Hvordan kan en ny rase oppstå?

[Arcticaa]

Ja dette har jeg fundert på lenge dere

Nye raser oppstod vell i all hovedsak pga behov. Behov for en hund som kunne utføre en spesifik oppgave. om det så var jakt,trekk, vokt eller gjeting.
Men vi har nå ca 339 registreret av FCI, og det er ganske mange. Mange av disse rasene går mange hundre år bak i tid og vi annerkjenner dem idag som egne hunderaser.

Det jeg har fundert over er hvordan oppstår egentlig en ny hunderase idag? Jeg har fått inntrykket av at mange ikke er stor fan av utavl, kryssing av raser o.l. og da har jeg spørsmålet, mener dere da at de rasene som finnes idag, er "nok"? at hunderaselage-tiden er over? eller har dere et annet syn på dette?


hadde vært veldig gøy å hørt litt ideer om dette

[Guest Bølla]

Jeg synes man kunne redusert det ned til en tiende- eller en femtendedel, vi har alt for mange raser og det avles på så små populasjoner at det kun ender i sykdom og tidlig død for hundene.

Nye raser skapes i dag fordi man ønsker noe nytt og sært for en selv, noe annet er en løgn. Og slik har også mange av de rasene som vi ser på som helt naturlige i dag oppstått. Jeg ønsker et system som skiller på bruksområder og generelle størrelser velkommen, men det er en utopi.

[Guest vivere]

Det jeg har fundert over er hvordan oppstår egentlig en ny hunderase idag?

Noen avler vel fordi de har et ønske om å forbedre noe eksisterende? I Norge er det foretatt endel forsøk med ulike jakthundvarianter som såvidt jeg vet ikke har fått noen stor utbredelse. Haldenstøveren er vel et resultat av avl med en lokal støvervariant blandet med ulike andre harehundraser. Prof Johan B Steen prøvde å blande fuglehundraser for å avle fram en allsidig fuglehundrase som det vel fortsatt finns endel eksemplarer av?

Andre eksempler på avl er vel doodle og andre blandingsvarianter. Felles for dem alle er kanskje at avlen er relativt dårlig fundert genetisk sett og at de fleste aldri har kommet så langt at de er blitt godkjent som rase?

[Pringlen]

De fleste av de nyere godkjente rasene er enten ikke særlig nye, men har brukt tid på å komme seg inn i fci (feks JRT) Eller er gjenkonstruert med bakgrunn i helt eller delvis utdødde raser (feks dogo canario) Haldenstøver, som nevnes over, er dels i begge kategoriene, da den antas å være den eldste av de norske støverrasene...

Det ser dog ut som andre hunderegistre har lavere terskel for rasegodkjenning enn fci.

[xxx12345]

Hvis man skal ha muligheten til å klare å skape en ny rase i dag så må det være et bredt samarbeid og en bred enighet i en stor gruppe hundefolk om målet og hvordan man skal nå målet. Akkurat det tror jeg er en utopi å klare å gjennomføre over tid..

[Huldra]

Hvis man skal ha muligheten til å klare å skape en ny rase i dag så må det være et bredt samarbeid og en bred enighet i en stor gruppe hundefolk om målet og hvordan man skal nå målet. Akkurat det tror jeg er en utopi å klare å gjennomføre over tid..

Men her er Silken Windhound godt i gang, og det jobbes mot godkjenning i FCI. Det tar tid, for de må først godkjennes i rasens hjemland (USA), og i AKC der. De er nå godkjent i *husker ikke navnet eller forkortelsen på klubben som er "hakket under i rang"*. Anyways - TS: søk gjerne opp denne rasen, og du vil se hvor utrolig grundig arbeid som legges ned. Det er en drøm langt frem i tid å få en sånn, dersom de klarer å holde rasen slik den er i dag PLUSS at den blir godkjent av FCI.

[Guest Snusmumrikk]

Nå vet jeg ikke hvor nylig du tenker, men noen raser, som f.eks. eurasier og leonberger har blitt designet av en eller flere entusiaster som har en plan for hvordan rasen skal se ut og oppføre seg. Så har de krysset diverse allerede eksisterende raser over mange generasjoner og fått fram en så homogen hundetype at de har fått registrert den som en rase. Ett sånt prosjekt krever enorm planlegging, kontroll og veldig, veldig mange hunder.

[Čeahppi]

De store "doodlene" (golden og lab) kommer nok til å bli en rase etterhvert. De blir homogene nok.

Ellers håper jeg også vi får registrerbare typer i tillegg til raser. Enkelte selskapsraser er det sikkert fint å beholde pelskvaliteten til, med tanke på allergivennlighet, men resten er bare et sykt utseende og merkevarefokus. En liten hund med glatt pels som må klippes er en liten hund med glatt pels som må klippes, enten det er en shi tzu, en løwchen eller en lhasa apso. Om ørene henger eller står er da for pokker revnende likegyldig når det kommer til "phalene" og papillon. ..og en phapillen kan fint krysses med en frisk cavalier uten å miste noen funksjoner.

Og hva er greia med å skille på pomerian og kleinspitz? De varierer såpass i størrelse og pels innad i rasene at det eneste som skiller dem i praksis er bokstavene på papiret de kom med fra oppdretteren. "Godt pelset miniatyr spisshund" burde holde, og så burde det heller følge en utdypende liste med ønsket resultat på en form for MH tilpasset selskapshunder.

Rasestandardene til de fleste (ikke-bruks)raser sier svært lite om hvilke egenskaper og hvilket lynne hundene skal ha, men de beskriver utseendet ned til minste detalj. Synes ikke dere som driver med utstilling av selskapsraser (og ødelagte "bruks"-raser) selv at det er helt sykt å opprettholde kunstige raseskiller på det grunnlaget?

[xxx12345]

De store "doodlene" (golden og lab) kommer nok til å bli en rase etterhvert. De blir homogene nok.

Ikke så lenge oppdretterne sitter på hver sin tue og avler første og andregenerasjonshunder uten å ha noe som helst annet formål å tjene penger på det.

[Huldra]

De store "doodlene" (golden og lab) kommer nok til å bli en rase etterhvert. De blir homogene nok.

Ellers håper jeg også vi får registrerbare typer i tillegg til raser. Enkelte selskapsraser er det sikkert fint å beholde pelskvaliteten til, med tanke på allergivennlighet, men resten er bare et sykt utseende og merkevarefokus. En liten hund med glatt pels som må klippes er en liten hund med glatt pels som må klippes, enten det er en shi tzu, en løwchen eller en lhasa apso. Om ørene henger eller står er da for pokker revnende likegyldig når det kommer til "phalene" og papillon. ..og en phapillen kan fint krysses med en frisk cavalier uten å miste noen funksjoner.

Og hva er greia med å skille på pomerian og kleinspitz? De varierer såpass i størrelse og pels innad i rasene at det eneste som skiller dem i praksis er bokstavene på papiret de kom med fra oppdretteren. "Godt pelset miniatyr spisshund" burde holde, og så burde det heller følge en utdypende liste med ønsket resultat på en form for MH tilpasset selskapshunder.

Rasestandardene til de fleste (ikke-bruks)raser sier svært lite om hvilke egenskaper og hvilket lynne hundene skal ha, men de beskriver utseendet ned til minste detalj. Synes ikke dere som driver med utstilling av selskapsraser (og ødelagte "bruks"-raser) selv at det er helt sykt å opprettholde kunstige raseskiller på det grunnlaget?

Kan du fortelle meg hva som er en god blanding, og hvordan den blir til? Jeg tenker at dersom man finner en mix som er spesielt snill og sunn er dette noe folk vil avle videre på. Hvordan tenker du at resten skal foregå, hvordan skal mixen holdes slik?

[Čeahppi]

Kan du fortelle meg hva som er en god blanding, og hvordan den blir til? Jeg tenker at dersom man finner en mix som er spesielt snill og sunn er dette noe folk vil avle videre på. Hvordan tenker du at resten skal foregå, hvordan skal mixen holdes slik?

Litt hulter til bulter disse løse tankene, og noen gjentagelser, men jeg orker ikke bruke tid på å redigere.

En tilpasset MH for selskapshunder og vanlige helseundersøkelser, samt en lett tilgjengelig oversikt over disse (digital stambok med attester) er et godt verktøy. Derfor mener jeg at alle blandingshunder (ikke gatemixer av ukjent opphav, for disse er det ikke spesielt glupt å avle på, samme hvor friske og fine de er, men blandinger av kjent opphav, gemytt og helsestatus) skal kunne føres i et x-register. Jeg ser for meg at avl på "typer" går etter noen av de samme kriteriene som for rasehunder, bare uten den sykt detaljerte utseende- og merkevarefikseringen. Vi snakker om levende dyr, ikke moteaccessorier.

En veterinær bør kunne kontrollere og attestere at:

-hunden har nese og frie luftveier, slik at den kan puste,

-øyne er ikke så store og utstående at de står i fare for å sprette ut av hodet

-øyelokkene går sammen på midten, og står ikke i fare for å vrenge seg eller krølle innover

-hundens hud er av riktig størrelse og sitter som den skal

-øynene er ikke delvis dekket av hud, og nedre øyelokk er passe stramt

-hunden bevegelser hemmes ikke av dvergvekst

-den har en funksjonell pels

-den har gode vinkler (der er min egen lapphund og buhunden på tynn is, iflg RSPCA)

-kraniumsfasongen gir rom for hjernen

-hunden har ikke matvareallergier eller eksem

-tårekanalene fungerer normalt

-hunden er tilpasset tiltenkt klima

-...

Så lenge det finnes så mange raser som egentlig ikke oppfyller disse kriteriene, i egenskap av rasestandarden, men som allikevel premieres og registreres av NKK og FCI, er det ikke mulig å ta renraseideologien på alvor, synes jeg. Raseavl er ikke bare ansvarlig, og blandingsavl er ikke bare uplanlagt og meningsløs. Disse fargenyansene burde flere utstillingsentusiaster og raseideologer få øynene opp for.

En burde registrere blandings-/typekull av samme grunn som en registrerer rasekull: for å holde oversikt over helse og gemytt, og evt størrelse og pels, så vet man hvilke uforutsigbarheter en kan forvente seg. Alle hundene bør selvsagt ikke gå i avl, og det er ikke nødvendig å tenke mer langsiktig før et planlagt kull enn at valpene har noen som ønsker dem akkurat sånn som de blir, og vil ta vare på dem, selv om de ikke får kipp på ørene, ridge på ryggen, tan på innsiden av lårene, underbitt, eller et deformert "ansikt" som likner en menneskebaby.

Det jeg egentlig ser for meg er kanskje også at man slår sammen flere av de mest kunstig adskilte rasene til typer, for genetisk variasjon der de aktuelle genene er uten betydning for funksjon, uten å nødvendigvis fjerne alle rasene. Jeg er jo ikke uenig i at mange raser er helt unike, med lundehunden som et godt eksempel.

Inntil FCI og NKK "forbyr" (ekskluderer) raser som Mattilsynet burde reagert på for lenge siden, så kommer jeg til å fortsette å snakke stygt om renraseideologien og utstillingsmiljøet i de nevnte organisasjoner, og promotere fornuftig blandingsavl på funksjon foran merkevare. Når tiden kommer for at jeg skal ha ny hund, så betaler jeg gladelig fullpris for en god blanding, som er planlagt fra meritterte og attesterte foreldre. ..uten at dere som avler renrasede brukshunder etter de samme kriteriene som jeg mener vi burde blande selskapshundene på bør ta dere nær av dette. Det er ikke den typen raseavl som kritiseres, selv om jeg synes det bør være rom for åpne stambøker der også. En må stole på at en god oppdretter har gjort et veloverveid og fornuftig valg om en velger å ta inn et individ av en annen rase i avlen.

Border collie. De fungerer til sitt bruk, selv om det ofte er vanskelig å se om de er renrasede eller blandinger. Det var en god grunn til at "typeklubben" en gang i tiden kjempet mot at gjeterhunden skulle aksepteres av FCI.

[Guest 2ne]

En tilpasset MH for selskapshunder

Det der ser jeg flere nevner når MH blir diskutert, og hver gang lurer jeg på hva eksakt man mener med det. Hva er det i en MH som ikke er tilpasset selskapshunder?

Det er forskjell på hva man ønsker og vektlegger, ikke bare fra rase til rase, men også fra oppdretter/eier til oppdretter/eier. Jeg ville f.eks synes det var feil om puddelen gikk MH som en belger, og jeg ønsker ikke en belger som går MH som en puddel. Det har med hva de er avlet for å gjøre, hva for slags raseegenskaper en hund burde ha. En belger skal ideelt sett forsvare sin eier om nødvendig, mens puddelen aldri har vært avlet for å forsvare noe, så en belger forventer jeg at står foran meg på spøkelsene, mens det vil være rart om en puddel gjorde det. Eurasierklubben har vært flinke og arrangert MH i veldig mange år nå, men hva de ønsker av en eurasier er langt fra hva vi i ønsker i en belger. Hva jeg ønsker i en sportsbelger, er noe helt annet enn hva bruksmalle-oppdrettere ønsker av sine belgere.

Det er ikke så mye som er feil på en MH. De skal ikke bite folk og de skal avreagere. Det burde ikke være raseavhengig. Resten er det opp til raseklubber, oppdrettere og eiere å vurdere, hva de ønsker og ikke.

[Tuvane]

En tilpasset MH for selskapshunder...

Hvordan i all verden mener du at en MH for selskapshunder skal være? En MH er en beskrivelse av en hunds oppførsel i gitte situasjoner, og jeg skjønner ikke helt hvordan den skal tilpasses selskapshunder? Enten er hunden sosial, ellers er den ikke sosial, enten leker hunden, ellers leker den ikke, enten jakter den, ellers jakter den ikke, enten har den forsvarslyst, ellers så driter den i spøkelsene, enten avreagerer den, ellers så avreagerer den ikke osv.

Hva som er ønskelige resultater på en MH kommer helt an på hvilken rase det er snakk om. Hvis schäferen min står med ræva mot spøkelsene og pisser, så blir jeg ikke så videre imponert, men om en golden gjør det samme så ville jeg ikke ha tenkt så mye over det.

Og uansett hva slags rase det er snakk om, så er det primært ønskelig at hunden er såpass sosial at den kan håndteres av andre mennesker, at den ikke har gjenstående redsler og at den klarer å avreagere på en fornuftig måte. Gjerne også at den har en viss grad av uredsla/nysgjerrighet/mot slik at den klarer å håndtere testsituasjonene mest mulig på egenhånd, uten førerhjelp, og at den ikke tar med seg belastninger fra tidligere momenter videre til neste moment.Og dette har nada med om hunden er brukshund eller selskapshund, men om generelt ønskelige egenskaper i en hund i det moderne samfunn.

At endel selskapshunder har så store mentale brister at de mest sannsynlig ikke kommer gjennom en MH, har mer med elendig avl å gjøre, enn at MH-en ikke er tilpasset rasene.

[Guest 2ne]

At endel selskapshunder har så store mentale brister at de mest sannsynlig ikke kommer gjennom en MH, har mer med elendig avl å gjøre, enn at MH-en ikke er tilpasset rasene.

Nå ja, det er vel en sannhet med visse modifikasjoner Av det jeg har sett, så ligger selskapshunder og bruksraser ganske likt på dette med å ikke komme seg gjennom løypa. Selskapshundene er kanskje tammere med tanke på lek og jakt, men de er ikke nødvendigvis mindre sosiale eller har dårligere avreagering.

[Maria]

At endel selskapshunder har så store mentale brister at de mest sannsynlig ikke kommer gjennom en MH, har mer med elendig avl å gjøre, enn at MH-en ikke er tilpasset rasene.

Her må bildet utvides! Jeg tror vi er enige om det meste altså, men jeg vil bare nyansere litt;

Det er ikke bare selskapshunder som ikke går gode MH. Jeg har selv en knøttliten papillon som gikk en knakande god MH ut i fra det man trenger av en selskapshund. Hun er ikke kjøpt fra noe veldig spesielt kull eller linjer - hun er ganske gjennomsnittlig for rasen. God avreagering, ingen frykt eller aggresjon, lite jakt, flink til å aktivisere seg selv mm. For ikke å glemme - god lekelyst! Det var dog et par brukshunder på samme prøve som ikke engang fullførte (riesen). Jeg synes det å svartmale selskapshundene er feil - det finnes gode og bra linjer og individer innenfor alt av raser. Det er ikke slik at selskapshunder generelt lider mer under dårlig avl enn andre raser. Det er i så fall helt spesifikke raser dette gjelder, og da tenker jeg spesifikt på chihuahua. Der har etterspørselen ødelagt mye. De finnes likevel seriøse oppdrettere av chihuahua - selv om rasen er en selskapshund.

Jeg veit om dårlige schäferoppdrettere, dårlige papillonoppdrettere, dårlige puddeloppdrettere og dårlige blandingshundoppdrettere. Dårlig oppdrett finner du over alt, så lenge det finnes folk som ikke bryr seg om stort mer enn titler og/eller penger og/eller lovnader om perfekte familiehunder.

Og bare for å ha sagt det - jeg kunne utmerket godt gå MH med rottweilerklubben. Hund er hund

[Snøfrost]

Dansk Polarhundklubb har f.eks. utarbeidet denne ønskeprofilen for MH hos Siberian Husky:

Testmodel Profil Forklaring 1a Kontakt 4

Tager selvstændigt kontakt eller når føreren tager kontakt. Balanceret.

1b Håndtering

4

Følger med uden besvær

1c Håndtering 4

Lader sig håndtere

2a Leg - engagement 3

Leger - starter langsomt. Bliver aktiv

2b Leg - greb 3

Griber forsigtigt eller nipper i objektet

2c Leg - træk 2

Holder forsigtigt fast. Slipper og/eller trækker ikke

3a Jagt - fart 4

Starter og fuldfører med høj fart

3b Jagt - fangst 4

Tager byttet tøvende

4 Aktivitetsniveau 2

Opmærksom - står, sidder eller ligger

5a Overraskelse - skræk 1

Stopper - kort stop. Ingen undvigelser

5b Overraskelse - trusler/angreb 1

Ingen trueadfærd

5c Overraskelse - nysgerrighed 4

Går frem til dukken, når føreren er gået halvt frem

5d Overraskelse - afreaktion 2

Går i lille bue 1. gang. Ser til siden 2. gang. Ingen reaktion 3. gang.

6a Lyd - skræk 1

Stopper - kort stop. Ingen undvigelser

6b Lyd - nysgerrighed 5

Går frem uden hjælp, evt. med lav kropsholdning

6c Lyd - afreaktion 1

Ingen undvigemanøvre

7a Spøgelser - skræk 2

En eller to flugthandlinger

7b Spøgelser - trusler/aggressivitet 1

Ingen trueadfærd

7c Spøgelser - afreaktion 4

Går frem til figuranten, når fører er gået halvt frem mod figuranten

8 Skarp lyd 1

Viser sig ikke berørt. Hurtig kontrol siden uberørt

[Tuvane]

Nå ja, det er vel en sannhet med visse modifikasjoner Av det jeg har sett, så ligger selskapshunder og bruksraser ganske likt på dette med å ikke komme seg gjennom løypa. Selskapshundene er kanskje tammere med tanke på lek og jakt, men de er ikke nødvendigvis mindre sosiale eller har dårligere avreagering.

Her må bildet utvides! Jeg tror vi er enige om det meste altså, men jeg vil bare nyansere litt;

Det er ikke bare selskapshunder som ikke går gode MH. Jeg har selv en knøttliten papillon som gikk en knakande god MH ut i fra det man trenger av en selskapshund. Hun er ikke kjøpt fra noe veldig spesielt kull eller linjer - hun er ganske gjennomsnittlig for rasen. God avreagering, ingen frykt eller aggresjon, lite jakt, flink til å aktivisere seg selv mm. For ikke å glemme - god lekelyst! Det var dog et par brukshunder på samme prøve som ikke engang fullførte (riesen). Jeg synes det å svartmale selskapshundene er feil - det finnes gode og bra linjer og individer innenfor alt av raser. Det er ikke slik at selskapshunder generelt lider mer under dårlig avl enn andre raser. Det er i så fall helt spesifikke raser dette gjelder, og da tenker jeg spesifikt på chihuahua. Der har etterspørselen ødelagt mye. De finnes likevel seriøse oppdrettere av chihuahua - selv om rasen er en selskapshund.

Jeg veit om dårlige schäferoppdrettere, dårlige papillonoppdrettere, dårlige puddeloppdrettere og dårlige blandingshundoppdrettere. Dårlig oppdrett finner du over alt, så lenge det finnes folk som ikke bryr seg om stort mer enn titler og/eller penger og/eller lovnader om perfekte familiehunder.

Og bare for å ha sagt det - jeg kunne utmerket godt gå MH med rottweilerklubben. Hund er hund

Jeg sa ikke at alle selskapshunder går dårlige MH-er, men at man ikke kan endre mentalbeskrivelsen fordi noen raser sliter med brister. Det er jo ikke ukjent at endel selskapsraser sliter noe med gemyttet, blant annet chi.

Jeg har sett flere selskapshunder gå gode MH-er, og jeg har sett mange brukshunder gå dårlige MH-er, det er ikke det, men poenget her var jo at noen ville ENDRE MH-en for å tilpasse den til selskapshunder, noe jeg ikke ser poenget med, som forklart tidligere.

[Maria]

 

Jeg har sett flere selskapshunder gå gode MH-er, og jeg har sett mange brukshunder gå dårlige MH-er, det er ikke det, men poenget her var jo at noen ville ENDRE MH-en for å tilpasse den til selskapshunder, noe jeg ikke ser poenget med, som forklart tidligere.

Det er jeg helt enig i, selv om jeg har selskapshund. Det eneste jeg ville satt fingeren på er at størrelsen på draleka burde kunne tilpasses hundens størrelse

[Guest 2ne]

Jeg sa ikke at alle selskapshunder går dårlige MH-er, men at man ikke kan endre mentalbeskrivelsen fordi noen raser sliter med brister. Det er jo ikke ukjent at endel selskapsraser sliter noe med gemyttet, blant annet chi.

Jeg har sett flere selskapshunder gå gode MH-er, og jeg har sett mange brukshunder gå dårlige MH-er, det er ikke det, men poenget her var jo at noen ville ENDRE MH-en for å tilpasse den til selskapshunder, noe jeg ikke ser poenget med, som forklart tidligere.

Jeg er ikke uenig med deg i den delen, at MH'en skal tilpasses selskapshunder, man kan fint beskrive selskapshunder i den MH-løypa som er i dag. Jeg er ikke helt sikker på om det er pga mentale brister folk flest mener at det må være noen forandringer i MH'en da, stort sett så klager de over at leka er for stor, fordi de har en oppfatning om at bikkja må henge i leka for å få at den leker på MH. Det gjør de jo ikke, lekelysta ser vi jo, selv om de ikke nødvendigvis griper, og de som ikke griper, gjør neppe det ene og alene fordi leka er stor, er lekelysta høy nok, så biter de i det de får bite i, liksom

[Turb]

Men det finnes allerede en videreutviklet MH som er utviklet med hensyn på enklere gjennomføring, registrering av flere punkter og det er i tillegg lagt til en del punkter som skal teste mer hverdagslige ting. Denne testen kalles BPH og er i Sverige sidestilt med MH i den svenske brukshundklubben.

Her kan man lese mer om BPH:http://www.skk.se/uppfodning/mentalitet/beteende-och-personlighetsbeskrivning-hund-bph/

I utviklingen av testen var bla ridgeback, golden retriever, am staff og dverg pinscher raser som ble brukt. Testen er utviklet i hovedsak av Kenth Svartberg og Curt Blixt, samt genetikere for å regne på arvbarheten av momentene. Planen var at momentene her skulle ha høyere arvbarheter og beskrive flere personlighetsdimensjoner enn MH gjør.

[Tuvane]

På figurantkurs med Sverre Kirkemo spurte jeg om det med størrelsen på leka, og de sa at det ikke var noen grunn til at man ikke kunne diske opp med en mindre leke, og at det var arrangørklubbens ansvar å sjekke hvilke raser som var påmeldt, slik at man har mulighet til å ta med en mindre leke. Jeg har derfor laget leker i alle størrelser til min klubb, i tilfelle det skulle dukke opp små raser når vi arrangerer FA eller K-test (MH arrangerer vi per dags dato ikke).

Man ser jo selvfølgelig om hunden har interesse for å leke uansett, men jeg kan jo skjønne at det for hundeeier er rimelig frustrerende når leka er større enn hunden, og hunden sannsynligvis er vant til å leke med langt mindre ting.

[Maria]

På figurantkurs med Sverre Kirkemo spurte jeg om det med størrelsen på leka, og de sa at det ikke var noen grunn til at man ikke kunne diske opp med en mindre leke, og at det var arrangørklubbens ansvar å sjekke hvilke raser som var påmeldt, slik at man har mulighet til å ta med en mindre leke. Jeg har derfor laget leker i alle størrelser til min klubb, i tilfelle det skulle dukke opp små raser når vi arrangerer FA eller K-test (MH arrangerer vi per dags dato ikke).

Man ser jo selvfølgelig om hunden har interesse for å leke uansett, men jeg kan jo skjønne at det for hundeeier er rimelig frustrerende når leka er større enn hunden, og hunden sannsynligvis er vant til å leke med langt mindre ting.

Fra min side er ikke dette noe jeg anser som noe stort problem heller, altså. Det er som 2ne sier - bikkja viser lekelyst hvis den har det. Men jeg er veldig positiv til slik tilpasning som du skriver om. Leka på vår MH VAR større enn bikkja. For henne var ikke det en leke - hun hadde ikke assosiasjoner til lek når hun så den (det er jeg ganske sikker på). Hun var dog veldig nysgjerrig. På den delen der man fikk bruke egen leke var det helt annerledes. Da hang hun og dinglet i leka som et slips. Utover det med leke synes jeg forøvrig ikke det var andre momenter som var vanskeligere for meg å gjennomføre med liten hund enn for andre. Så det er veldig bra!

[Čeahppi]

Jeg kunne godt tenkt meg å få med møter med fremmede hunder (kursede hundefiguranter) på "selskaps-MH". Så lenge oppdrettere er så blinde på eget oppdrett, så er det behov for en objektiv vurdering av potensielle avlshunders språk og adferd i møte med andre hunder av ulike størrelser og trusselnivåer. Hundeaggresjon er et kjempeproblem. ..synes jeg. Og problemet blir ikke mindre av utstilling, da det er de mest selvsikre og følgelig ofte også dominante hundene som premieres for selvsikkert kroppsspråk i ringen, uten at det tas hensyn til om de er samkjønnsaggressive. Cocky, samkjønnsaggressive hunder er det altfor mange av.

Situasjoner med travle bymiljø burde også testes. De fleste hunder bor i byer nå, og mange havner på finn.no fordi de ikke takler det.

Rasestandarder med samkjønnsaggressivitet som et punkt burde gå i søpla.

[Huldra]

Jeg kunne godt tenkt meg å få med møter med fremmede hunder (kursede hundefiguranter) på "selskaps-MH". Så lenge oppdrettere er så blinde på eget oppdrett, så er det behov for en objektiv vurdering av potensielle avlshunders språk og adferd i møte med andre hunder av ulike størrelser og trusselnivåer. Hundeaggresjon er et kjempeproblem. ..synes jeg. Og problemet blir ikke mindre av utstilling, da det er de mest selvsikre og følgelig ofte også dominante hundene som premieres for selvsikkert kroppsspråk i ringen, uten at det tas hensyn til om de er samkjønnsaggressive. Cocky, samkjønnsaggressive hunder er det altfor mange av.

Situasjoner med travle bymiljø burde også testes. De fleste hunder bor i byer nå, og mange havner på finn.no fordi de ikke takler det.

Rasestandarder med samkjønnsaggressivitet som et punkt burde gå i søpla.

Men i alle dager; hvor har du dette fra?? Du kaster rundt deg med påstander som er vanskelig å ta seriøst, og da blir debatten litt sånn.. meh... Skulle jeg svart med samme mynt, så kan jeg også bare finne opp noe og påstå som om det var sannheten, bare fordi mitt personlige og meget begrensete inntrykk tilsier at det kan være sant. Du bør sette deg MYE bedre inn i hunders mentalitet før du uttaler deg om sånt også, da dominans ikke har noe med samkjønnsaggresjon å gjøre. Tenker du på halefestet og haleføring ifht aggresjon, så gjelder dette kun et fåtall raser, og det ER mulig å velge hunder med høyt halefeste men som likevel er greie med andre hunder. Det bør også sees i forhold til rasens opprinnelige bruksområde og hva de trengte hunden for før. En annen ting er at eksteriør følger gemytt; det visste du kanskje ikke? Prøv å les litt om Belyaevs rever; veldig interessant forskning som viser at eksteriøret fulgte gemytt selektert for tamhet og håndterbarhet; de fikk hengeører og ble flekkete.

Ønsker også ETT bevis for at det finnes standarder som ønsker samkjønnsaggressivitet.

«Kunstig seleksjon av sølvrev for redusert fryktsomhet overfor mennesker er gjenomgått omfattende studier i mer enn 40 år i Novosibirsk, Russland (Belyaev, 1979; Belyaev et al., 1985; Trut, 1999). Disse studiene har avdekket at markert reduksjon i frykt og aggresjon, og økt mildhet og tamhet, kan oppnås etter få generasjoner om en legger tilstrekkelig vekt på dette i avlsmålet (Belyaev et al., 1985; Plyusnina et al., 1991). Etter ti generasjoner med streng seleksjon for tamhet hos sølvrev (reaksjon på å bli håndfôret, strøket over ryggen og håndtert), ble 18 % av dyra bedømt som elitedyr. Dette besto i at de var ivrige etter å oppnå menneskekontakt, pep for å tiltrekke seg oppmerksomhet, og snuste på og slikket forskerens hånd slik en hund gjør (Trut, 1999). Alle lavere-klassifiserte rever var også tammere enn rolige, vanlige farmdyr. Andelen elitedyr var 35 % etter 20 generasjoner og 70–80 % etter 40 generasjoner. Noen få prosent av dyra i den tamme avlslinja utviklet uønskede morfologiske trekk som hvite flekker i pelsen, krøllete hår, krum hale, eller hengende ører, noe Belyaev (1979) tilskrev en destabiliserende seleksjonsprosess. Slike trekk kan en kontrollere for i avl der en bruker en mer balansert seleksjonsindeks. Domestisering av rev i Russland har også ført til en rekke hormonelle endringer i dyra, for eksempel tidligere kjønnsmodning, større kullstørrelse, lavere blodnivåer av kortisol og progesteron, høyere terskel for at HPA-stressaksen aktiveres av emosjonelt stress, og høyere nivå av serotonin i hjernen (Trut et al., 1972; Naumenko & Belyaev, 1980; Osadchuk, 1997; Trut, 1999). Positive effekter av seleksjon for tillitsfulle rev er oppnådd også i Norge, Danmark og Finland (Nordrum et al., 1999; Jeppesen & Pedersen, 1998; Hansen, 1998; Kenttämies, 1998).

Hentet fra: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2014-15/id2353568/?docId=NOU201420140015000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3

Endret 19. Mai 2015 av Huldra

[Turb]

Jeg kunne godt tenkt meg å få med møter med fremmede hunder (kursede hundefiguranter) på "selskaps-MH". Så lenge oppdrettere er så blinde på eget oppdrett, så er det behov for en objektiv vurdering av potensielle avlshunders språk og adferd i møte med andre hunder av ulike størrelser og trusselnivåer. Hundeaggresjon er et kjempeproblem. ..synes jeg. Og problemet blir ikke mindre av utstilling, da det er de mest selvsikre og følgelig ofte også dominante hundene som premieres for selvsikkert kroppsspråk i ringen, uten at det tas hensyn til om de er samkjønnsaggressive. Cocky, samkjønnsaggressive hunder er det altfor mange av.

Situasjoner med travle bymiljø burde også testes. De fleste hunder bor i byer nå, og mange havner på finn.no fordi de ikke takler det.

Jeg var på et møte der BPH ble framlagt som test og de første resultatene fra testen ble lagt fram. Der snakket de om utviklingen av testen og hvorfor de hadde valgt de momentene de hadde valgt. I den sammenhengen ble det spurt hvorfor hundemøter ikke var tatt med siden mange hadde problemer med dette i hverdagen.

Hundemøter ble ikke tatt med for hvilken hund skulle de testhundene møte? Det foregår masse kommunikasjon i et hundemøte og det er umulig å standardisere slik at testresultatene blir sammenlikningsbare.

Det samme vil gjelde for bymiljø - miljøet er for skiftende og for uforutsigbart til at testen skal kunne brukes som avlsverktøy og man vil ikke kunne sammenlikne to testsituasjoner.