Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund til friluftsmennesker


etram
 Share

Recommended Posts

Selv om det er noen lignende tråder, fant jeg ikke helt det som beskriver oss, så tillater meg å starte en ny ;)

Vi er et par som ønsker å skaffe vår første hund i nærmeste fremtid. Primært ønsker vi oss en turvenn, men tenker også at vi kanskje vil trene lydighet/søk på sikt. Jeg drømmer egentlig om å trene opp en rednings/lavinehund, men det blir nok ikke med første hund. Hadde uansett vært artig å prøve seg litt på slike ting med første hund også.

Dette er oss:

- Friluftsmennekser. I tillegg trener han mye løping og ski.

- Noe erfaring med hunde/valpepass for venner og familie i tillegg har jeg hatt hund i familien som liten, men regner oss som "nybegynnere" hva angår oppdragelse og trening.

- Har ganske fleksible arbeidsdager som kan kombineres med lufteturer i løpet av dagen

Dette er viktig for oss i en hund:

- Tåler kulde og lange vinterturer

- Sterk og utholdende nok til å bære kløv med sin egen mat/trekke pulk på tur o.l

- Godt lynne og snill med barn og andre hunder

- Har egentlig et ønske om at den skal kunne gå løs, spesielt på fjellturer (dette har dratt oss litt vekk fra polarrasene), men er ikke helt bestemt på hvor viktig det er for oss..

- Lett å trene opp

Dette kan vi "leve med":

- En del pelsstell/røyting

- Noe bjeffing er greit (men ønsker ikke en typisk vakthund..)

Noen som har noen kommentarer til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er noen lignende tråder, fant jeg ikke helt det som beskriver oss, så tillater meg å starte en ny ;)

Vi er et par som ønsker å skaffe vår første hund i nærmeste fremtid. Primært ønsker vi oss en turvenn, men tenker også at vi kanskje vil trene lydighet/søk på sikt. Jeg drømmer egentlig om å trene opp en rednings/lavinehund, men det blir nok ikke med første hund. Hadde uansett vært artig å prøve seg litt på slike ting med første hund også.

Dette er oss:

- Friluftsmennekser. I tillegg trener han mye løping og ski.

- Noe erfaring med hunde/valpepass for venner og familie i tillegg har jeg hatt hund i familien som liten, men regner oss som "nybegynnere" hva angår oppdragelse og trening.

- Har ganske fleksible arbeidsdager som kan kombineres med lufteturer i løpet av dagen

Dette er viktig for oss i en hund:

- Tåler kulde og lange vinterturer

- Sterk og utholdende nok til å bære kløv med sin egen mat/trekke pulk på tur o.l

- Godt lynne og snill med barn og andre hunder

- Har egentlig et ønske om at den skal kunne gå løs, spesielt på fjellturer (dette har dratt oss litt vekk fra polarrasene), men er ikke helt bestemt på hvor viktig det er for oss..

- Lett å trene opp

Dette kan vi "leve med":

- En del pelsstell/røyting

- Noe bjeffing er greit (men ønsker ikke en typisk vakthund..)

Noen som har noen kommentarer til dette?

Det med at dere vil prøve dere på litt hundesport eller lignende setter jo sine begrensninger på raser, Litt avhengig av hvor store ambisjoner dere har og hva dere vil gjøre, men ifht redning så er det litt enten eller, og det er det mye på å trene lignende sporter også da man er avhengig av hjelp og figuranter samt at det tar en del tid. Gruppen man trener med er jo avhengig av å ha figuranter de også og det kreves derfor ofte at man møter opp jevnlig og er der så lenge det tar for alle å trene hundene sine. Det med å kunne ha løs setter jo også en del begrensninger, litt avhengig av hvor man bor i landet og hvor man er mest på tur, men her oppe feks er det jo stort sett rein i fjellet så lenge det er bart ihvertfall og da er man egentlig avhengig av å ha en hund med ganske lite jaktinnstinkt om man skal kunne ha hunden løs. I tillegg er det jo båndtvang fra 1. april til 20. august, så hunden må uansett gå i bånd det meste av vår og sommer ihvertfall, samme hvor grei den er.

Alle hunder greier å bære sin egen mat på tur, så der kommer det kanskje mer an på pulk biten. Hvor lange turer og hvor tung pulk kan man regne med? De fleste hunder trekker jo gjerne pulk også, men det er nok litt varierende hvor godt de liker det og hvor tungt de trives med å trekke. At hunden skal tåle kulde godt setter jo enda noen begrensninger på raser, spm er hva dere mener med det? Ligge ute? Isåfall er det bare polarhundene som er egnet. Er det greit å ha med et par dekken, liggeunderlag og evt en ekstra sovepose etc så blir det straks mer å velge i. Da kan man jo egentlig velge hvilken man vil.

Jeg tenker at jeg kanskje ville sett på flatcoated retriever, den burde passe mange av kravene deres ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er noen lignende tråder, fant jeg ikke helt det som beskriver oss, så tillater meg å starte en ny ;)

Vi er et par som ønsker å skaffe vår første hund i nærmeste fremtid. Primært ønsker vi oss en turvenn, men tenker også at vi kanskje vil trene lydighet/søk på sikt. Jeg drømmer egentlig om å trene opp en rednings/lavinehund, men det blir nok ikke med første hund. Hadde uansett vært artig å prøve seg litt på slike ting med første hund også.

Dette er oss:

- Friluftsmennekser. I tillegg trener han mye løping og ski.

- Noe erfaring med hunde/valpepass for venner og familie i tillegg har jeg hatt hund i familien som liten, men regner oss som "nybegynnere" hva angår oppdragelse og trening.

- Har ganske fleksible arbeidsdager som kan kombineres med lufteturer i løpet av dagen

Dette er viktig for oss i en hund:

- Tåler kulde og lange vinterturer

- Sterk og utholdende nok til å bære kløv med sin egen mat/trekke pulk på tur o.l

- Godt lynne og snill med barn og andre hunder

- Har egentlig et ønske om at den skal kunne gå løs, spesielt på fjellturer (dette har dratt oss litt vekk fra polarrasene), men er ikke helt bestemt på hvor viktig det er for oss..

- Lett å trene opp

Dette kan vi "leve med":

- En del pelsstell/røyting

- Noe bjeffing er greit (men ønsker ikke en typisk vakthund..)

Noen som har noen kommentarer til dette?

Hva er "tåle kulde"? Polarhunder tåler kulde men - Skal en hund ligge utendørs, rett i snøen, må den også bo utendørs til vanlig. Og ingen hund skal oppstalles alene ute til vanlig. Polarhunder er sosiale hunder, og trives dårlig ute alene. Men polarhunder kan ikke gå løs. Så da er det nok ikke polarhund du er ute etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere kunne tenke dere å ta overta en AH på ca tre år, så kan dere få tak i en hund som kan gå løs :) Jeg har selv en AH på 1,5år, som kan gå løs. Det kan endres enda, som hun blir eldre, men tror og håper på det varer. Hun er veldig letttrent og lydig. Og selvsagt er det en blanding som er perfekte tur/friluftslivhunder :) Det er flere hunder som kan passe, men jeg kjøpte AH på de samme kriteriene. Vi trener også agility og begynner å konkurrere i sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strihåret vorsteh er en mulighet. de er ikke verdens enkleste å trene ift lydighet osv, men jeg kjenner selv folk som bruker vorsteh til bruks og LP. Med gode resultater (flinke hundetrenere da, det må jo sies...)

Vizsla er også en rase som egner seg for aktive - den må muligens kles litt om den skal ligge rolig i kulde. De regnes som enklere å dressere enn vorsteh og med mindre radius ute på tur.
Labrador fra jaktlinjer (- altså fra slanke atletiske linjer) kan også være en mulighet. Den vanlige kraftige labradoren blir ofte noe tung om man skal bruke hunden mye til trekk og løp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med finsk lapphund?

Faller vel litt igjennom om man ønsker å trene lydighet osv. :)

Jeg synes det høres ut som om du beskriver en golden jeg. En sunn og frisk golden (trenger ikke være fra jaktlinjer) oppfyller alle kravene deres. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er noen lignende tråder, fant jeg ikke helt det som beskriver oss, så tillater meg å starte en ny ;)

Vi er et par som ønsker å skaffe vår første hund i nærmeste fremtid. Primært ønsker vi oss en turvenn, men tenker også at vi kanskje vil trene lydighet/søk på sikt. Jeg drømmer egentlig om å trene opp en rednings/lavinehund, men det blir nok ikke med første hund. Hadde uansett vært artig å prøve seg litt på slike ting med første hund også.

Dette er oss:

- Friluftsmennekser. I tillegg trener han mye løping og ski.

- Noe erfaring med hunde/valpepass for venner og familie i tillegg har jeg hatt hund i familien som liten, men regner oss som "nybegynnere" hva angår oppdragelse og trening.

- Har ganske fleksible arbeidsdager som kan kombineres med lufteturer i løpet av dagen

Dette er viktig for oss i en hund:

- Tåler kulde og lange vinterturer

- Sterk og utholdende nok til å bære kløv med sin egen mat/trekke pulk på tur o.l

- Godt lynne og snill med barn og andre hunder

- Har egentlig et ønske om at den skal kunne gå løs, spesielt på fjellturer (dette har dratt oss litt vekk fra polarrasene), men er ikke helt bestemt på hvor viktig det er for oss..

- Lett å trene opp

Dette kan vi "leve med":

- En del pelsstell/røyting

- Noe bjeffing er greit (men ønsker ikke en typisk vakthund..)

Noen som har noen kommentarer til dette?

Flat coated retriever? Engelsk springer spaniel? De vi har hatt i familien passer ihvertfall inn i dette :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer passer bortsett fra "ikke en typisk vakthund", litt varierende med andre hunder og ikke alltid en like enkel førstegangshund. Kommer veldig an på individ, lyd, stress, utagering og nerver kan gjøre hundeholdet lite hyggelig. Et godt individ er jo toppen, men det finnes mange som ikke er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer passer bortsett fra "ikke en typisk vakthund", litt varierende med andre hunder og ikke alltid en like enkel førstegangshund. Kommer veldig an på individ, lyd, stress, utagering og nerver kan gjøre hundeholdet lite hyggelig. Et godt individ er jo toppen, men det finnes mange som ikke er det.

Akkurat det gjelder vel de fleste raser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det gjelder vel de fleste raser ;)

Tja, jeg har inntrykk av at det er motsatt i andre raser, der er du uheldig om du får et dårlig et, mens på schæfer så er det mer "flaks" å få et bra et, en enkel grei, ukomplisert hund uten lyd og nerver. Man kan alltids få tak i en god schæfer til bruks osv, men det er langt mellom de som er "enkle førstegangshunder", mange som kan bli bra, men som krever en erfaren fører for å bli det, en som tar problemene ved roten og hele tiden opprettholder det.

Edit: Så etter min erfaring så finnes det raser som er et atskillig tryggere og enklere valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har inntrykk av at det er motsatt i andre raser, der er du uheldig om du får et dårlig et, mens på schæfer så er det mer "flaks" å få et bra et, en enkel grei, ukomplisert hund uten lyd og nerver. Man kan alltids få tak i en god schæfer til bruks osv, men det er langt mellom de som er "enkle førstegangshunder", mange som kan bli bra, men som krever en erfaren fører for å bli det, en som tar problemene ved roten og hele tiden opprettholder det.

Edit: Så etter min erfaring så finnes det raser som er et atskillig tryggere og enklere valg.

Nei da så :) Nå er ikke jeg veldig inne i rasen, så det kan sikkert være ymse. Men det har nå tross alt vært landets mest populære rase i årtier. Og de aller fleste av "hvermannsen sch. eier" har vel hunden til omtrent det ts ønsker. En robust familiehund og turkamerat. I hvert fall de jeg kjenner. Det var jo også tidligere de mest brukte hundene til trekk og kløv, før mer spesialiserte raser overtok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannschæfer vil jeg ikke anbefale til førstegangseiere. Tisper er en god førstegangs hund/schæfer, men du har vokten og de kan være sure på andre hunder. Ja også har du jo lyden da. Fjern lyd og vokting, så hadde rasen vært perfekt for TS. @Pringlen Det en av norges mest populære raser, men det er også en stor gjenganger på finn.no ;) Særlig hannhundene blir folk allergiske mot i alderen mellom 1 og 3 år. Skal man ha en slik hund, så må en også vite hva pakken inneholder, og TS skriver rimelig tydlig at vokt er en av de tingene som ikke er ønsket. Alle de jeg har hatt under taket her har hatt en eller annen form for dette.


Kom brått til å tenke på hovawart jeg. Det må jo være perfekt? Kjenner ikke så godt til rasen, men en robust fin sak som kan være med på det meste har jeg inntrykk av, trenbar og fin er den å.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tja, jeg har inntrykk av at det er motsatt i andre raser, der er du uheldig om du får et dårlig et, mens på schæfer så er det mer "flaks" å få et bra et, en enkel grei, ukomplisert hund uten lyd og nerver. Man kan alltids få tak i en god schæfer til bruks osv, men det er langt mellom de som er "enkle førstegangshunder", mange som kan bli bra, men som krever en erfaren fører for å bli det, en som tar problemene ved roten og hele tiden opprettholder det.

Edit: Så etter min erfaring så finnes det raser som er et atskillig tryggere og enklere valg.

Det er da ikke så vanskelig å finne en mentalt bra schäfer? Helsa er det værre med. Jeg hadde ikke turt, men mentalt er det mange fine schäfere. Men om man ikke går for bruksschäfer har de vel ikke akkurat den beste kroppen for å bruke seg hardt fysisk heller.

Retrievere er nok ett godt valg. Belger også om du er en person som trives med kjappe bikkjer. Men de kan vokte en del da. Det er flere belgere med vokting enn retrievere. Ellers egner de seg godt til alt du ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

slår et slag for en voksen omplasseringshund jeg. Er svært fornøyd med tispa vi har hatt en mnd nå, rolig og fin ;) Er en masse flotte hunder der ute som svært gjerne vil ha nye hjem -og en slipper valpestreker og oppdragelse -vet selfølgelig det kan være kos (har hatt valp tidligere) men er unektelig mye arbeid. -og oppdragelse må jo alle ha -men greit med en gjerne kan noe...Lykke til i jakten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye gode innspill! :)

Det med vinterfriluftsliv er nok ganske viktig for oss, og da at hunden ikke skal trenge så mye tilpasninger til temperatur. Det er viktig for oss å vite at den trives med slike kalde turer. Men har dere da inntrykk av at Alaska husky egner seg bedre som første hund enn de andre polarrasene?

Hovawart og finsk lapphund har vi sett en del på også, men her har vi vært litt usikre på vokterinstinktet og hvordan vi vil klare det… De er jo absoultt veldig fine raser som passer godt til det vi ønsker! Hvordan er forresten pelsen til Hovawarten i forhold til snø og kulde?

Schäfer og golden har vi primært vært skeptiske til på grunn av sykdommer, men selvfølgelig det varierer jo. Hvordan er det i forhold til Flat coated retriver? Er den generelt friskere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke så vanskelig å finne en mentalt bra schäfer? Helsa er det værre med. Jeg hadde ikke turt, men mentalt er det mange fine schäfere. Men om man ikke går for bruksschäfer har de vel ikke akkurat den beste kroppen for å bruke seg hardt fysisk heller.

Retrievere er nok ett godt valg. Belger også om du er en person som trives med kjappe bikkjer. Men de kan vokte en del da. Det er flere belgere med vokting enn retrievere. Ellers egner de seg godt til alt du ønsker.

Tja, jeg vet ihvertfall av mange som er uenig i det, som garantert hadde valgt annerledes om de kunne velge igjen. De har hunder fra kjente oppdrettere med dokumenterte linjer. Jeg vet av minst like mange bruksschæfere jeg ikke ville hatt i hus pga lyd og stress/nerver, ikke nødvendigvis en dårlig hund, ihvertfall ikke i rett hender, men mye som kan gå galt i hendene til noen som er uforberedt. Men nå synes jeg generelt det er mye lyd, stress/nærver og uønsket oppførsel på veldig mange av de sch jeg har møtt. Både på tur, de jeg kjenner og på klubben når vi trener. Uavhengig av linjer og hvem som eier dem. Mye mer enn jeg er vant med ihvertfall. Men man er jo forskjellig og foretrekker og tolererer forskjellig.

@Dratini kan kanskje si noe om Howavart om hun titter innom :)

.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawart trenger ikke være så dumt. Fin "potetrase", om ikke de letteste å holde motivasonen oppe på trening (LP f.eks) over tid. Jeg fikk min første som 15åring, et veldig enkelt eksemplar av rasen dog. Vokt ja, men jeg har ikke opplevd det som problematisk med de 3 jeg hadde. Hovedproblemet er pelsen på vinteren, den klabber noe j**lig... Min siste hoffe gikk i spann med samojeder, og slet veldig med snø mellom tærne, oppover beina og under magen. jobba som en helt i spannet, sterk og utholdende, men det var denne pelsen..

snofenris.png

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Slår et slag for langhårsbelger (tervueren eller groenendael) om du liker hunder som er litt kvikke i hodet. Litt vokting er det (jeg har en som vokter som en galing og en som er stille som graven), men dette er også linjeavhengig tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å få langhårsbelgeren til å bli en typisk vokter i hodet mitt jeg altså - joda noen av de bjeffer litt når det kommer folk , men det er stort sett veldig kontrollerbart og det var ok for ts.

Jeg har hatt en langhårsbelger med litt overdreven vokting pga mentalitet, men det er allikevel et stykke fra den til de rasene jeg har hatt/har som virkelig har vokt i genpakka.

Mangel på skikkelig vokt er noe av det jeg savner med langhårsbelger liksom, man kan bare be de holde kjeft og gå å legge seg :P

Jeg har ingen problemer med å anbefale rasen som førstegangshund heller , de er kjappe , men da lærer man å tenke fort.

Jeg tror overgangen fra en tregere hund til en belger ofte er verre enn fra ingen hund til belger :P

Det er egentlig bare belger som virkelig dukker opp i hodet mitt som match til ts , men det er selvfølgelig farget av rasene jeg har erfaring med. Hoffe har jeg knapt tatt på , så mulig det er en drømmematch til tross for mitt inntrykk av rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke så vanskelig å finne en mentalt bra schäfer? Helsa er det værre med. Jeg hadde ikke turt, men mentalt er det mange fine schäfere. Men om man ikke går for bruksschäfer har de vel ikke akkurat den beste kroppen for å bruke seg hardt fysisk heller.

Mentalt er det mye bra på showsiden ja, tomme idioter uten initiativ som med litt "hell" har en god dose usikkerhet. Det er en myte at brukslinjene har så god helse og der ramler det ofte inn noen egenskaper som ikke er så stas å ha, om man ikke vet å håndtere det. Nå snakker jeg worst cast så klart, men er man uheldig og ikke helt hvor man skal shoppe, kan man ende opp med skrap uansett. Uansett farge og kropp så er dette sterke robuste hunder som kan gå lange strekker.

Jungelen av oppdrettere er stor og en skal ha tunga rett i munnen og kjenne folk for at man skal finne riktige oppdretter. Derfor liker jeg heller ikke å anbefale schæfer til hvem som helst, da dette er en skikkelig jungel med mange stier som ikke alle ender i gull.

Hadde det ikke vært for at voktingen ikke er ønskelig hadde det ikke vært noe problem for meg å foreslå en tispe fra riktige linjer :) Jeg elsker rasen min, men litt realistisk klarer jeg å være og ikke minst snakke om fakta. La oss nå ikke kuppe tråden med snakk om schæfer og forskjellene der :) Over og ut fra meg :flowers:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...