Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hunderaser skrives med liten forbokstav


Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Om rasenavn skrives med liten eller stor forbokstav engasjerer meg minimalt, dog er det ille når man ikke klarer å skrive navnet på rasen med riktig bokstav på rett plass eller ikke i nærheten av korrekt engang (f.eks. howawart/howavart/hovavart, boarder colly, skjæfer, kelpi, sjetlan shipdog, njufåndlander osv...). Og det er mange som ikke klarer å skrive navnet (stamtavlenavnet) på sin egen hund riktig heller. med feil vektlegging på bokstavene, ` ´ ' ^ ~ osv...

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var det. Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Jeg er helt fascinert over hva man bruker energien sin på

Jeg synes det er litt synd at så mange gir blanke f i det norske skiftspråket? Jeg er ikke veldig flink i norsk rettskrivning, men jeg setter ihvertfall pris på hvis noen retter opp i feilene mine på

Skrevet

Om rasenavn skrives med liten eller stor forbokstav engasjerer meg minimalt, dog er det ille når man ikke klarer å skrive navnet på rasen med riktig bokstav på rett plass eller ikke i nærheten av korrekt engang (f.eks. howawart/howavart/hovavart, boarder colly, skjæfer, kelpi, sjetlan shipdog, njufåndlander osv...). Og det er mange som ikke klarer å skrive navnet (stamtavlenavnet) på sin egen hund riktig heller. med feil vektlegging på bokstavene, ` ´ ' ^ ~ osv...

For ikke å snakke om:

Labrador valper (A labrador is welping / getting puppies...)

Skrevet

La oss bare si at jeg sjelden leser finn-annonser med hunder... :rolleyes:

Da går du glipp av gullkorn som: "Charmerende hannhvalper selges av BoarderCollie/Høski blanding" :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes at nivået på sonen er ganske bra, og store bokstaver i rasenavn er pirking på småfeil. Jeg reagerer fordi jeg ser dette ofte. Det skal alltid pirkes på feil i hva andre skriver, og det gjør vondt for de som har dysleksi, angst, ikke er spesielt flinke til å skrive eller ordlegge seg, eller folk som meg som sliter med tvangstanker. Jeg har personlig jobbet i flere år sammen med psykolog for å lære meg å gi f**n. Jeg måtte lære meg å slurve.

For 5 år siden ville jeg aldri klart å i det hele tatt skrive her inne. For 3 år siden ville jeg ha brukt 2 timer på dette innlegget. Skrive, lese over, slette, skrive på nytt, lese over, skrive på nytt, osv. Noen ganger brukte jeg flere timer for så å finne ut at det beste var å ikke poste i det hele tatt.

Jeg vet at i sånne diskusjoner kommer alltid noen med dysleksi inn og sier at de har dysleksi så det kan de ikke noe for, og da får de høre at "men det går jo bra, det skjønner jo alle at er helt greit. Du vet jo at du er et unntak. Men det er alle de som ikke gidder å ta seg bryet som er problemet," osv. Joda, det skjønner jeg, men problemet er at det garantert er flere med forskjellige problemer som leser alle disse trådene som dukker opp (ikke her på sonen, generelt på nettet) og får klump i magen. kanskje vegrer de seg for å skrive på grunn av det, akkurat som jeg gjorde.

Ja, jeg har et litt spesielt utgangspunkt, og jeg reagerer såpass sterkt fordi jeg er sårbar på dette, men jeg synes det er greit å tenke på om vi har plass til alle på forumet, inkludert de som ikke klarer, ønsker eller tar seg tid til å skrive perfekt.

  • Like 5
Guest HestHundKatt
Skrevet

Jeg kommer alltid til å skrive navnet på hunderaser med stor forbokstav. ;)

Sier hun som skrev "chinese crested powder puff"...

Eloise, så bra at du takler sånt mye bedre nå. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har den siste tiden reagert på skrivemåten "deby", i min verden så heter det " debut", men mulig det er lov å skrive det sånn.

Skrevet

Jeg har den siste tiden reagert på skrivemåten "deby", i min verden så heter det " debut", men mulig det er lov å skrive det sånn.

Det er ikke lov, men det er ofte vanskelig for folk når et ord uttales annerledes enn det skrives. :P

Jeg tror jeg stort sett skriver med liten forbokstav, men nå ble jeg jammen usikker. Ikke umulig at jeg har gjort litt av hvert, i hodet virker det i hvert fall mer naturlig å skrive belgisk fårehund med stor forbokstav enn labrador f.eks., selv om jeg ikke hadde skrevet Belgisk vaffel liksom. Skal passe på fra nå av!

..... Også ser jeg nå at jeg har skrevet Tervueren under ''Hunderase'' på siden her, føler meg skikkelig dust. :lol:

Skrevet

At man skriver på utenlandske raseforum eller på annen måte mener at det engelske språket er så inkorporert i språket sitt er da ingen unnskyldning for ikke å skrive korrekt norsk. Det er bare latskap. Hvis man ikke vet hvordan ting skrives så blir det noe annet, men det er jo nå rettet opp for alle som har vært innom denne tråden :)

  • Like 3
Skrevet

Min rase skrives stabijhoun.  Så det irriterer meg grønn at klubben min heter Norsk Stabyhounklubb...

NKK kaller det også stabyhoun, se rasestandard. Selv har jeg da trodd at det var det norske navnet, men det er altså feil?
Skrevet

Sånn apropos skrivefeil. Det er litt fascinerende å se hvor mye feil det faktisk er i innlegg her i denne tråden, selv hos de som sier de er nerd på rettskriving. Ikke for det, jeg er egentlig også litt nazi, men jeg merker veldig godt at jeg har blitt mer slurvete etter jeg gikk ut av videregående.

Jeg kan og/å og da/når osv. ganske godt egentlig, men jeg ser selv at det blir feil innimellom. Særskriving pleier jeg også å ha ganske god kontroll på.

Jeg merker med meg selv at jeg er ganske fæl på å bytte om på ord når jeg skriver, eller skrive ufullstendige setninger. Jeg har fått noen kommentarer på det i forbindelse med oppgaveskriving på skolen. Jeg leser teksten korrekt, altså, jeg leser den slik den grammatisk sett bør være selv om jeg har byttet om på ord.

F.eks. så begynte jeg og skrive "Jeg kan [...] egentlig ganske godt.".

Ang. rasenavn, så har jeg nok vært litt usikker på hva som er den riktige måten å skrive det på. Jeg har nok blanda stor og liten bokstav om en annen. Og ang. schäfer; det skrives enten schäferhund eller schæferhund. Schæferhund er vel kind of fornorsking? I Tyskland skrives det schäferhund, det er også den måten jeg skriver det på.

Hva folk måtte synes om mine engelske innslag i min norske tekst, det bryr jeg meg ikke så mye om. *ler*

*se over teksten i tilfelle flisespikkeri* :icon_redface: Det er jo litt småflaut å kritisere andre sin rettskriving om man selv har fullt av skrivefeil.

Forresten... så heter det likevel, ikke alikevel. Til og med, ikke tilogmed. Så klart, ikke såklart. Akkurat, ikke akuratt/akkuratt :whistle:

RED: Skrivefeil :blink:

Skrevet

Er dysleksi en unnskyldning for å skrive totalt usammenhengende innlegg?

Dysleksi kan slå ut på mange måter, også slik at ord stokker seg, for eksempel. Så, ja. Men i disse moderne tider med så mye teknologiske hjelpemidler så synes jeg faktisk at de som er hårsåre på det bruker et minutt eller fem på å kjøre en stave-/grammatikkontroll på lengre innlegg før de poster dem. (selv om mange av disse nok er dårlige på rasenavn og en del faguttrykk)

Jeg har hverken dysleksi eller egentlig noe problemer som påvirker skriving direkte, men ME påvirker det kognitive og jeg merker ofte at jeg sliter med å stokke lange innlegg, eller hvis det går litt hett for seg. Og jeg sliter med ordleggingen og er veldig dårlig på å forklare ting. Jeg bruker da gjerne dobbelt så lang tid før jeg poster innlegg for å se at det faktisk gir mening, også etter at jeg er ferdig å skrive innlegget.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...