Gå til innhold
Hundesonen.no

Sverige: Tvingas betala efter hund skällde på häst


bardmand
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Har virkelig ikke eiere av hest noe som helst ansvar selv? Samme gjelder forøvrig om hester skader folk eller andre dyr. Det er jo aldri hest eller hesteeier sitt ansvar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hesteeiere er tydeligvis fritatt for alt av ansvar, uansett hva som skjer og hvem som har skylden. :P

Mens hundeeiere er erstatningsansvarlig for alt mellom himmel og jord, inkludert at bikkja bjeffer på sin egen tomt. :huh:

Hvis hesten er så nervesvak at den ikke kan bevege seg i det offentlige rom uten å bli skremt av helt hverdagslige ting, så får man ha den på en bane da...En ting er om bikkja hadde JAGET hesten uti en grødt, da kunne jeg ha gått med på erstatningskrav, men en hest må da tåle å høre hundebjeff? Det kunne jo like så godt ha vært en blafrende presenning i hagen, oppstart av gressklipper ved siden av hesten, skyting med luftgevær, person med skummel paraply, person med barnevogn osv.

Håper saken blir tatt videre til "høyesterett", det kan jo ikke være mulig at den skal ramme på den måten. :icon_confused:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er ganske absurde regler rundt hest i trafikken ihvertfall , som går til hesten/eierens fordel samme hvem sin skyld det er egentlig. Så det kunne antagelig ha skjedd i Norge også, om noen hadde valgt å ta saken. Men de fleste tar nok skylden selv i slike tilfeller hvor det ikke tydelig er hundeeiers eller andres skyld (løs hund e.l.).

Hester kan være uberegnelige, og de må stort sett få lov å ut på tur om de skal ha det bra. En hund som plutselig kommer ned mot gjerdet kan få selv stødige hester til å skvette og er marginene små for å havne i grøften så er det fort gjort uten at hesten er noe nervevrak. Spm er jo selvsagt om det er greit å legge all skyld på andre uansett, har man hester i den prisklassen så burde man vell heller ha livsforsikring på hesten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester kan være uberegnelige, og de må stort sett få lov å ut på tur om de skal ha det bra. En hund som plutselig kommer ned mot gjerdet kan få selv stødige hester til å skvette og er marginene små for å havne i grøften så er det fort gjort uten at hesten er noe nervevrak. Spm er jo selvsagt om det er greit å legge all skyld på andre uansett, har man hester i den prisklassen så burde man vell heller ha livsforsikring på hesten.

Men dette må jo være hesteeiers ansvar? Hvis jeg har en miljøsvak hund kan jeg jo ikke drive og saksøke damen med paraply som skremte hunden min slik at den hoppet ut i veien og ble påkjørt? Hester blir jo skremt av alt mellom himmel og jord, og når man velger å ha et 500 kgs fluktdyr, så må man vel ta ansvaret for det selv? Man skal selvfølgelig ta hensyn, og det gjør jeg alltid når jeg passerer hester enten til fots eller i bil, men hele verden kan da ikke tilrettelegges sånn at hester kan ferdes ute uten å bli skremt? Det kunne jo like så godt ha vært en flyvende plastpose - alle som har holdt på med hest vet jo at sånne er livsfarlige og at det eneste fornuftige er å bråsnu og løpe minst et par km før man snur for å se at faren er over. Det kommer alltid til å være hunder som står og bjeffer i en eller annen hage, og hvis ikke hesten tåler det så må man ri/kjøre et annet sted. Jeg synes det er helt latterlig at man skal være erstatningsansvarlig for at hunden bjeffer på eiers egen inngjerdede eiendom.

En hest som sparker noen fordi den er redd blir ikke avlivet, mens en hund som biter fordi den er redd blir avlivet pronto. En hest som sparker til en parkert bil gir ikke erstatningsansvar, mens en hund som skraper opp en bil gir erstatningsansvar.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, samtidig så ser jeg store forskjeller på heste og hundehold. En hund er for det første mye mer kontrollerbar, i bånd og dør gjerne ikke av å hoppe ned i grøften en tur. De har også generelt et helt annet reaksjonsmønster og siden de er med i byen, hjem til folk, på bussen osv så gir jo det et litt annet ansvar. Jeg synes det er helt på sin plass at et litt strenfe regler rundt det å ta hensyn til hest som er ute å går, men synes selvsagt også det er urimelig å måtte betale noe som helst forsåvidt, og ihvertfall slike beløp som her, for en hund som bjeffer i en hage eller lignende. Blir man sparket av en hest så har man mest sannsynlig satt seg i situasjonen selv, imotsetning til mange som blir bitt av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke uenig, samtidig så ser jeg store forskjeller på heste og hundehold. En hund er for det første mye mer kontrollerbar, i bånd og dør gjerne ikke av å hoppe ned i grøften en tur. De har også generelt et helt annet reaksjonsmønster og siden de er med i byen, hjem til folk, på bussen osv så gir jo det et litt annet ansvar. Jeg synes det er helt på sin plass at et litt strenfe regler rundt det å ta hensyn til hest som er ute å går, men synes selvsagt også det er urimelig å måtte betale noe som helst forsåvidt, og ihvertfall slike beløp som her, for en hund som bjeffer i en hage eller lignende. Blir man sparket av en hest så har man mest sannsynlig satt seg i situasjonen selv, imotsetning til mange som blir bitt av hund.

Så fordi man ikke an ha kontroll på hesten, så har man ikke ansvar for den selv? Det er jo helt idiotisk. Det er nå ganske mange som setter seg i situasjoner de blir bitt av usikre hunder også (uten at jeg med det sier at det er greit at de biter - som det tydligvis er når hester sparker fordi de er redde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi man ikke an ha kontroll på hesten, så har man ikke ansvar for den selv? Det er jo helt idiotisk. Det er nå ganske mange som setter seg i situasjoner de blir bitt av usikre hunder også (uten at jeg med det sier at det er greit at de biter - som det tydligvis er når hester sparker fordi de er redde).

det kommer vell helt an på situasjonen. Men oftest så er hester på et veldig begrenset område bak lås og slå eller gjerder. Det er ytterst sjeldent med hester som går til angrep uten at man har gjort noe for det eller selv oppsøkt hesten. Man blir også opplyst om farene ved det og befinner seg evt i stallen på egen risiko, som med det meste ellers her i livet. Om en hest på tur alene sparker noen så blir det litt annerledes, det samme om man er ute å tur og hesten sparker en forbipasserende e.l. Synes jeg. Har man ikke kontroll på hesten sånn at utenforstående blir sparket så har man selvsagt ansvar, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har hørt om en gang. Om noen er frivillig i stallen og er klar over risikoen, eller på eget initiativ går inn i en hesteboks til en hest de ikke kjenner og uten tillatelse eller inn på hestejorder så ja, da er man selv ansvarlig for egen helse og risiko.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det som en selvfølge at jeg dekket utgiftene for skader hesten min påfører andre dersom jeg tok den med ut på tur, og dekket utgifter dersom den hadde greid å skade seg selv også - hadde noen oppsøkt hesten på beite eller i stallen hadde saken vært en annen (samme med utmarksbeite). Merkelig sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

det kommer vell helt an på situasjonen. Men oftest så er hester på et veldig begrenset område bak lås og slå eller gjerder. Det er ytterst sjeldent med hester som går til angrep uten at man har gjort noe for det eller selv oppsøkt hesten. Man blir også opplyst om farene ved det og befinner seg evt i stallen på egen risiko, som med det meste ellers her i livet. Om en hest på tur alene sparker noen så blir det litt annerledes, det samme om man er ute å tur og hesten sparker en forbipasserende e.l. Synes jeg. Har man ikke kontroll på hesten sånn at utenforstående blir sparket så har man selvsagt ansvar, men akkurat det vet jeg ikke om jeg har hørt om en gang. Om noen er frivillig i stallen og er klar over risikoen, eller på eget initiativ går inn i en hesteboks til en hest de ikke kjenner og uten tillatelse eller inn på hestejorder så ja, da er man selv ansvarlig for egen helse og risiko.

Men hvis en hund står i bånd eller bak ett gjerde i egen hage og noen går inn i hagen og blir bitt, så er det fortsatt hundeeier sitt ansvar (hunden risikerer til og med å bli avlivet). Hva er forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis en hund står i bånd eller bak ett gjerde i egen hage og noen går inn i hagen og blir bitt, så er det fortsatt hundeeier sitt ansvar (hunden risikerer til og med å bli avlivet). Hva er forskjellen?

Fordi du sammenligner to vidt forskjellige arter. Hesten er et fluktdyr, hunden er et rovdyr. To forskjellige tankesett med ulike instinkter med følgende forskjellige utfall.

Edit: Og bare for å tilføye tidligere spekulasjoner behøver ikke denne hesten å ha vært miljøsvak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

700.000kr i bot. Altså, en hundeeier som har hunden sin forsvarlig inngjerdet får plutselig ødelagt sitt økonomiske liv fordi noen rir forbi med en hest og hunden varsler. Har ikke ord. Hvis det hadde vært meg, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En ting er hund som bjeffer fra den hører hesten komme, en helt annen ting er hund som kommer ulende mellom busker og kratt og kaster seg i gjerdet og brøler idet hesten passerer. Første scenario ville antagelig ikke plaget hesten, nummer to er ofte nok til at 500 kilo fluktdyr blir livredd. Hvilket er forståelig.

Jeg rir og jeg rir i boligfelt innimellom, selv om hesten er en sindig fyr som ikke får noja så lett så er skrekken min å oppleve akkurat scenario 2.

Og man kan være flink som **** med hest og allikevel slite i sånne settinger. Man sitter ikke på ank når man rir. Er man selv spent så blir hesten det, derfor - når 500 kilo bråskvetter og fyker frem eller kaster seg unna - så er det ikke gitt at man umiddelbart har kontroll. Og igjen - selv den mest stoiske hest kan skvette.

Hesten i saken her ble kjørt, skvatt og kasta seg unna og havna i grøfta. Med rytter ville det kanskje gått greit, men det var mer utstyr involvert.

Jeg synes nok allikevel at det var en drøy pris å måtte betale. Man burde ha forsikring på en hest de mener er verdt då mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En ting er hund som bjeffer fra den hører hesten komme, en helt annen ting er hund som kommer ulende mellom busker og kratt og kaster seg i gjerdet og brøler idet hesten passerer. Første scenario ville antagelig ikke plaget hesten, nummer to er ofte nok til at 500 kilo fluktdyr blir livredd. Hvilket er forståelig.

Jeg rir og jeg rir i boligfelt innimellom, selv om hesten er en sindig fyr som ikke får noja så lett så er skrekken min å oppleve akkurat scenario 2.

Og man kan være flink som **** med hest og allikevel slite i sånne settinger. Man sitter ikke på ank når man rir. Er man selv spent så blir hesten det, derfor - når 500 kilo bråskvetter og fyker frem eller kaster seg unna - så er det ikke gitt at man umiddelbart har kontroll. Og igjen - selv den mest stoiske hest kan skvette.

Hesten i saken her ble kjørt, skvatt og kasta seg unna og havna i grøfta. Med rytter ville det kanskje gått greit, men det var mer utstyr involvert.

Jeg synes nok allikevel at det var en drøy pris å måtte betale. Man burde ha forsikring på en hest de mener er verdt då mye.

At ett sånt uhell kan skje er jo ikke så vanskelig å forstå, men skyldfordelinga er helt på jordet. Uansett hvordan hunden har bjeffet, så var den forsvarlig innegjerda i sin egen hage. Den lagde litt bråk. Den skadet ingen. Hesten skadet seg selv fordi den fikk panikk. Hesteeier må da selv ta ansvar for sitt dyr som alle andre i samfunnet. Det finnes situasjoner hvor det er forståelig at hunder biter også. Det er forsatt hundeeier sitt ansvar. Om en hund blir så skremt av noen som skyter opp raketter rett ved siden av den at den sliter seg og løper ut i veien i frykt og treffer en bil, så må ikke de som skyter opp rakettene betale erstattning for hunden. Det er hundeeieren som må betale erstattning på skader på bilen... Hvor er logikken i forskjellen på de to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

At ett sånt uhell kan skje er jo ikke så vanskelig å forstå, men skyldfordelinga er helt på jordet. Uansett hvordan hunden har bjeffet, så var den forsvarlig innegjerda i sin egen hage. Den lagde litt bråk. Den skadet ingen. Hesten skadet seg selv fordi den fikk panikk. Hesteeier må da selv ta ansvar for sitt dyr som alle andre i samfunnet. Det finnes situasjoner hvor det er forståelig at hunder biter også. Det er forsatt hundeeier sitt ansvar. Om en hund blir så skremt av noen som skyter opp raketter rett ved siden av den at den sliter seg og løper ut i veien i frykt og treffer en bil, så må ikke de som skyter opp rakettene betale erstattning for hunden. Det er hundeeieren som må betale erstattning på skader på bilen... Hvor er logikken i forskjellen på de to?

Jeg er ikke uenig i det, mitt svar kom som følge av at det her ble dratt frem nervesvakhet og manglende kontroll. Mitt poeng var at det ikke nødvendigvis var sånn.

Synes dommen er rar. Hesten burde være forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om en bygningsarbeider plutselig hadde satt i gang en maskin bak et hushjørne idet hesten kom forbi? Eller noen startet en parkert bil med dårlig eksosanlegg?

Du vet aldri hva hesten hadde reagert på. Er ikke uvanlig at enkelte ser spøkelser der de vil. Jeg kjenner til en hest som hadde hatt lite mot å gå forbi/komme til de situasjonene du skriver, men en helt alminnelig stor stein i grøfta - hoy, den er skummel den! Eller et ordinært tre for den saks skyld.

Har man en hest som er spesielt skvetten burde man holde seg unna evnt tre varsomt hvor skremmende situasjoner kan oppstå, men man vet jo ikke hvordan akkurat denne hesten har vært tidligere? Uhell kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet aldri hva hesten hadde reagert på. Er ikke uvanlig at enkelte ser spøkelser der de vil. Jeg kjenner til en hest som hadde hatt lite mot å gå forbi/komme til de situasjonene du skriver, men en helt alminnelig stor stein i grøfta - hoy, den er skummel den! Eller et ordinært tre for den saks skyld.

Har man en hest som er spesielt skvetten burde man holde seg unna evnt tre varsomt hvor skremmende situasjoner kan oppstå, men man vet jo ikke hvordan akkurat denne hesten har vært tidligere? Uhell kan skje.

Og akkurat derfor kan jo ikke andre enn hestens eier være ansvarlig for å betale for skadene som måtte oppstå når et 500 kgs fluktdyr finner ut at noe er dritskummelt sånn at det må kaste seg ut i en grøft for så å knekke beina. Andre mennesker kan jo ikke ta økonomisk ansvar for at noen av oss holder hest... Da får man forsikre seg og hesten så godt man kan, og selv ta ansvaret når det skjer slike "uhell".

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og akkurat derfor kan jo ikke andre enn hestens eier være ansvarlig for å betale for skadene som måtte oppstå når et 500 kgs fluktdyr finner ut at noe er dritskummelt sånn at det må kaste seg ut i en grøft for så å knekke beina. Andre mennesker kan jo ikke ta økonomisk ansvar for at noen av oss holder hest... Da får man forsikre seg og hesten så godt man kan, og selv ta ansvaret når det skjer slike "uhell".

Jeg er meget enig i at denne hesten burde vært forsikret! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...