Gå til innhold
Hundesonen.no

Ca de bou


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner for så vidt ikke rasen. Bare hørt fra canariofolk som har prøvd seg med dem. At de er veldig trivelige og enkle hunder, men med så mye helseproblemer, at vedkommende gav opp rasen. Når det kommer fra folk med DC, sier det vel sitt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har hørt om rasen er at de få oppdretterne her i Norge er frekk nok til å avle på HD grad E og avler i vilden sky siden de er de eneste her til lands med rasen. Har en venninne som hadde lagt av valp, men ombestemte seg raskt når hun fikk vite helsestatus og ryktet til denne oppdretteren. Import tror jeg er det ebeste smarte ved denne rasen. De er uffattelig fine hunder, og skal ikke være stor heller i forhold til canario/rottweiler o.l. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med import er jo bedre da det finnes minimalt med ca de bou i Norge. At man finner gode hunder i utlandet er jo ikke en sikkerhet uten sjekk, men det finnes jo flere valg der enn her. Jeg vet hvertfall utifra det min venninne som hadde reservert seg valp fra en oppdretter her i Norge har sagt, og fikk vite at valpens mor hadde HD grad E. Dette la hun ikke merke til før etter hun hadde vært på besøk ett par ganger at moren var veldig skrøpelig til bein og oppdretter fortalte at hun hadde importert henne nylig og satt valper på henne. Kort tid før hun hentet henne hadde hun tispen nettopp hatt ett valpekull.

Må legge til at dette har min venninne fått bevis for når hun spurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er 200 registerte i Norge så begynner jo rasen å bli nevneverdig, da.

Om de ikke helsetestes i utlandet heller så hjelper det vel lite å importere. Men fine hunder... så litt på den da vi skulle ha nr 2, men jeg er for pysete til å gå for en sjelden rase.

200 registrerte gjelder ikke bare dem som bor og er født i Norge, men også hunder som får sendt inn stamtavle for å kunne stilles på NKK-utstillinger, bare for å presisere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS (med samboer) har vell erfaring og planlagt import av deres hunder, så det burde vell gå fint i demme sammenhengen også, regner jeg med? :)

Utlandet byr vell på flere oppdrettere enn Norge, så om man leter etter nåla i høystakken med helsetestede hunder, så burde vell det også finnes. Jeg har kun møtt Pippa til Soppen, hun er dritkul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min bedre halvdel er generelt skeptisk til norske oppdrettere så tviler på at det blir norsk hund uansett rase.

Men synd det er såpass mye helseproblemer på en såpass liten rase.

Å kjøpe en hund etter foreldre med HD er ikke aktuelt uansett Norge eller utlandet

Men hvordan er det å bo med en? @SoppenCamilla

Man skal være forsiktig i det store utland, og. Det er visstnok en del fri-hofter som er kjøpt og betalt, etter hva jeg har forstått (uten at jeg har noe bevis for dette).

Å bo med en er helt greit. Jeg har plutselig fått problemer med å ha to hunder sammen, etter at de hadde bodd sammen uten problemer i to år. Jeg aner ikke hva som skjedde. Men jeg er litt farga av dette, for det er slitsomt å få en hverdag der man til enhver tid må passe på å skille hundene så de ikke er alene sammen.

Før det, så var det fantastisk. Jeg skal prøve å gi svaret mitt mest mulig ut fra det.

Pippa er en veldig glad og energisk hund. Hun er alltid med om det skjer noe, men om det ikke skjer noe, så finner du henne opp ned i senga. Hun vokter litt, men alle ute i verden er potensielt nye bestekamerater, og hun er over gjennomsnittet glad i andre mennesker. Andre hunder er heller ikke noe problem, der også er de fleste potensielle bestekamerater, noe som merkes om det er lenge siden vi har møtt andre på turene våre. Vi har katt, noe som ikke er et problem, og det har heller aldri vært noe problem å ha henne med til Toril, og hennes katter. :) Jeg liker veldig godt størrelsen! Pippa er ei litt lita tispe, men jeg syns det er helt perfekt. Ikke så stor at det er noe problem å ha henne med over alt, og ikke så liten at du må passe på å ikke tråkke på henne. :P Det er heller ikke en rase som du må parkere om det blir for varmt. Hun er med på alt, uansett (selvsagt med forbehold, men tenker på sammenlignet med feks bullmastiff). Har inntrykk av at det generelt er lite jakt i dem (som i at de holder seg i nærheten og er ikke noe vanskelig å kalle inn på tur feks). Pippa har aldri stukket av for å jakte på noe, og hun er ekstremt lett å avbryte med stemmen, om jeg blir paranoid for at hun driver med noe. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soppen som bor med en spesifiserte jo dette med mentalitet, så jeg føler ikke at man er garantert en bra hund bare fordi foreldra i Romania er A/0-røntget foran og bak...

(Skreiv jeg før Soppen posta sitt innlegg, så ja :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...