Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det bare meg som (nå som jeg er invitert i en) frykter at jeg må sitte der og spise sjokoladebæsj ut av en bleie, gjette centimetermål på magen og kle på en dokke i blinde? :ike::babybanana:

Kjenner at jeg sliter litt med å motivere meg til å være engasjert i eventuelle aktiviteter fordi jeg har ganske liten interesse av selve graviditeten og hvor mange kg en nyfødt veier (og generelt barn, bortsett fra de jeg er godt kjent med over tid). Drar selvfølgelig fordi det uansett er hyggelig å se venninna mi og for at hun skal få en fin kveld, men.. dette er veeeeldig amerikansk og litt fjasete syns jeg :icon_redface: .

Forventes det forresten gave både da og når den er født? Det er vel kanskje litt opp til en selv antar jeg?

  • Like 1
Skrevet

Har ikke vært fult så ille på de jeg har vært på ihvertfall. Noen (normale) kaker, noe god, men enkel mat, gaver og evt en quiz ang mor og graviditet helt uhøytidlig, skrive opp hva vi tipper at barnet veier og måler når det er født, men aller mest bare kos, hygge og skravling :) Tror ikke jeg kjøper noen ny gave til når barnet er født for min del ihvertfall. La nok i babyshower gaven til at jeg synes det er bra. Og det er vell liksom derfor man har babyshower, for å feire og gi gaver (i tillegg til å ta del i det hele selvsagt).

  • Like 1
Skrevet

Det trenger ikke å være kjipt eller kleint, det kan være kjempekos! Eller det kan være kleint, hehe, alt ettersom hvor kjipe de som arrangerer er :P Da venninnene mine arrangerte det for meg, var det superkos!

Ang gaver så er min erfaring at gavene man får FØR babyen er førdt, legger man mye mer merke til enn etter babyen er født. Etter babyen er der, kan ingen gave måle seg uansett, og fokuset er så snevert at gaver kan bli litt "glemt". Gavene før er mye lettere å verdsette. Så nei, trener ikke å gi gave senere om man ikke har veldig lyst. Ingen regel på det der. Da jeg fikk lillemann var det både folk som gav gave før og etter, og noen som bare gav gave før.

  • Like 1
Skrevet

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Skrevet

En babydusj er en miniatyrdusj for babyer :ermm:

En baby shower er derimot et amerikansk fenomen som jeg regner med folk tolker fritt som de vil. Jeg synes det er litt harry, men samtidig må det jo være utrolig kjekt å få masse utstyr gratis :P

Skrevet

Da Ane skulle ha Jesper, trommet en venninne sammen noen flere venninner og Ia og de hadde det kjempekoselig. @Pim kom helt fra Trondheim, tror jeg. Selvfølgelig holder det i lange baner med en gave da. Dessuten er ofte den lille familien sliten etter fødsel og med en nyfødt man ikke vet opp og ned på, så når barselvisitten er gjort unna på forhånd, haster det ikke så skrekkelig å komme på besøk etterpå :) Det er en av de amerikanske tradisjonene jeg faktisk syns er litt hyggelige, men vi kan jo erstatte en del av glammen og tøyset med lusekofte og traust kaffeslabras, så det ikke blir så harry og ukomfortabelt for oss :P

  • Like 4
Skrevet

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Jepp, sånn har fokuset vært på de jeg har deltatt på også. At venninnene vil lage en koselig sammenkomst med vordende mor, fordi man er smertelig klar over at det ikke nødvendigvis er enkelt å få til etter babyen kommer til verden. Vi har hatt litt mat, litt kaker, og noen gaver til baby - men slett ikke store greier. Mine venninner hadde fiksa en felles liten gave til showeren, og hadde egne barselgaver senere.

Har aldri vært med på hverken kleine leker eller ulekker servering :teehe:

Skrevet

Jeg har kun vært i én baby shower, og da ga jeg gaven (et teppe jeg hadde strikket) da og ikke da babyen ble født. Jeg er ikke så veldig begeistret for fenomenet, men går gjerne i åtte baby showers om jeg slipper unna ett utdrikningslag :P Men det er nå kanskje bare jeg som er litt rar :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...