Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det bare meg som (nå som jeg er invitert i en) frykter at jeg må sitte der og spise sjokoladebæsj ut av en bleie, gjette centimetermål på magen og kle på en dokke i blinde? :ike::babybanana:

Kjenner at jeg sliter litt med å motivere meg til å være engasjert i eventuelle aktiviteter fordi jeg har ganske liten interesse av selve graviditeten og hvor mange kg en nyfødt veier (og generelt barn, bortsett fra de jeg er godt kjent med over tid). Drar selvfølgelig fordi det uansett er hyggelig å se venninna mi og for at hun skal få en fin kveld, men.. dette er veeeeldig amerikansk og litt fjasete syns jeg :icon_redface: .

Forventes det forresten gave både da og når den er født? Det er vel kanskje litt opp til en selv antar jeg?

  • Like 1
Skrevet

Har ikke vært fult så ille på de jeg har vært på ihvertfall. Noen (normale) kaker, noe god, men enkel mat, gaver og evt en quiz ang mor og graviditet helt uhøytidlig, skrive opp hva vi tipper at barnet veier og måler når det er født, men aller mest bare kos, hygge og skravling :) Tror ikke jeg kjøper noen ny gave til når barnet er født for min del ihvertfall. La nok i babyshower gaven til at jeg synes det er bra. Og det er vell liksom derfor man har babyshower, for å feire og gi gaver (i tillegg til å ta del i det hele selvsagt).

  • Like 1
Skrevet

Det trenger ikke å være kjipt eller kleint, det kan være kjempekos! Eller det kan være kleint, hehe, alt ettersom hvor kjipe de som arrangerer er :P Da venninnene mine arrangerte det for meg, var det superkos!

Ang gaver så er min erfaring at gavene man får FØR babyen er førdt, legger man mye mer merke til enn etter babyen er født. Etter babyen er der, kan ingen gave måle seg uansett, og fokuset er så snevert at gaver kan bli litt "glemt". Gavene før er mye lettere å verdsette. Så nei, trener ikke å gi gave senere om man ikke har veldig lyst. Ingen regel på det der. Da jeg fikk lillemann var det både folk som gav gave før og etter, og noen som bare gav gave før.

  • Like 1
Skrevet

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Skrevet

En babydusj er en miniatyrdusj for babyer :ermm:

En baby shower er derimot et amerikansk fenomen som jeg regner med folk tolker fritt som de vil. Jeg synes det er litt harry, men samtidig må det jo være utrolig kjekt å få masse utstyr gratis :P

Skrevet

Da Ane skulle ha Jesper, trommet en venninne sammen noen flere venninner og Ia og de hadde det kjempekoselig. @Pim kom helt fra Trondheim, tror jeg. Selvfølgelig holder det i lange baner med en gave da. Dessuten er ofte den lille familien sliten etter fødsel og med en nyfødt man ikke vet opp og ned på, så når barselvisitten er gjort unna på forhånd, haster det ikke så skrekkelig å komme på besøk etterpå :) Det er en av de amerikanske tradisjonene jeg faktisk syns er litt hyggelige, men vi kan jo erstatte en del av glammen og tøyset med lusekofte og traust kaffeslabras, så det ikke blir så harry og ukomfortabelt for oss :P

  • Like 4
Skrevet

Kaker og kaffe, gaver, snakk om alt mellom himmel og jord og hyggelig tid med soon-to-be-buisy-mom :) Sånn er min erfaring. Ikke noe crazy over det. :) Eneste var at min venninne fikk sjukt mye gaver. Men hun har mange venner, da ;)

Jepp, sånn har fokuset vært på de jeg har deltatt på også. At venninnene vil lage en koselig sammenkomst med vordende mor, fordi man er smertelig klar over at det ikke nødvendigvis er enkelt å få til etter babyen kommer til verden. Vi har hatt litt mat, litt kaker, og noen gaver til baby - men slett ikke store greier. Mine venninner hadde fiksa en felles liten gave til showeren, og hadde egne barselgaver senere.

Har aldri vært med på hverken kleine leker eller ulekker servering :teehe:

Skrevet

Jeg har kun vært i én baby shower, og da ga jeg gaven (et teppe jeg hadde strikket) da og ikke da babyen ble født. Jeg er ikke så veldig begeistret for fenomenet, men går gjerne i åtte baby showers om jeg slipper unna ett utdrikningslag :P Men det er nå kanskje bare jeg som er litt rar :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...