Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall timer i bur.


Tomine
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Så lenge jeg orker å høre på at min mor maser på at hunden ikke kan ligge i bilen hehe neida skal svare ordentlig. Først, trives hunden i bilburet? Har den tilgang på vann? Står bilen i skyggen? Har du muligheter til å lufte hunden under vegs? Kan du se til hunden uten å forstyrre den? Hvis ja på alle så kan hunden være der opptil vanlig arbeidsdag. Hvis nei så må du ta det etter hva hunden trives med. Blir det mye folk/mas så har jeg gjerne brukt hunden som gyldig unskyldning for å komme meg vekk og få fem minutter for emg selv med tur på hunden jeg da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Glemte en ting, er det mlighet for at noen kan skremme dem? Da trengs det jo oftere tilsyn. Bor på landet og har grei oversikt hos de jeg parkerer hos. Men blokker får en jo ikke så god oversikt på fellesparkeringer. Så kan da aldri gi et eksakt svar på dette for det er mange faktorer som spiller inn på tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på for min del. Hvor stort er buret ifht hundens str? Hva har man gjort med hunden før man forlater den der(lang tur, kort tur, ingen tur?), hvor ofte er det snakk om og går man evt ut å lufter underveis? Det hender at hundene mine må ligge i bilen kanskje rundt 4 timer. Noen ganger mer. På treningsdager blir det mye bil ifht mengde trening, men jeg går helst en lang tur først, typ et par timer også får de ut å strekke litt på bena minst et par ganger underveis. Det er absolutt lenge nok synes jeg, men vanskelig å komme utenom. Prøver å begrense slikt så mye som mulig,men noen ganger må man å da må hundene bare finne seg i det. Ikke at jeg noen gang har sett indikasjoner på at hunden ser ut til å misstrives, men liker det ikke uansett.

Har jo også hendt seg at man har vært på ukeskurs hvor hundene ikke får bli med inn og må derfor overnatte i bilen, pluss sitte i bilen en del mens man trener når det ikke er vår tur, pluss litt ellers også når vi spiser eller gjør andre ting de ikke kan bli med på. Det synes jeg blir alt for mye og det blir fryktelig slitsom å være meg når hvert ledig øyeblikk brukes til å gå tur e.l. Når man egentlig hadde hatt behov for en pause.

Svaret mitt er vell at det kommer litt an på. Kunne godt ha hatt de i bilen i 3-4 timer en dag, men ikke hver dag fordi jeg skal på besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge synes dere det er greit at hunder venter i bilburet mens eieren er ett annet sted? Feks. På besøk hos venner og familie og hundene kan ikke være med inn? Verken varmt eller kaldt ute selvfølgelig.

PÅ besøk hos venner og familie lar jeg sjelden hundene ligge mer enn 1 time i bilen. Jeg dropper heller å ta dem med hvis det er slik at jeg ikke kan ta dem med inn, ev koble dem ute i hagen el.

På kurs blir det litt annerledes, men der ligger de ikke lenge sammenhengende i bilen. Selv om tiden sammenlagt i løpet av en dag kan bli lang, spesielt hvis man legger til kjøretiden til og fra også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier kommer det veldig an på situasjonen og hva dere har gjort før på dagen. For min del er 3-4 timer greit. Har en hund som trives i bilen (sover stort sett) og bruker ikke bur hjemme. Så totale tid i bur blir liten pr dag.

I sommer skal vi på ukeskurs. Har da valgt å sove i telt med hunden istedenfor å sove inne alene med hunden i bilen. For meg blir det for lenge i bilen å la ham være der hele natten og noe på dagen under treningsøkter osv.

Det vil være individuelt for hver enkelt hund. Jeg ser på min om det har blitt for mye og justerer nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regelmessig, eller en gang i blant? Om det ikke er mulig å ha med hunder inn/bort noe sted så lar jeg dem helst være hjemme, men av og til er de såklart med i bilen av praktiske årsaker (halvveis mellom Oslo og Molde på vei på ferie f.eks...). Jeg har ikke noe problem med å la hundene ligge flere timer i bilen (de gjør jo ofte det når vi kjører også), men om jeg vet at de skal det så får de godt med aktivitet først, og gjerne noe å tygge på. Og vann, såklart. Om dette var noe som forekom ukentlig ville jeg nok funnet en bedre løsning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i flere tilfeller vært nødt å ha hundene med i bil, enten en jobbdag eller liknende. Når belgeren var ung, hadde jeg han med i bilen når jeg jobbet på et sykehjem. Det var en sommerdag, men jeg hadde alle vinduer åpne, bagasjeluken også, god tilgang på vann og bilen plassert i skyggen på baksiden av sykehjemmet. Men grunnet at hunden bjeffet, ble politiet tilkalt. Jeg var nede omtrent hver 2 time for å lufte og se til hunden, og traff da på politiet :)

De kunne ikke annet enn å konstatere at hunden hadde det vel og bra :) Ble ikke skremt av den gangen, da jeg tok alle mine forhåndsregler, og mine kollegaer mente noen andre på huset likte å sladre. Ser jo den, når hunden bjeffer litt når den ligger i bilen.

Nå ligger begge mine og slapper av, ingen lyd eller noe.

Så jeg tar dem med når det er mulig og tar alle forhåndsregler og tilpasninger. Derav ser jeg ingen grunn til at de ikke, en gang i blant kan ligge i bilen en arbeidsdag. Det er jo heller sjeldent at det blir nå for tiden. Nå tar jeg de heller med inn på jobb ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hundene mine er ofte med i bil og ligger fire timer uten å bry seg det spett. Pluss kjøring til og fra jobb.

Går fra de i diverse parkeringshus i Oslo og aldri opplevd at de blir skremt etc. Som regel lurer de på hvorfor jeg kommer og vekker de..... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det kommer an på om hunden trives der eller ikke.

Min hund elsker å sove i bilburet sitt, så jeg kunne glatt hatt henne der i 3-4 timer. Men ikke hver dag. Og siden det kun er i bilen hun er i bur, så følger jeg at jeg har litt å gå på om det skulle bli ekstra lenge (hun har måttet overnatte i bilburet en gang).

Foretrekker ofte å ha henne med på ting i helger og på ettermiddager og ha henne i bilen og eventuelt lufte om det blir lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...