Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsomme tanker og hund på "fôr"


pippin
 Share

Recommended Posts

Kjære, vise soniser.

Jeg har lenge tenkt tanker og ting om meg og Mana, og dette året. Og tanken havner ofte på det å sette henne på fôr en periode, av diverse grunner.

Jeg er ikke den som vanligvis bretter utover med private ting og slikt, men jeg blir sprø av å ikke få snakket om dette til noen.

Jeg er ekstremt glad i tullejenta og jeg kunne ALDRI kvittet meg med henne for godt. Derfor er tanken på å sette henne bort, for så å ha muligheten til å få henne tilbake etter en periode, betryggende. Og det er heller ikke snakk om å ikke kunne gi henne det hun trenger.

Bakgrunnen for disse tankene er stress, fra min side. Og fra min kjærestes side. Hun sliter med misofobi og da sier det seg selv at Mana er en utløsende stressfaktor for henne. Men det gjør også meg stresset fordi jeg konstant går å stresser i tilfelle Mana skal gjøre noe som utløser et eller annet. Vi jobber jo med dette hver dag, og vi har hatt lange, dype samtaler om det, men det er jo ikke noe som går over på et par uker. Vi er også begge veldig enig i at Mana ikke skal vekk, sånnsett.

I tillegg må jeg nå flytte iløpet av de neste mnd, fordi jeg ikke kan bo der jeg bor nå, da jeg ikke har god nok økonomi til å leve greit her alene etter alle regningene. Og da har vi pratet mye om å flytte sammen, der jeg flytter inn med henne, da hun for tiden eier et hus. Hun har også katt, og pus er ikke så begeistret for Mana, selv om de begge kan være på stua sammen og slappe av, så lenge vi holder øye med de.

Jeg stresser også fælt med å tenke ting som Mana skal gjøre når hun f.eks. skal være alene der mens vi er på jobb. Men det er jo bare typisk meg å tenke sånne tanker. Jeg overanalyserer ganske mye.

Problemet er jo at jeg stresser fælt, fordi jeg overanalyserer. Jeg er egentlig ikke typen til å stresse men nå kjenner jeg at det gjør jeg. Og i sånne situasjoner tenker en jo ofte på løsninger som kan fungere. Og da tenker jeg på det å sette bort Mana i en periode. Men det som stopper meg fra å ta den avgjørelsen sånn kjapt, er jo det at jeg ikke aner hvor hun da havner, eller rettere sagt, om hun får det så optimalt som jeg vil at hun skal få det. Jeg er rett og slett redd for at hun skal mistrives, og det er jo helt normalt å tenke sånne tanker om familiemedlemmet sitt. Jeg måtte ha vært supernøye med hvem som skulle fått ha henne hos seg.

Jeg er egentlig ikke helt sikker hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje noen råd, tips - er det noen som har gjort noe liknende selv? Isåfall vil jeg gjerne høre om det.

Jeg ser jo på Mana, og jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg er så glad i henne. Senest igår grein jeg fordi jeg følte det var å urettferdig å ha slike tanker. Men innimellom så kan man ikke noe for det.

Hovedsakelig er det fordi jeg blir sliten av å måtte stresse, for det er ikke noe jeg velger å gjøre.

Noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor/hvordan dette huset ligger, men kunne Mana fungert med å bo i hundegård? Ellers tenker jeg at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og en grei husky vil ikke være noe stort problem å ha i en periode.

Ellers har jeg ingen gode innspill, dessverre.

DET skal jeg foreslå for henne gitt. Selv om jeg gjerne vil ha Mana inne med oss, men vi kan jo alltids ha henne inne titt og ofte for det om. Hun har vært i hundegård før og det har gått bra såvidt jeg husker. Er litt usikker på om det går an å ha hundegård der, men jeg tror faktisk det kunne gått. Takk!

Og ja, Mana er ganske grei sånnsett hun ja. Setter pris på svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først viste jeg ikke helt hva jeg skulle skrive men så datt det ned noe.

Tipper dere er stressa for det blir mye forandringer og forandringene gjør oss gjerne usikre.

Siden ingen av dere vil at du skal kvitte deg med Mana så tror jeg at jeg ville ha flyttet (en stressfaktor bort) Og tatt for meg de andre stressfaktorne en for en og sett om du kunne få vekk dem. Etter flytting og fjerning av stressfaktorer som du kan fjerne hadde jeg gitt livet sammen hund katt kjærest og deg et halv år eller et år også da hadde jeg sett på å sette hunden ut på for. Da vet du jo også om det går å ha hunden der både i forhold til katta og i forhold til kjærestens fobi.

Pels og det å ha hunden i nærheten gir gjerne litt ekstra ro det og

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

At det blir forandringer stresser nok fælt ja, hehe. Vi har jo tenkt masse og pratet masse igår om hvordan det kunne bli, og vi er begge positivt innstilt. Tror det er ganske uvant for meg å være så stressa, så det tærer nok en del på meg. Mana er jo snill og grei og enkel, så det burde jo ikke være et problem. Jeg er bare redd for at det skal bli det. Takk for innspill! :) Det hjelper på.

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og blir det krise så kan hun sikkert komme bortover hit en tur men jeg har ikke noe god råd så må ta betalt for mat og sant

Takk som tilbyr. Jeg hadde nok betalt for mat og slikt uansett, med mindre den andre parten insisterte hehe! :)

Misofobi (mysophobia) er fobi for bakterier ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ikke noe annet å komme med enn :hug: . Går med konstant dårlig samvittighet for hundene selv, men mine er ikke like enkle å plassere bort for avlastning som det Mana høres ut til å være.

Takk *klemme tilbake* Den dårlige samvittigheten er ekkel, da man gjerne skulle gitt hundene alt de trenger konstant, eller prioritert de først samme hva.

Det er jo mest jeg som tenker alt mulig. Mana bryr jo seg ikke så meget, hehe! Men jeg ser jo løsninger jeg kan legge frem, så takk alle!

Hvis noen har noe mer er det bare å skyte inn! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig samvittighet får man nesten uansett ved en endring.. Men jeg synes hundegård høres ut som en lur ting jeg, samt kanskje ordne et eget hunderom til Mana.. På den måten er det jo litt lettere å begrense "hund" litt i huset :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber kjæresten din aktivt med å bli kvitt fobien sin? Profesjonell hjelp? Og ang at hun har en katt fra før så trenger jo ikke det bli ille, høres jo ut som forutsetningene for at de kan få et helt ok forhold til hverandre når de blir vant til hverandre og skal bo sammen? :) Hvis de allerede nå kan være i samme rom så er jo ikke det så verst en begynnelse :)

Mulig jeg tråkker i salaten, men sånn jeg leser det er det å plassere vekk Mana for en tid kun en symptomatisk og kortsiktig løsning. Det viktigste i denne situasjonen tenker jeg er at kjæresten din får behandling for fobien sin? Det trenger du ikke å svare på - for det er kjæresten din sin sak, men ut i fra det du skriver er stresset rundt Mana et symptom på et problem som er viktig å ta tak i.

Noen tanker fra sidelinjen.

Hun har fått hjelp før, men av en inkompetent psykolog som ikke forsto seg på problemene, og som foreslå helt horrible løsninger for henne. Men vi skal finne en god psykolog som kanskje kan hjelpe, for vi begge vil at hun skal bli bedre.

Katten er ikke så farlig, de må jo bare lære å leve med hverandre. Hun har en meget sær katt og, som ikke er særlig interessert i hverken andre katter eller hunder.

Jeg har jo slitt med noe av det samme. Stress, dårlig samvittighet og bare ekle følelser ovenfor Luna. Det er jo to helt forskjellige situasjoner, men jeg ser samtidig noen likhetstrekk.

Jeg ville egentlig i første omgang prøvd å gjøre som lijenta foreslår, nemlig å flytte sammen og se hva som skjer. Mye nytt og slike store avgjørelser kan få den beste til å stresse. Jeg tror nok det er lur å se hvordan hverdagen blir når dere flytter sammen, bare for å se hvordan det eventuelt går. Hundegård hørtes jo også veldig lurt ut.

En forvert eller avlastning av noe slag hadde sikkert vært en veldig god løsning også i perioder, hvis det skulle bli litt mye for kjæresten din. Mana virker jo som en veldig god og ukomplisert hund, og hun er jo bare utrolig vakker, så det er nok ikke noe problem å finne noen som ville tatt godt vare på henne. Men jeg kjenner meg veldig igjen i det å ikke stole på at fremmede folk skal ta godt nok vare på hunden. Jeg har snakket med masse folk angående Luna og det er kun to personer jeg har fått en god følelse på. Det er tøft, jævli og ekkelt, men bruker du tid så finner du de rette menneskene.

Hvis du noen gang trenger litt avlastning i perioder når det blir for ille så er det bare å si ifra. Klem til deg. Håper det ordner seg :hug:

Ja vi kommer nok til å ta et skritt av gangen. Grunnen til at jeg tenkte på å sette bort Mana en periode, var for at vi skal lære å leve med hverandre vi og, og da er Mana et stressmoment mindre å tenke på, sånn i startfasen. Jeg kan også gjøre ting jeg alltid har gjort, som kan utløse fobien, så det er mye å tenke på, og mye å venne seg til. Men nå "bor" vi jo nesten sammen da vi er hos hverandre 3-5 dager i uken, så hun kjenner jo allerede på det med å bo i hus med en hund :) Takk! :)

Synes forslaget om å ta en stressor av gangen var lurt. Også er det sikkert flere praktiske løsninger dere kan gjøre i huset? F.eks at Mana får tilgang til visse deler av huset og ikke alle rom, det vil kanskje hjelpe for kjæresten din? Er det andre ting du kan gjøre for å lette på fobien hennes? F.eks bade Mana oftere, tørke av henne etter hver tur og slike ting? Om hun skal bo ute i hundegård vil hun jo sånn sett bli skitnere og kanskje vanskeligere for henne å være med. Kan ikke noe om denne fobien, så tenker bare høyt.

Så håper jeg at kjæresten din får behandling for fobien sin sånn at dere kan finne ut av det sammen :heart:

Mana har tilgang til alt der bortsett fra soverom og sofa, og det er jo ikke noe problem. Å vaske Mana, samt å tørke labbene etter tur og sånt er tiltak jeg/vi skal gjøre for å gjøre overgangen lettere. Om det blir hundegård, kommer vi tilå legge platting. Enklere å holde ren, samt at man slipper det OM hun skulle begynne å grave hehe!

Jeg tror nok det ordner seg. Jeg må bare la hodet koke seg ferdig hehe! Men tusen takk alle, for fine ord og tips! det setter jeg stor pris på, og vit at det hjelper! <3 Sonen er god og ha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.
Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at dette er et omfintlig tema som kan være vanskelig å få svar av fremmede om, men.

Sånn jeg ser deg og Mana så virker hun ekstremt viktig for deg, MYE lange gode turer og opplevelser ute sammen. Jeg vet ikke hvor lenge du har vært sammen med kjæresten og jeg skjønner at det økonomiske spiller en stor rolle her og at dere vil bo sammen. Katten ser jeg ikke på som et problem da de allerede er inne sammen med tilsyn.

Å bli samboer er en overgang og krever tilpasning av alle, uansett. Det er ikke sikkert (og nå blir det bare synsing fra min side, beware!) at Mana er hovedutfordringen. Ja, hun er en stressfaktor - men det vil hun være uansett om hun blir med fra starten av eller om fem måneder. Er du i verste fall villig til å selge henne?

Altså, som sagt tidlige så er vi begge enige om at hun ikke skal bort, og at vi må ta det gradvis uansett hva. Så Mana skal ingen steder :) Som i salg av henne.

Nå kjenner ikke jeg situasjonen eller hvor lenge dere har vært sammen, men det skal være fint å flytte sammen! Noe man gleder seg til og ser at kommer til å fungere godt. Kanskje det beste ville vært om du fant deg et rimeligere sted å bo og dere ventet med å flytte sammen til begge var helt klare? Uansett ville jeg ha gitt det litt lengre tid så det ikke ble et så stort stressmoment i begges liv som det er nå.

Vi er begge klare for å flytte inn sammen, og det er enda opp imot to mnd til vi skal det, så vi har mye tid på tilvenning og slikt. Men det er fint å høre innspill og slikt av andre for da tenker man enda mer selv også :)

Mana er ikke problemet. Det er tvangslidelsen som er problemet, og det å utsette/vegre seg mot å eksponere seg for det man har en fobisk ide om vil bare forsterke tvangen knyttet til det.

Så jeg tror ikke at du løser et problem på den måten du skisserer - ved å sette bort Mana - verken for en periode eller for godt. Jeg tror du bare forsterker problemet.

Jeg har ikke sagt at det å sette henne løser problemet. Jeg har sagt at det muligens kan hjelpe på selve overgangen. Det er ganske stort for en person med denne lidelsen å flytte sammen med noen, derfor ser jeg på alle mulige løsninger og ideer/tips. Lidelsen må hanskes med uansett om Mana er der eller ikke.

Jeg?? Jeg leter jo etter hund,men jeg er litt "vanskelig" og vil ikke ha hund på for.

Du får tenke på det og kontakte meg her eller på facebook,hvis det er noe du vil gå for :)

(Legger ikke ut så mye om meg nå,du kjenner meg jo litt fra før her inne og kan "stalke" profilen min på facebook :))

Takk *klemme* Jeg skal ha deg i bakhodet :) Settes pris på!

Djevelens advokat. Hvor mye er du villig til å ofre for denne personen? Hvor mye er du villig til å forandre deg? Hvor mye av deg er du villig til å miste?

Har ingen planer om å miste noe av meg selv, så der er det ikke noe problem.

Takk til alle som kommer med råd og tips.

Det er ikke sånn at jeg velger kjæresten ovenfor Mana om det er sånn det ser ut til å være. Jeg prøver å flette ting sammen, og se på alle mulige tiltak, slik at det skal være greit for alle parter. Mana skal uansett ikke vekk fra meg, som i selges. Hun er jenta mi og hun kommer til å være ved min side, og det vet også kjæresten, som er like glad i henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...