt kontakt og venter ivrig på svar
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@: jeg har tenkt videre over følgende uttalelse fra den erfarne cockerpersonen

"I tillegg har omtrent alle cockere en periode i unghund-fasen der de har utpreget ressursforsvar, og da er det viktig med en eier som kan håndtere dette slik at det ikke utvikler seg videre."

Kan dette virkelig stemme? I min bok, med noe - men likevel begrensede - erfaring er ressursforsvar delt inn i to typer. Den ene er påført etter uvettig idiothåndtering fra eiere, den andre typen ser jeg for meg at ligger genetisk i arvematerialet. Den sistnevnte typen er alltid tilstede i mindre eller større grad, og må tas hensyn til. Den kan håndteres, men det krever en årvåkenhet fra eier. Er det virkelig slik at ALLE cockere har dette i unghundperioden, og hvis det håndteres riktig forsvinner det uten behov for fortsatt årvåkenhet?

Forstå meg rett: som hundeeier kreves det en bevissthet rundt dyrets atferd, men etter å ha levd med ekstra årvåkenhet mtp samkjønnsaggressivitet og overslagsbiting så falmer interessen brått sterkt for cockeren. Dog: jeg skal fortsette å samle inn informasjon før jeg tar en endelig avgjørelse.

Ja, det er slik hun beskriver dette. Så slik JEG tolker det er der en genetisk basis for et visst ressursforsvar, men at det KAN holdes i tømme gitt en årvåken eier som både bruker hunden aktivt og som vet hvordan man skal håndtere dette fpr å unngå en eksalering.

Det hun også er klar på (er på kurs i helga og det er hun som har kurset) er at cocker IKKE er en selskapshund. Og at de må få brukt seg aktivt for ikke å utvikle negative trekk. Og at grunnen til mye problemer med adferd hos rasen skyldes understimulering - de er ikke i stand til å takle å ikke bli brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at rage-syndromet er en ganske heftig atferdsforstyrrelse som omtrent krever avliving, mulig jeg tar feil. Atale hunder som ikke eier oppdragelse, eller generelt hunder med dårlig gemytt spesielt mtp ressursforsvar, det er noe annet. De klikker ikke med rullegardinen nede slik som 2ne beskriver, de er mer sånn hele tiden i alle utløsende situasjoner. Jeg trodde rage var mer uprovosert. Men nok om det. Det var nytt for meg at det fantes på springer, jeg tenker at det ikke kan være det samme, pga genetikken bak, men igjen - jeg kan ta feil. Likevel tror jeg det evt handler mer om dårlig gemytt/oppdragelse. Har møtt svært få springere med denne problematikken, men noen kan klikke i vinkel når de først klikker, og gå litt over stokk og stein. Greit å ha avklart sånt med oppdretter før man kjøper valp. Det høres også merkelig ut at cockeren skal ha en periode hvor dette kan gjøre seg gjeldende, men hvis spøkelsesalder også er forbigående, så hvorfor ikke..? Jeg kjenner ikke cocker så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at rage-syndromet er en ganske heftig atferdsforstyrrelse som omtrent krever avliving, mulig jeg tar feil. Atale hunder som ikke eier oppdragelse, eller generelt hunder med dårlig gemytt spesielt mtp ressursforsvar, det er noe annet. De klikker ikke med rullegardinen nede slik som 2ne beskriver, de er mer sånn hele tiden i alle utløsende situasjoner. Jeg trodde rage var mer uprovosert. Men nok om det. Det var nytt for meg at det fantes på springer, jeg tenker at det ikke kan være det samme, pga genetikken bak, men igjen - jeg kan ta feil. Likevel tror jeg det evt handler mer om dårlig gemytt/oppdragelse. Har møtt svært få springere med denne problematikken, men noen kan klikke i vinkel når de først klikker, og gå litt over stokk og stein. Greit å ha avklart sånt med oppdretter før man kjøper valp. Det høres også merkelig ut at cockeren skal ha en periode hvor dette kan gjøre seg gjeldende, men hvis spøkelsesalder også er forbigående, så hvorfor ikke..? Jeg kjenner ikke cocker så godt.

Det at springer også kan ha det er ikke så rart, de to rasene har felles opphav.

Jeg tror det er forskjell, slik jeg har oppfattet det, på rage syndrome, som er voldsomme raserianfall omtrent uten forståelig provokasjon, og ressursforsvaret - som beskrevet ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med cocker spaniel er snever, men jeg har kjent tre stk. veldig godt og dem alle hadde ressursforsvar, til tross for erfarne hundeeiere.

Edit: To av dem var fra utstillingslinjer mens den tredje var fra jakt/brukslinjer.

Endret av Th3a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hun også er klar på (er på kurs i helga og det er hun som har kurset) er at cocker IKKE er en selskapshund. Og at de må få brukt seg aktivt for ikke å utvikle negative trekk. Og at grunnen til mye problemer med adferd hos rasen skyldes understimulering - de er ikke i stand til å takle å ikke bli brukt.

Akkurat den unnskyldningen hørtes kjent ut, gitt :) Fra andre selskapsavlede raser/linjer, som opprinnelig var jakthunder, men som i dag bare er litt utrivelige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...