Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det bare meg som (nå som jeg er invitert i en) frykter at jeg må sitte der og spise sjokoladebæsj ut av en bleie, gjette centimetermål på magen og kle på en dokke i blinde? :ike::babybanana:

Kjenner at jeg sliter litt med å motivere meg til å være engasjert i eventuelle aktiviteter fordi jeg har ganske liten interesse av selve graviditeten og hvor mange kg en nyfødt veier (og generelt barn, bortsett fra de jeg er godt kjent med over tid). Drar selvfølgelig fordi det uansett er hyggelig å se venninna mi og for at hun skal få en fin kveld, men.. dette er veeeeldig amerikansk og litt fjasete syns jeg :icon_redface: .

Forventes det forresten gave både da og når den er født? Det er vel kanskje litt opp til en selv antar jeg?

  • Like 1
Skrevet

Har ikke vært fult så ille på de jeg har vært på ihvertfall. Noen (normale) kaker, noe god, men enkel mat, gaver og evt en quiz ang mor og graviditet helt uhøytidlig, skrive opp hva vi tipper at barnet veier og måler når det er født, men aller mest bare kos, hygge og skravling :) Tror ikke jeg kjøper noen ny gave til når barnet er født for min del ihvertfall. La nok i babyshower gaven til at jeg synes det er bra. Og det er vell liksom derfor man har babyshower, for å feire og gi gaver (i tillegg til å ta del i det hele selvsagt).

  • Like 1
Skrevet

Det trenger ikke å være kjipt eller kleint, det kan være kjempekos! Eller det kan være kleint, hehe, alt ettersom hvor kjipe de som arrangerer er :P Da venninnene mine arrangerte det for meg, var det superkos!

Ang gaver så er min erfaring at gavene man får FØR babyen er førdt, legger man mye mer merke til enn etter babyen er født. Etter babyen er der, kan ingen gave måle seg uansett, og fokuset er så snevert at gaver kan bli litt "glemt". Gavene før er mye lettere å verdsette. Så nei, trener ikke å gi gave senere om man ikke har veldig lyst. Ingen regel på det der. Da jeg fikk lillemann var det både folk som gav gave før og etter, og noen som bare gav gave før.

  • Like 1
Skrevet

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Skrevet

En babydusj er en miniatyrdusj for babyer :ermm:

En baby shower er derimot et amerikansk fenomen som jeg regner med folk tolker fritt som de vil. Jeg synes det er litt harry, men samtidig må det jo være utrolig kjekt å få masse utstyr gratis :P

Skrevet

Da Ane skulle ha Jesper, trommet en venninne sammen noen flere venninner og Ia og de hadde det kjempekoselig. @Pim kom helt fra Trondheim, tror jeg. Selvfølgelig holder det i lange baner med en gave da. Dessuten er ofte den lille familien sliten etter fødsel og med en nyfødt man ikke vet opp og ned på, så når barselvisitten er gjort unna på forhånd, haster det ikke så skrekkelig å komme på besøk etterpå :) Det er en av de amerikanske tradisjonene jeg faktisk syns er litt hyggelige, men vi kan jo erstatte en del av glammen og tøyset med lusekofte og traust kaffeslabras, så det ikke blir så harry og ukomfortabelt for oss :P

  • Like 4
Skrevet

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Jepp, sånn har fokuset vært på de jeg har deltatt på også. At venninnene vil lage en koselig sammenkomst med vordende mor, fordi man er smertelig klar over at det ikke nødvendigvis er enkelt å få til etter babyen kommer til verden. Vi har hatt litt mat, litt kaker, og noen gaver til baby - men slett ikke store greier. Mine venninner hadde fiksa en felles liten gave til showeren, og hadde egne barselgaver senere.

Har aldri vært med på hverken kleine leker eller ulekker servering :teehe:

Skrevet

Jeg har kun vært i én baby shower, og da ga jeg gaven (et teppe jeg hadde strikket) da og ikke da babyen ble født. Jeg er ikke så veldig begeistret for fenomenet, men går gjerne i åtte baby showers om jeg slipper unna ett utdrikningslag :P Men det er nå kanskje bare jeg som er litt rar :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...