Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå blir min HG tispe på 34 kg 6 år i år. Hun begynte med agility for ca 2 år siden. Ikke hard trening.

Hva tid er det vanlig å pensjonere en stor hund fra agility? Hun har aldri hatt problemer med beina eller ryggen, men vil jo heller ikke at hun skal få det på sine eldre dager ;) Kan hun holde på i et par år til?

Skrevet

Ja, er hun frisk og rask så burde hun fint holde i mange år til tenker jeg :) Uten at jeg er noe veterinær eller har noe som helst kunnskap når det kommer til sånt. Men er hun frisk burde hun kunne holde på til hun ikke er det mere tenker jeg, eller til hun ikke gidder mere :) 6 år er ingen alder :D

Skrevet

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

  • Like 1
Skrevet

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

Det er ikke uvanlig at hunder i kl stor pensjoneres mellom 8 og 12 år (mitt inntrykk).

Nå er jo disse stort sett noen kg lettere, men uansett tenker jeg at det viktigste man gjør for hunden er forebygging.

Holde hunden slank og i god muskelkondisjon (variert fysisk trening), være flink til oppvarming og nedgåing, massasje og evnt gi kosttilskudd som hjelper til å holde leddene smidige.

I tillegg går jeg med mine til massør/fysioterapi forebyggende ca 1 g pr år for å få sjekket gjennom kroppen av en profesjonell. En investering for fremtiden :)

Labradoren min ble pensjonert fra konk når hun var 9-10 år.

Ser dere skriver dette med å sjekke musulaturen, det må vi nok gjøre etterhvert ja :)

I mitt hode er hun rundt 8-9 år når hun ikke får trene mer agility.

Holder henne slank, hun løper mye i ulendt terreng. Likevel, hun er en stor og tung tispe.

Skrevet

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

  • Like 1
Skrevet

Pensjonere fra konkurranse og fra trening er to forskjellige ting :) Jeg kjenner en hund på 12 år, den trener fortsatt litt innimellom. Pinner på bakken og tunneler er agility det også, men man kan jo ikke konkurrere på den måten ;) Viper-dobermann begynte såvidt i januar, 5 år gammel, så hun er vel et stykke i fra å pensjoneres enda. Så lenge hunden er frisk og rask og koser seg jeg ingen problemer med å holde på, heller et kortere lykkelig liv, enn et langt rastløst ett.

Nå vil ikke min hund få et kjedelig liv om den pensjoneres fra agility, da dette bare er en liten del av det vi holder på med ;) Så da foretrekker jeg at hun får være smertefri og leve litt lenger :D

  • Like 1
Skrevet

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

  • Like 1
Skrevet

Sannheten kommer for en dag :aww:

Det er vell veldig individuelt, dette med pensjonsalder, både for hund og ambisjoner. Jeg tenker at jeg vet den dagen hunden min må pensjoneres, om det er av alderdom eller helse, det får tiden vise :)

Samme tenker jeg :) Man merker det selv når hunden ikke "trenger" å gå mer. Det kan også variere veldig etter rase, ikke nødvendigvis bare på størrelse. Sannsynligheten for at Elvis pensjoneres om noen år er større enn hvis jeg hadde hatt en ivrig rase som elsket å jobbe. Elvis jobber når han vil og jo eldre han blir, jo vanskeligere er det å motivere han...

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Leter vel også etter litt unskyldninger til å anskaffe hund nr to. haha

Det finnes da mange unskyldninger for det

Skrevet

Min er 6 år, 28kg, og synes agility er shitkult! Hun er langt fra ferdig i konkurranseringen, hun skal gå holde på så lenge hun synes det er like gøy- og at kroppen hennes ikke sier nei. :) Men en fin unnskyldning til ny hund er at det tar 2 år og trene opp en ny agilityhund til konkurranse. ;)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Min hund i stor fyller 8 år om et par uker, og han er også langt fra ferdig i konkurranseringen. Så lenge helsa er på plass og han holder seg skadefri blir vi å fortsette så lenge vi kan. Han syns agility er utrolig kult, og da vil jeg ikke pensjonere han bare fordi han når et visst tall.

Skrevet

Forebygging er kjempeviktig. Jeg er skikkelig irritert på meg selv nå for at jeg ikke har vært flinkere til å vedlikeholde hunden med f.eks. massasje. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å slutte med agility da, og ikke minst hadde det spart hunden for å gå med plager over tid.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg måtte pensjonere min da hun var 6 år med forkalkninger og kraftige låsninger fra nakke ned til hoftene. Hun har bestandig synes at trening er gøy og vi har gjort mye forskjellig fra redning, lydighet og agility på slutten. Jeg hadde heller ikke gitt henne noe massasje Desverre. Jeg nektet å innse det selv hvor skadet hun var. Selv om hun gjemte seg under stue bordet og nektet å komme frem når vi skulle dra, hun måtte få hjelp til å komme seg opp i bilen og til slutt fikk jeg trenings nekt av instrøktørene før jeg hadde sjekket henne grundig. For hun har bestandig hatt stor fart i agilitybanen og agility var gøy. Vi kom aldri tilbake igjen fikk dårlige odds første gang når vi var hos kiropraktor men hun svarte godt på behandlingen og lever nå lykkelig med turer og hun har løpt på ski ca.14 mil nå i vinter og det har gått kjempe fint. Jeg går også litt spor med henne for å aktivisere henne litt mentalt og bruker hinder som vi ser ute. Hun er nå en noenlunde frisk hund på 10 år. Jeg har også fått en hund til på 2 år hun blir ikke brukt i agility p.g.a redd for belastning men i lydighet og bruks. Jeg skulle selvfølgelig tatt hinte når eldste mann begynte å gjemme seg når vi skulle dra på trening men man vil så gjerne. Jeg fikk en hund til p.g.a jeg savnet trenings miljøet også og har ikke angret en dag på det

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...