Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cita er snart 13 år gammel, og er stiv i bakparten grunnet spondylose. Hun er mye dårligere muskulert i bakparten ift resten av kroppen, og spesielt i høyre lårmuskulatur (denne siden er mer smertefull enn den andre).

Hun er nå satt på smertestillende i en ukes tid for å se om det har noe effekt på henne eller ikke (hun er ikke typen til å si fra om hun har vondt, så jeg prøver å se om hun blir en "helt ny hund", eller om hun fortsetter med å være sprek, men stiv).

Nå ønsker jeg gjerne forslag til øvelser som kan styrke opp bakparten hennes. Hva med rygging, for eksempel? Hun er flink på å rygge under fri ved fot, men siden hun er pensjonert som lydighetshund så har vi ikke gjort mye av dette de siste årene.

Hva med å sitte bamse? Er dette bra eller dårlig som øvelse når hun har forkalkninger? Hun sitter gjerne bamse i flere minutter, men igjen, jeg vet ikke om det er smertefullt for henne eller ikke. Hun er så glad i mat at hun gjør alt man ber henne om på tross av smerte.

Vi går mye turer, men dette er mest på gangstier. Jeg tror jeg med fordel kan dra henne ut på mer ulendt terreng, men tar imot flere forslag med glede :)

Har dere eventuelt forslag til behandlinger som kan hjelpe? Laser? Kiropraktor?

Skrevet

vanntredemølle ville jeg tatt hun med i. Pi fikk veldig god nytte av det og hun mistet en del muskler i bakparten og prøvde å avlaste osv, men fikk bygd det opp med vanntredemøllen

Skrevet

Her er noen videoer som viser stabiliserende øvelser. Brukt noen av disse på min hund og synes han har fått bedre kontroll over kroppen og blitt sterkere av dem.
Trener de lett nå også som han går på høye doser kortison for å forsøke å unngå muskeltap...

https://www.youtube.com/watch?v=WlY4t3MnQdg

https://www.youtube.com/watch?v=e-eywONmE2g

Skrevet

Jeg veit at jeg trekker fram turer i ulendt skogsterreng som svaret på all muskelbygging, men det er virkelig helt uovertruffent. :D Om du finner de skogsområdene som har sånne mosegrodder tuer det gror blåbær på om høsten, er dette perfekt. Cita kan da vandre rundt på dem, og få fjærende underlag samtidig som hun må jobbe med baken for å komme seg opp og bort. Hun må også balansere (som på en sånn ball) og bruke styrke.

  • Like 3
Skrevet

Balansebrett/ball, vanntredemølle og vibragulv ville jeg ha jobbet med I tillegg til turer i ulendt terreng.

Nest siste vinteren labbisen levde var skrekkelig kald så da fikk hun 5 x på vibragulv og ble en "ny hund" :)

Skrevet

Men er det ikke ganske så begrenset hvor mye man kan trene opp muskler på en så gammel hund? De utvikler jo muskelsvinn, noe som er en ganske naturlig utvikling etterhvert som de eldes.
Vil ikke smertelindring være det mest naturlige å bruke? Selvsagt med håp om god virkning.

Skrevet

Men er det ikke ganske så begrenset hvor mye man kan trene opp muskler på en så gammel hund? De utvikler jo muskelsvinn, noe som er en ganske naturlig utvikling etterhvert som de eldes.

Vil ikke smertelindring være det mest naturlige å bruke? Selvsagt med håp om god virkning.

Muskler blir mindre ved alderdom, men det som gjør det største utslaget er inaktivitet. Aktivitetsnivået går ned ved alder og det taes også mer hensyn til hunden, dermed mindre muskelmasse.

Skrevet

Vibragulv og vanntredemølle er veldig bra. Jeg gikk også mye i kupert terreng, og gjerne på strand. Du kan også sikk sakke opp feks hoppbakker.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg går mye i ulendt terreng med min, i starten løp han på tredemølle i vann, balanserte på ball, og gjorde masse øvelser for å sksape støttemuskler. Han får kommentarer på at han har god muskulatur i bakparten, så jeg har god tro på at ulendt terreng er bra.

Skrevet

Jeg veit at jeg trekker fram turer i ulendt skogsterreng som svaret på all muskelbygging, men det er virkelig helt uovertruffent. :D Om du finner de skogsområdene som har sånne mosegrodder tuer det gror blåbær på om høsten, er dette perfekt. Cita kan da vandre rundt på dem, og få fjærende underlag samtidig som hun må jobbe med baken for å komme seg opp og bort. Hun må også balansere (som på en sånn ball) og bruke styrke.

Enig!

Oppdretteren til Tidi har mye fokus på å trene opp ryggmusklene til hunden og hun anbefaler skritting i ulendt terreng, altså, ikke la hunden løpe eller trave, da bruker de ikke rygg musklene godt nok (det samme anbefalte veterinæren og kiropraktoren meg å gjøre med Blondie også som har skeivt bekken og smerter i hofter og delvis rygg pga dette). I tillegg kan man trene kavalett trening som man gjør med hester. Trave eller skritte over bommer. Jeg har brukt en stige som ligger på bakken.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...