Gå til innhold
Hundesonen.no

Sverige: Tvingas betala efter hund skällde på häst


bardmand
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Har virkelig ikke eiere av hest noe som helst ansvar selv? Samme gjelder forøvrig om hester skader folk eller andre dyr. Det er jo aldri hest eller hesteeier sitt ansvar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hesteeiere er tydeligvis fritatt for alt av ansvar, uansett hva som skjer og hvem som har skylden. :P

Mens hundeeiere er erstatningsansvarlig for alt mellom himmel og jord, inkludert at bikkja bjeffer på sin egen tomt. :huh:

Hvis hesten er så nervesvak at den ikke kan bevege seg i det offentlige rom uten å bli skremt av helt hverdagslige ting, så får man ha den på en bane da...En ting er om bikkja hadde JAGET hesten uti en grødt, da kunne jeg ha gått med på erstatningskrav, men en hest må da tåle å høre hundebjeff? Det kunne jo like så godt ha vært en blafrende presenning i hagen, oppstart av gressklipper ved siden av hesten, skyting med luftgevær, person med skummel paraply, person med barnevogn osv.

Håper saken blir tatt videre til "høyesterett", det kan jo ikke være mulig at den skal ramme på den måten. :icon_confused:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er ganske absurde regler rundt hest i trafikken ihvertfall , som går til hesten/eierens fordel samme hvem sin skyld det er egentlig. Så det kunne antagelig ha skjedd i Norge også, om noen hadde valgt å ta saken. Men de fleste tar nok skylden selv i slike tilfeller hvor det ikke tydelig er hundeeiers eller andres skyld (løs hund e.l.).

Hester kan være uberegnelige, og de må stort sett få lov å ut på tur om de skal ha det bra. En hund som plutselig kommer ned mot gjerdet kan få selv stødige hester til å skvette og er marginene små for å havne i grøften så er det fort gjort uten at hesten er noe nervevrak. Spm er jo selvsagt om det er greit å legge all skyld på andre uansett, har man hester i den prisklassen så burde man vell heller ha livsforsikring på hesten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester kan være uberegnelige, og de må stort sett få lov å ut på tur om de skal ha det bra. En hund som plutselig kommer ned mot gjerdet kan få selv stødige hester til å skvette og er marginene små for å havne i grøften så er det fort gjort uten at hesten er noe nervevrak. Spm er jo selvsagt om det er greit å legge all skyld på andre uansett, har man hester i den prisklassen så burde man vell heller ha livsforsikring på hesten.

Men dette må jo være hesteeiers ansvar? Hvis jeg har en miljøsvak hund kan jeg jo ikke drive og saksøke damen med paraply som skremte hunden min slik at den hoppet ut i veien og ble påkjørt? Hester blir jo skremt av alt mellom himmel og jord, og når man velger å ha et 500 kgs fluktdyr, så må man vel ta ansvaret for det selv? Man skal selvfølgelig ta hensyn, og det gjør jeg alltid når jeg passerer hester enten til fots eller i bil, men hele verden kan da ikke tilrettelegges sånn at hester kan ferdes ute uten å bli skremt? Det kunne jo like så godt ha vært en flyvende plastpose - alle som har holdt på med hest vet jo at sånne er livsfarlige og at det eneste fornuftige er å bråsnu og løpe minst et par km før man snur for å se at faren er over. Det kommer alltid til å være hunder som står og bjeffer i en eller annen hage, og hvis ikke hesten tåler det så må man ri/kjøre et annet sted. Jeg synes det er helt latterlig at man skal være erstatningsansvarlig for at hunden bjeffer på eiers egen inngjerdede eiendom.

En hest som sparker noen fordi den er redd blir ikke avlivet, mens en hund som biter fordi den er redd blir avlivet pronto. En hest som sparker til en parkert bil gir ikke erstatningsansvar, mens en hund som skraper opp en bil gir erstatningsansvar.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, samtidig så ser jeg store forskjeller på heste og hundehold. En hund er for det første mye mer kontrollerbar, i bånd og dør gjerne ikke av å hoppe ned i grøften en tur. De har også generelt et helt annet reaksjonsmønster og siden de er med i byen, hjem til folk, på bussen osv så gir jo det et litt annet ansvar. Jeg synes det er helt på sin plass at et litt strenfe regler rundt det å ta hensyn til hest som er ute å går, men synes selvsagt også det er urimelig å måtte betale noe som helst forsåvidt, og ihvertfall slike beløp som her, for en hund som bjeffer i en hage eller lignende. Blir man sparket av en hest så har man mest sannsynlig satt seg i situasjonen selv, imotsetning til mange som blir bitt av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke uenig, samtidig så ser jeg store forskjeller på heste og hundehold. En hund er for det første mye mer kontrollerbar, i bånd og dør gjerne ikke av å hoppe ned i grøften en tur. De har også generelt et helt annet reaksjonsmønster og siden de er med i byen, hjem til folk, på bussen osv så gir jo det et litt annet ansvar. Jeg synes det er helt på sin plass at et litt strenfe regler rundt det å ta hensyn til hest som er ute å går, men synes selvsagt også det er urimelig å måtte betale noe som helst forsåvidt, og ihvertfall slike beløp som her, for en hund som bjeffer i en hage eller lignende. Blir man sparket av en hest så har man mest sannsynlig satt seg i situasjonen selv, imotsetning til mange som blir bitt av hund.

Så fordi man ikke an ha kontroll på hesten, så har man ikke ansvar for den selv? Det er jo helt idiotisk. Det er nå ganske mange som setter seg i situasjoner de blir bitt av usikre hunder også (uten at jeg med det sier at det er greit at de biter - som det tydligvis er når hester sparker fordi de er redde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi man ikke an ha kontroll på hesten, så har man ikke ansvar for den selv? Det er jo helt idiotisk. Det er nå ganske mange som setter seg i situasjoner de blir bitt av usikre hunder også (uten at jeg med det sier at det er greit at de biter - som det tydligvis er når hester sparker fordi de er redde).

det kommer vell helt an på situasjonen. Men oftest så er hester på et veldig begrenset område bak lås og slå eller gjerder. Det er ytterst sjeldent med hester som går til angrep uten at man har gjort noe for det eller selv oppsøkt hesten. Man blir også opplyst om farene ved det og befinner seg evt i stallen på egen risiko, som med det meste ellers her i livet. Om en hest på tur alene sparker noen så blir det litt annerledes, det samme om man er ute å tur og hesten sparker en forbipasserende e.l. Synes jeg. Har man ikke kontroll på hesten sånn at utenforstående blir sparket så har man selvsagt ansvar, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har hørt om en gang. Om noen er frivillig i stallen og er klar over risikoen, eller på eget initiativ går inn i en hesteboks til en hest de ikke kjenner og uten tillatelse eller inn på hestejorder så ja, da er man selv ansvarlig for egen helse og risiko.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det som en selvfølge at jeg dekket utgiftene for skader hesten min påfører andre dersom jeg tok den med ut på tur, og dekket utgifter dersom den hadde greid å skade seg selv også - hadde noen oppsøkt hesten på beite eller i stallen hadde saken vært en annen (samme med utmarksbeite). Merkelig sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

det kommer vell helt an på situasjonen. Men oftest så er hester på et veldig begrenset område bak lås og slå eller gjerder. Det er ytterst sjeldent med hester som går til angrep uten at man har gjort noe for det eller selv oppsøkt hesten. Man blir også opplyst om farene ved det og befinner seg evt i stallen på egen risiko, som med det meste ellers her i livet. Om en hest på tur alene sparker noen så blir det litt annerledes, det samme om man er ute å tur og hesten sparker en forbipasserende e.l. Synes jeg. Har man ikke kontroll på hesten sånn at utenforstående blir sparket så har man selvsagt ansvar, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har hørt om en gang. Om noen er frivillig i stallen og er klar over risikoen, eller på eget initiativ går inn i en hesteboks til en hest de ikke kjenner og uten tillatelse eller inn på hestejorder så ja, da er man selv ansvarlig for egen helse og risiko.

Men hvis en hund står i bånd eller bak ett gjerde i egen hage og noen går inn i hagen og blir bitt, så er det fortsatt hundeeier sitt ansvar (hunden risikerer til og med å bli avlivet). Hva er forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis en hund står i bånd eller bak ett gjerde i egen hage og noen går inn i hagen og blir bitt, så er det fortsatt hundeeier sitt ansvar (hunden risikerer til og med å bli avlivet). Hva er forskjellen?

Fordi du sammenligner to vidt forskjellige arter. Hesten er et fluktdyr, hunden er et rovdyr. To forskjellige tankesett med ulike instinkter med følgende forskjellige utfall.

Edit: Og bare for å tilføye tidligere spekulasjoner behøver ikke denne hesten å ha vært miljøsvak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

700.000kr i bot. Altså, en hundeeier som har hunden sin forsvarlig inngjerdet får plutselig ødelagt sitt økonomiske liv fordi noen rir forbi med en hest og hunden varsler. Har ikke ord. Hvis det hadde vært meg, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En ting er hund som bjeffer fra den hører hesten komme, en helt annen ting er hund som kommer ulende mellom busker og kratt og kaster seg i gjerdet og brøler idet hesten passerer. Første scenario ville antagelig ikke plaget hesten, nummer to er ofte nok til at 500 kilo fluktdyr blir livredd. Hvilket er forståelig.

Jeg rir og jeg rir i boligfelt innimellom, selv om hesten er en sindig fyr som ikke får noja så lett så er skrekken min å oppleve akkurat scenario 2.

Og man kan være flink som **** med hest og allikevel slite i sånne settinger. Man sitter ikke på ank når man rir. Er man selv spent så blir hesten det, derfor - når 500 kilo bråskvetter og fyker frem eller kaster seg unna - så er det ikke gitt at man umiddelbart har kontroll. Og igjen - selv den mest stoiske hest kan skvette.

Hesten i saken her ble kjørt, skvatt og kasta seg unna og havna i grøfta. Med rytter ville det kanskje gått greit, men det var mer utstyr involvert.

Jeg synes nok allikevel at det var en drøy pris å måtte betale. Man burde ha forsikring på en hest de mener er verdt då mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En ting er hund som bjeffer fra den hører hesten komme, en helt annen ting er hund som kommer ulende mellom busker og kratt og kaster seg i gjerdet og brøler idet hesten passerer. Første scenario ville antagelig ikke plaget hesten, nummer to er ofte nok til at 500 kilo fluktdyr blir livredd. Hvilket er forståelig.

Jeg rir og jeg rir i boligfelt innimellom, selv om hesten er en sindig fyr som ikke får noja så lett så er skrekken min å oppleve akkurat scenario 2.

Og man kan være flink som **** med hest og allikevel slite i sånne settinger. Man sitter ikke på ank når man rir. Er man selv spent så blir hesten det, derfor - når 500 kilo bråskvetter og fyker frem eller kaster seg unna - så er det ikke gitt at man umiddelbart har kontroll. Og igjen - selv den mest stoiske hest kan skvette.

Hesten i saken her ble kjørt, skvatt og kasta seg unna og havna i grøfta. Med rytter ville det kanskje gått greit, men det var mer utstyr involvert.

Jeg synes nok allikevel at det var en drøy pris å måtte betale. Man burde ha forsikring på en hest de mener er verdt då mye.

At ett sånt uhell kan skje er jo ikke så vanskelig å forstå, men skyldfordelinga er helt på jordet. Uansett hvordan hunden har bjeffet, så var den forsvarlig innegjerda i sin egen hage. Den lagde litt bråk. Den skadet ingen. Hesten skadet seg selv fordi den fikk panikk. Hesteeier må da selv ta ansvar for sitt dyr som alle andre i samfunnet. Det finnes situasjoner hvor det er forståelig at hunder biter også. Det er forsatt hundeeier sitt ansvar. Om en hund blir så skremt av noen som skyter opp raketter rett ved siden av den at den sliter seg og løper ut i veien i frykt og treffer en bil, så må ikke de som skyter opp rakettene betale erstattning for hunden. Det er hundeeieren som må betale erstattning på skader på bilen... Hvor er logikken i forskjellen på de to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

At ett sånt uhell kan skje er jo ikke så vanskelig å forstå, men skyldfordelinga er helt på jordet. Uansett hvordan hunden har bjeffet, så var den forsvarlig innegjerda i sin egen hage. Den lagde litt bråk. Den skadet ingen. Hesten skadet seg selv fordi den fikk panikk. Hesteeier må da selv ta ansvar for sitt dyr som alle andre i samfunnet. Det finnes situasjoner hvor det er forståelig at hunder biter også. Det er forsatt hundeeier sitt ansvar. Om en hund blir så skremt av noen som skyter opp raketter rett ved siden av den at den sliter seg og løper ut i veien i frykt og treffer en bil, så må ikke de som skyter opp rakettene betale erstattning for hunden. Det er hundeeieren som må betale erstattning på skader på bilen... Hvor er logikken i forskjellen på de to?

Jeg er ikke uenig i det, mitt svar kom som følge av at det her ble dratt frem nervesvakhet og manglende kontroll. Mitt poeng var at det ikke nødvendigvis var sånn.

Synes dommen er rar. Hesten burde være forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om en bygningsarbeider plutselig hadde satt i gang en maskin bak et hushjørne idet hesten kom forbi? Eller noen startet en parkert bil med dårlig eksosanlegg?

Du vet aldri hva hesten hadde reagert på. Er ikke uvanlig at enkelte ser spøkelser der de vil. Jeg kjenner til en hest som hadde hatt lite mot å gå forbi/komme til de situasjonene du skriver, men en helt alminnelig stor stein i grøfta - hoy, den er skummel den! Eller et ordinært tre for den saks skyld.

Har man en hest som er spesielt skvetten burde man holde seg unna evnt tre varsomt hvor skremmende situasjoner kan oppstå, men man vet jo ikke hvordan akkurat denne hesten har vært tidligere? Uhell kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet aldri hva hesten hadde reagert på. Er ikke uvanlig at enkelte ser spøkelser der de vil. Jeg kjenner til en hest som hadde hatt lite mot å gå forbi/komme til de situasjonene du skriver, men en helt alminnelig stor stein i grøfta - hoy, den er skummel den! Eller et ordinært tre for den saks skyld.

Har man en hest som er spesielt skvetten burde man holde seg unna evnt tre varsomt hvor skremmende situasjoner kan oppstå, men man vet jo ikke hvordan akkurat denne hesten har vært tidligere? Uhell kan skje.

Og akkurat derfor kan jo ikke andre enn hestens eier være ansvarlig for å betale for skadene som måtte oppstå når et 500 kgs fluktdyr finner ut at noe er dritskummelt sånn at det må kaste seg ut i en grøft for så å knekke beina. Andre mennesker kan jo ikke ta økonomisk ansvar for at noen av oss holder hest... Da får man forsikre seg og hesten så godt man kan, og selv ta ansvaret når det skjer slike "uhell".

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og akkurat derfor kan jo ikke andre enn hestens eier være ansvarlig for å betale for skadene som måtte oppstå når et 500 kgs fluktdyr finner ut at noe er dritskummelt sånn at det må kaste seg ut i en grøft for så å knekke beina. Andre mennesker kan jo ikke ta økonomisk ansvar for at noen av oss holder hest... Da får man forsikre seg og hesten så godt man kan, og selv ta ansvaret når det skjer slike "uhell".

Jeg er meget enig i at denne hesten burde vært forsikret! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...