Gå til innhold
Hundesonen.no

Fenomenet babydusj


Mirai
 Share

Recommended Posts

Er det bare meg som (nå som jeg er invitert i en) frykter at jeg må sitte der og spise sjokoladebæsj ut av en bleie, gjette centimetermål på magen og kle på en dokke i blinde? :ike::babybanana:

Kjenner at jeg sliter litt med å motivere meg til å være engasjert i eventuelle aktiviteter fordi jeg har ganske liten interesse av selve graviditeten og hvor mange kg en nyfødt veier (og generelt barn, bortsett fra de jeg er godt kjent med over tid). Drar selvfølgelig fordi det uansett er hyggelig å se venninna mi og for at hun skal få en fin kveld, men.. dette er veeeeldig amerikansk og litt fjasete syns jeg :icon_redface: .

Forventes det forresten gave både da og når den er født? Det er vel kanskje litt opp til en selv antar jeg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært fult så ille på de jeg har vært på ihvertfall. Noen (normale) kaker, noe god, men enkel mat, gaver og evt en quiz ang mor og graviditet helt uhøytidlig, skrive opp hva vi tipper at barnet veier og måler når det er født, men aller mest bare kos, hygge og skravling :) Tror ikke jeg kjøper noen ny gave til når barnet er født for min del ihvertfall. La nok i babyshower gaven til at jeg synes det er bra. Og det er vell liksom derfor man har babyshower, for å feire og gi gaver (i tillegg til å ta del i det hele selvsagt).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke å være kjipt eller kleint, det kan være kjempekos! Eller det kan være kleint, hehe, alt ettersom hvor kjipe de som arrangerer er :P Da venninnene mine arrangerte det for meg, var det superkos!

Ang gaver så er min erfaring at gavene man får FØR babyen er førdt, legger man mye mer merke til enn etter babyen er født. Etter babyen er der, kan ingen gave måle seg uansett, og fokuset er så snevert at gaver kan bli litt "glemt". Gavene før er mye lettere å verdsette. Så nei, trener ikke å gi gave senere om man ikke har veldig lyst. Ingen regel på det der. Da jeg fikk lillemann var det både folk som gav gave før og etter, og noen som bare gav gave før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En babydusj er en miniatyrdusj for babyer :ermm:

En baby shower er derimot et amerikansk fenomen som jeg regner med folk tolker fritt som de vil. Jeg synes det er litt harry, men samtidig må det jo være utrolig kjekt å få masse utstyr gratis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Ane skulle ha Jesper, trommet en venninne sammen noen flere venninner og Ia og de hadde det kjempekoselig. @Pim kom helt fra Trondheim, tror jeg. Selvfølgelig holder det i lange baner med en gave da. Dessuten er ofte den lille familien sliten etter fødsel og med en nyfødt man ikke vet opp og ned på, så når barselvisitten er gjort unna på forhånd, haster det ikke så skrekkelig å komme på besøk etterpå :) Det er en av de amerikanske tradisjonene jeg faktisk syns er litt hyggelige, men vi kan jo erstatte en del av glammen og tøyset med lusekofte og traust kaffeslabras, så det ikke blir så harry og ukomfortabelt for oss :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Jepp, sånn har fokuset vært på de jeg har deltatt på også. At venninnene vil lage en koselig sammenkomst med vordende mor, fordi man er smertelig klar over at det ikke nødvendigvis er enkelt å få til etter babyen kommer til verden. Vi har hatt litt mat, litt kaker, og noen gaver til baby - men slett ikke store greier. Mine venninner hadde fiksa en felles liten gave til showeren, og hadde egne barselgaver senere.

Har aldri vært med på hverken kleine leker eller ulekker servering :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun vært i én baby shower, og da ga jeg gaven (et teppe jeg hadde strikket) da og ikke da babyen ble født. Jeg er ikke så veldig begeistret for fenomenet, men går gjerne i åtte baby showers om jeg slipper unna ett utdrikningslag :P Men det er nå kanskje bare jeg som er litt rar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...