Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting - varighet


Eloise
 Share

Recommended Posts

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hvem, er vesentlig. Mine valper har stort sett sluttet å bite i folk mellom 4 og 5 mnd alder. Den jeg hadde som holdt på lengst var ca 6 mnd før han sluttet å bite etter hender og achilles-sener...

Kluet er å avlede. Med store tyggebein som varer lenge, med kong fyllt med frossen vom, med leker osv. Og rett og slett sette valpen bort når den bare er krakilsk.

Men de fleste valpene har plaget vettet av de andre voksne hundene i huset til de er 9 - 11 mnd gamle, litt avhengig av når den voksne hunden sier fra om at nok er nok. DET varierer veldig fra hund til hund. Av de to voksne jeg har nå sa frk Dachs fra helt fra starten at hun ikke tålte tull og slinger i valsen, så hun har aldri blitt plaget av "Trollet". Setteren derimot er irriterende tolmodig og der henger Trollet i hals og ører ennå, i en alder av 8 mnd. Jeg bare venter på at hun skal eksplodere.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på hundetrening, og da var det en som fortalte at valpen hans bet så mye, og jeg har tenkt litt på det der. Mine valper har aldri vært ekstreme på biting på folk, de har heller tatt for seg av møblene. :P

Valpen hans er veldig bitete på den voksne hunden hans, og den voksne er kanskje litt for tålmodig. Valpen blir også veldig hyper, og da biter den i hender og bukseben. Den biter også mye dersom han holder den på fanget for å roe den ned. Nå er den 5 mnd, så midt i tannfellingen, men jeg lurte på hvor lenge dere mener det er normalt at en valp biter?

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg ble nysgjerrig. Har lite erfaring på området selv, nemlig, og stakkaren virket så rådvill. Hvis noen har tips jeg kan videreføre, så kom med dem!

Plage de voksne gjør "valpen" her også(7 mnd), så lenge hun ikke får beskjed av de om å slutte. Hun kan også nafse etter meg, når hun tror vi leker, noe hun som regel alltid tror samme om jeg er sint, lei eller glad :P

Ingen av mine tidligere valper har egentlig holdt på slik du beskriver og jeg vet ikke om det er det som er valpebiting i min verden. Jeg tenker vell mer på valpebiting som hunder som henger i klær, hender eller andre ting uten at de er overtrøtte, stressa e.l. De gjør det bare fordi de ikke har lært noe annet og tror slikt er ok. En hund som er stresset/overtrøtt derimot kan jo fort bli litt som det du beskriver uavhengig av alder.

Hundene i mellom så er det nok helt normalt, spesielt om den bor med en annen hund som er veldig tålmodig, men sånn ifht resten av det du beskriver så vil ihvertfall jeg si at det er noe annet enn valpebiting som er problemet. Om det er bare generelt stress, understimulert, overstimulert, feilstimulert eller hva annet er vanskelig å si med så lite info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På meg virket det som stress. Etter vi ble kjent fikk jeg meg nemlig også noen valpetenner i fingrene! "Nå koker det over i hodet"-biting så det ut som. Eier fortalte at han brukte å avlede med leker og andre tyggeting, men det sjelden hjalp. Han prøvde også å ignorere/overse. Hvis han derimot prøvde å roe valpen ned på fanget, så ble det alltid biting i hender før valpen til slutt ga seg over.

Den var helt klar hyper, men ikke mer enn jeg er vant med på valper. Jeg har kanskje ganske høy terskel for hva som er normal på det området. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet lenge med valpebiting på Nico. Lenge. Tror hun var over 8 mnd før det ble helt slutt, men hun kan fortsatt bite litt i klær.

Metodene som har vært bombesikre på tidligere hunder fungerte ikke så vi gikk over til å sprute vann hvis hun ikke ga seg ved beskjed.

Noen hunder er bare litt mer på det området der.

Til gjengjeld har hun aldri ødelagt noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min på 7 mnd synes det er veldig festlig å klype meg i leggene når vi går tur.Ellers er hun i en periode hvor det å bite i båndet også er utrolig gøy. Hvis vi leker,og hun blir veldig gira,så vil hun gjerne bite litt i hendene mine.Jeg bruker ignoreringsmetoden,eller gir beskjed om å kutte ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn "kosebiting" i hånden har jeg hatt på to voksne hunder. Den ene retriever. Husker ikke hvor lenge han valpebet og tygget sko og sånt, men andre gav seg vel rundt halvåret, med noen glipper innimellom. Cavaliervalpen bet KUN på den andre hunden, og aldri i meg eller poden, eller tingene våre. Lapphundvalpen har vært den verste krokodillen synes jeg, der hun har hengt i buksebeina mine som om det var mondiotrening, men hun har i stor grad gitt seg nå, i en alder av 15 uker. Tygger såvidt på sofaen innimellom, men ellers holder hun seg til tyggebein, lekene sine, løse tekstiler i bevegelse (mopp, håndklær, klesvask) og kosebiting i hånden. Hun var ram på ferske neser og ører de første ukene, og bet kjæresten til blods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxervalpen min på 4,5 mnd kan fortsatt bite. Hvis han gjør det fordi han er overtrøtt og stresset så hjelper det å bare tvangsholde han litt eller å forlate han.
Men han syns det er veldig morsomt å ta tærne mine i munnen og kjenne hvor mye trykk han kan lage før det er vondt for meg :o Han kosebiter på et vis, men så kan han tøye strikken og bite litt og litt mer inntil jeg sier stopp. :) Men det er jo nesten bare koselig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jeg har vært heldig med mine egne! Valpebiting var slutt etter max 12 uker på dem. Spennende å se hvor store forskjeller det er på hunder.

Dere som har hatt valper som har vært veldig glad i å bite, selv etter tannfellingen, hvordan ble disse som voksne? Har de vært litt uvørne med munnbruk i voksen alder? Da mener jeg ikke biting, men om de rett og slett har vært litt uforsiktige i lek eller når de skal ta i mot godbit og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...