Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Recommended Posts

Skrevet

@

Pelsmengden varierer også innen dual.

Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Pelsstellsmengden kan jeg skrive under på at varierer. Jeg har vært veldig heldig og fått en hund som ikke floker nevneverdig. Det kan gå to måneder mellom hver gang hun børstes, og da tar jeg det ifbm klipp av ører og poter. Noen har hunder som ikke trenger å klippes mer enn to ganger hvert år. Noen har hunder som må børstes flere ganger pr uke. Det varierer veldig. Generelt har vel svart/hvite hunder hatt bedre pels enn de brune, men man finner hunder med god og dårlig pels i begge farger. Hannhunder har generelt mer, og gener har mye å si på den fronten, så det er fullt mulig å velge hunder som potensielt sett bør få en grei pels. Alternativt kan man alltids klippe den ned (sukk), hvis man da ikke ønsker å stille ut. Det tar ca 6 mnd før pelsen vokser ut igjen såpass at hunden kan stilles ut.

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Skrevet

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Skrevet

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Grove= tungt hode, beinstamme. Og som jeg skrev over; de som er grove har ofte mye løs hud. Skjønner godt du ikke likte dette, det gjør ikke jeg heller. :no:

Skrevet

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt :ahappy:

Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttalelser her.. Har selv en jaktcocker tispe som nærmer seg to år, fortsatt ung men veldig lovende. Jeg konkurrerer i lp med henne, og trener jakt og søk i tillegg, og jeg kjenner meg ikke igjen i at de blir for "stressa og høyt flyvende" til å fungere i noe annet enn jakt. Klart individer er ulike, som hos alle andre raser, men jeg har til gode å treffe hunder som er så samla samtidig som de har det utrolige arbeidstrøkket de har, uansett hvilken arbeidsoppgave jeg har sett de i. Mye ligger nok også i treninga, med andre ord hva man har fokus på som trener, hvilke innfallsvinkler og metodevalg man gjør, hvor teknisk dyktig man selv er osv. Men enklere arbeidshunder enn dette skal man lete lenge etter. Som sagt en utrolig bra arbeidskapasitet, bra byttedrift som gjør det lett å finne gode forsterkere samt at de er sosiale og stødige hunder. Men, jeg vil helt klart presisere at working cockeren er en arbeidshund, som jeg definitivt ikke vil anbefale "bare som familiehund", man får veldig mye hund og veldig mye arbeidskapasitet i liten kropp og det er klart at denne kapasiteten må få utløp på en eller annen måte, så kan man velge da om man vil bruke det til noe konstruktivt eller om det dukker opp som stress og vims hos en understimulert hund (Noe som vil skje uansett rase med høy arbeidskapasitet). Jeg legger ned mange treningstimer i uka med variert trening, både fysisk og mental, og opplever da at jeg har en hund med en fantastisk av-og-på-knapp som ikke har noen problemer med å jobbe fokusert og samla, eller å slappe av innendørs.

Vedrørende helse så kan jeg bare snakke for cockeren, da det er disse linjene jeg har satt meg inn i. Og å påstå at hundene kun avles på egenskaper stemmer ikke, det har blitt mye vanligere med grundige helseundersøkelser, inkludert røntging og dna-tester, før hunder går i avl, nettopp fordi man vil at de skal kunne fungere i høy fysisk aktivitet over mange år.

For å nevne noen eksempler på gode arbeidscockere er far til min tispe A-godkjent redningshund i ettersøk, mange fikk vel med seg Mir som var en av ruinsøkshundene NORSAR hadde med seg til Nepal, bombehundgruppa i Oslo har en working cocker (og flere working springere) som søkshund (antar de fleste forstår hvor viktig det er at en bombehund fungerer i jobben sin :ahappy: ). Og så legger jeg ved link til et lite klipp av en cockervalp på ca 4 mnd som sporer, så kan dere dømme selv :innocent:

  • Like 8
Skrevet

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

  • Like 11
Skrevet

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Skrevet

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Egen tråd! ;)

Skrevet

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Dette lover godt???

Skrevet

Egen tråd! ;)

Tror jeg kan love det, men akkurat for øyeblikket har jeg mer enn nok med å håndtere: "uæææh, det er 9 år siden vi sist hadde valp, og jeg husker ingenting"??????

  • Like 3
Skrevet

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, enkelte springerne synes jeg er på vei i samme retning som labrador og aussie. Grove/tunge hunder med mye pels og overdrevne bakbeinsvinkler. Tolket det da slik at de groveste hundene jeg har sett er av utstillingslinjer. :)

Etter litt googling ser jeg at dual linjer har et ganske stort spenn når det kommer til beinstamme, skallebredde, ørelengde, hengeøyner og ikke minst pelslengde. Så da er noe midt på treet å foretrekke for min del :)

Takk for svar begge to! :flowers:

Edit: utdypet litt.

  • Like 2
Skrevet

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett..... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".
At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Skrevet

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett.... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".

At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Skrevet

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Jeg tror ikke du har forstått "smaken" til verken meg eller andre. Så slike kommentarer er ganske unødvendig.

Guest Bølla
Skrevet

Hvordan kan det ha seg at en hund som er utstillingschampion og sporchampion kalles dual champion? Det blir bare for dumt

Skrevet

Hvordan kan det ha seg at en hund som er utstillingschampion og sporchampion kalles dual champion? Det blir bare for dumt

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Guest Bølla
Skrevet

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Skrevet

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunne fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

Lagt til: at ikke alle brukes til begge deler sier seg selv. Det er ikke alle som mener jakt er det viktigste i livet, men har hund av andre grunner.

Guest Bølla
Skrevet

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunen fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Skrevet

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

Guest Bølla
Skrevet

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på jaktprøver, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Skrevet

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Det høres akkurat ut som eksteriøroppdretterene blandt dachsfolk :P De går faktisk rundt og innbilder seg selv at de tar vare på rasenes egenskaper ved å dille seg gjennom noen blodspor (med bikkjer som forøvrig er ubrukelige i jaktsammenheng) Mulig man ser det samme hos springerfolk?? Men i dachsverdenen er ikke det flotte uttrykket "dual purpose" tatt i bruk, da :P (enda...)

  • Like 2
Skrevet

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på en jaktprøve, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Og som tidligere forklart - spekteret er stort. Du får alle varianter inne dual-typen. Fra de som er altfor mye pelsa og "for tunge" til de lettere variantene. Som jeg feks har. Hun har omtrent samme mengde pels som irsk-setteren min.

Usunne individer finner du blandt alle raser uten at de nødvendigvis er beskrivende for rasen som helhet.

Men du ser hva du velger å se om utgangspunktet er at kun de som jakter har hunder som er ok.

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...