Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor høy forsikringssum bør man forsikre med?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg byttet nylig forsikringsselskap, men lurer litt på hva som er vanlig å oppgi på ønsket forsikringssum? Hunden har en markedsverdi på 20.000, og dette ble jo oppgitt under "Forsikringssum ved død eller tap".

:) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke livsforsikring på mine, men veterinærforsikring. Den har jeg satt til "midt på treet". Når en livsforsikrer, som vel er det du spør om, er det vanlig å bruke valpepris eller "markedsverdi" (ullent begrep, er knertis feks verdt mer nå som champion i to land enn da hun var valp og uhildet?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kynisk at jeg har tenkt at livsforsikringen liksom skal dekke en ny hund dersom denne dør, jeg :P Så har satt den til valpepris.

Vetrinærforsikringen har jeg valgt det alternativet i midten, ikke den minste summen og ikke den høyeste. Det kommer vel litt an på hvor syk du "forventer" at hunden kan bli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har livsforsikring til 8000 per hund her. Grunnen er jo at om en av de skal dø, har jeg da endel penger til en ny valp (valpepris for min rase er litt mer, men resten skal jeg kunne skrape sammen). Syns det høres fælt ut, men skjer det er jeg sikker på jeg ønsker å kjøpe en ny valp, og da er de pengene veldig greie å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke livsforsikring egentlig dyrere enn å selv legge av et par hundrelapper i mnd? Om ikke annet så har man jo en del sparepenger om hunden ikke dør tidlig, om man sparer selv, mens har man livsforsikring så er jo det penger som er forsvunnet om man (forhåpentligvis) ikke har brukt forsikringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 20.000 nå, men ser at jeg må betale over 1.000 kroner ekstra i året for å endre veterinær til 30.000.. Bør jeg endre eller holder det at jeg har 20.000 og penger på bok? Han er jo ikke høy risiko for å skades (verken bruks-, jakt- eller tjenestehund) og siden det er en hann kommer det jo aldri utgifter mht. keisersnitt, livmorsbetennelse etc.

Utenom en bittskade i fjor (lekeslossing med annen hund) og trekking av to døde tenner så har han ikke vært syk. Begge disse tilfellene kom på under 4.000 hver, ikke voldsomt det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 20.000 nå, men ser at jeg må betale over 1.000 kroner ekstra i året for å endre veterinær til 30.000.. Bør jeg endre eller holder det at jeg har 20.000 og penger på bok? Han er jo ikke høy risiko for å skades (verken bruks-, jakt- eller tjenestehund) og siden det er en hann kommer det jo aldri utgifter mht. keisersnitt, livmorsbetennelse etc.

Utenom en bittskade i fjor (lekeslossing med annen hund) og trekking av to døde tenner så har han ikke vært syk. Begge disse tilfellene kom på under 4.000 hver, ikke voldsomt det heller.

Er det en rase som sjeldent har problemer? Hd, aa, patella, allergi/hudproblemer, tannproblemer eller andre kroppslige plager? Evt noen type slitasje/skader som er vanlig på rasen uten at de brukes hardt e.l. feks korsbånd eller slike ting? Mye som kan skje selv om hunden ikke bruks, jakt eller tjenestehund. Hva om han blir angrepet av en annen hund? Det kan raskt bli skader på en liten hund osv. Jeg ville hatt ekstra å gå på, for det er jo gjerne det som blir kjempedyrt man har mest behov til hjelp for. Behandling i seg selv kan bli dyrt ved engangstilfeller, men det som virkelig kan bli dyrt er om det er noe som krever gjentatt behandling, evt rehab og medisiner, men det er vell gjerne en tilleggsforsikring. Skal du spare penger ville jeg heller tatt vekk livsforsikringen og satt de pengene det koster ekstra på en sparekonto. Livsforsikring er tross alt mindre viktig enn å ha råd til å behandle hunden om uhellet er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kynisk at jeg har tenkt at livsforsikringen liksom skal dekke en ny hund dersom denne dør, jeg :P Så har satt den til valpepris.

Vetrinærforsikringen har jeg valgt det alternativet i midten, ikke den minste summen og ikke den høyeste. Det kommer vel litt an på hvor syk du "forventer" at hunden kan bli?

Jeg har samme som deg.

Angående om det er verdt det med livsforsikring så spørs jo det hvor lenge hunden lever. Ekkel tanke, men noen mister man dessverre så alt for tidlig av ulike årsaker, og da har man kanskje ikke spart opp nok. Da er det greit å ha livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har 50.000,- i veterinærforsikring

Liv: 15000, på den ene. Ikke på den andre. Hvorfor jeg egentlig har livsforsikring vet jeg ikke, tror jeg skal si den opp.

Rehabilitering: 5000.

Medisin: 3000, på den største, ikke på den minste.

Det viktigste for min del, er veterinærforsikring, og rehabilitering. Medisin er heller ikke så dumt, om man plutselig havner opp i medisiner dyret trenger å gå på resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har 20.000 nå, men ser at jeg må betale over 1.000 kroner ekstra i året for å endre veterinær til 30.000.. Bør jeg endre eller holder det at jeg har 20.000 og penger på bok? Han er jo ikke høy risiko for å skades (verken bruks-, jakt- eller tjenestehund) og siden det er en hann kommer det jo aldri utgifter mht. keisersnitt, livmorsbetennelse etc.

Utenom en bittskade i fjor (lekeslossing med annen hund) og trekking av to døde tenner så har han ikke vært syk. Begge disse tilfellene kom på under 4.000 hver, ikke voldsomt det heller.

En mops blir vel med ganske stor sannsynligvis syk i løpet av sitt liv? 20 000 dekker ca et døgn på en klinikk og 1/2-1/3 av en avansert operasjon. Jeg har aldri skutt hundene mine, men det kan jo godt hende setterne får noen hagl her og der. Men de største utgiftene kommer nok med sykdommer, ikke småskader fra helt normal aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri brukt penger på livsforsikring. Dør hunden, selv hvis den er for ung til at jeg har spart opp en hel kjøpesum, så vil det gå minst et par måneder før jeg orker å se meg om etter ny hund. Så skal man finne oppdretter og kull, og vente til valpene er leveringsklare. 4-6 mnd er et minimum av tid mellom død og ny valp. På den tiden klarer jeg å skaffe pengene, spesielt hvis jeg allerede har spart en tusenlapp eller to i løpet av forrige hund sin livstid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...