Husk båndtvang.

[Anooni]

1 time siden, Kristiin skrev:

Har rake motsetningen av fuglehunder (spesielt settere), det er oftest de jeg møter løse (og aleine) i skogen. I fjor sommer kom en setter løpende inn i hagen her med peiler på seg. 20 minutter seinere kom eieren, han satte på peiler for å følge med hvor bikkja var hen. 

Samme erfaring med setter eiere her. De møtes på en rasteplass i skogen og slipper hundene. Vi som går flere mil unna møter hundene førerløse og helt ute av både synsvidde og kontroll. De har slutta med det nå da, tror de ble ferska  

[Emilie]

3 timer siden, Benedicte skrev:

Sikter du til meg? I så fall var det litt hårsårt. Jeg reagerer på snaps og filmer hvor hundene får storme rundt i skogen eller løper villmann på fjellet dag etter dag, da er det ganske så åpenbart at hundene er til veldig stor fare for viltet. Ikke at jeg noen gang kommenterer det, det er greit å la tvilen komme folk til gode. Mulig området er inngjerdet, kanskje er filmen gammel, eller andre årsaker som gjør at ting er greit. Men i mange av tilfellene så tror jeg rett og slett at eieren ikke bryr seg.

Ps, jeg tar også bilder uten bånd, eller redigerer det bort. Selv om det på bilder ser ut til at basenjien av og til er løs, så stemmer det aldri, verken i eller utenfor båndtvangen

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk
 

 

Jeg sikter egentlig ikke spesielt til deg, det var bare du som fikk det akkurat nå  Men dette er noe som dukker opp som små stikk flere steder. Sånt fører til at det blir mindre attraktivt å poste noe, noe som helst sted. 

Jeg redigerer forresten bort bånd selv også. Jeg synes det ofte blir så mye ryddigere uten 

[yurij]

8 timer siden, Luma skrev:

 

Uten at jeg forstår hva bønder har med båndtvang å gjøre, vi produserer mat og må derfor slå jordene, det kan ikke akkurat sammenlignes med at folk ikke gidder følge båndtvangen med kjæledyra sine. 

Det har vel bare med å prøve å ta vare på det lille dyrelivet vi har igjen i naturen eller? De "folk" som ikke følger båndtvangen er vel gjerne de som ikke har styr på hva bikkja gjør resten av året heller og burde kanskje ikke hatt hund i det hele tatt. Har ikke intrykk av at det finnes sånne her inne 

[Lene_S]

På 22.7.2017 at 0:49 PM, Luma skrev:

Jeg beklager, men som bonde, med sauene mine på innmark så kan ikke noen henge seg opp i det, må jeg si at jeg bryr meg katta at DU er villig til å ta konsekvensen, når du sjanser med MINE dyr! Det er sau overalt her hvor jeg bor(og jo, saubøndene får virkelig høre hvor fæle de er som har sau i utmark, men de har faktisk LOV til det, til forskjell fra båndtvangsbryterne), og vi har et KJEMPEPROBLEM med sau som blir revet i filler av hund. Så ja, jeg gir beskjed til båndtvangsbrytere jeg ser, jeg driter i om det er noe dere "føler for" eller ei, jeg er kun ute etter å beskytte mine og andres sau som slett ikke fortjener å bli revet i filler fordi enkelte "er villige til å ta konsekvensen"(visstnok, av alle de dyra som er drept av hund i mitt område siden jeg begynte med sau har ikke en eneste hundeeier sagt ifra!), mange kjenner ikke til båndtvangen, eller tenker at "her er det ingen mennesker så her er det fint å slippe hunden" uten å være klar over at de er i et område stappfullt av sau eller som tror at deres hund er så liten at den ikke er farlig for sau, om jeg ved å gi beskjed får en slik eier til å kneppe båndet på igjen og tenke seg om før de slipper hunden der flere ganger så er jeg fornøyd, så må dere som med full viten og vilje sjanser med andre dyrs liv og lemmer bare tåle å få høre det innimellom dere også.

Nå er det riktignok ikke løse sauer rundt her jeg bor, men jeg må nå spørre læl: Hvordan kan en chihuahua som min være farlig for sau? Mulig jeg mangler viktig informasjon som gjør at dette ikke er åpenbart for meg, men sånn på stående fot vil jeg si at om en chi på 3,5 kg er farlig for en sau, så er det noe riv ruskende galt med den sauen. Og hvis det er en gjennomgående problem at en chihuahua er farlig for sauer, så bør kanskje sauenes generelle helse revurderes, for det kan umulig være spesielt god dyrevelferd om sauen tåler så lite.

11 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har overhode ingen forståelse for at folk skal ha bikkjene sine løse i skauen og på fjellet i båndtvangen. De som har hunder som er klistra til eier uansett, hva er problemet med å ha bånd på da? Og hvorfor har folk så utrolig stort behov for å la sine hunder springe løs, når det kan gå utover andre dyr? Nei.. Jeg fatter det virkelig ikke. Det å ha magebelte og bånd bør ikke være et problem. Bruk båndtvangstiden til å få hundene til å jobbe på nye måte isteden. Det er så utrolig mange måter man kan få mosjonert en hund som går i bånd. 

Kan bare svare for meg selv, men Ayla føler seg friere uten bånd. Hun går riktignok ikke klistra til meg, men hun holder seg stort sett på veien eller stien gjennom skogen. Hun går kortere ut i grøfta enn flexibåndet rekker, mye kortere, en meter eller halvannen. Uten bånd svinser hun med dansende hale og vippende ører, lykkelig og glad for å strekke på beina. I bånd blir hun mer seriøs, og mister den frihetsfølelsen. Jeg elsker å se henne lykkelig, og gir henne derfor den muligheten. 

Nå skal jeg gladelig innrømme at jeg tar hennes størrelse med i beregninga. Ja, hun kan løpe etter dyr som beveger seg. Men hun har ennå til gode å ta igjen noe i skogen. Er ikke ofte muligheten presenterer seg, heller. Men et par-tre ganger i sin ungdom har hun løpt etter rådyr, riktignok utenfor båndtvangen, en gang etter grevling, og en gang i mellom så hopper hun opp etter trær det er ekorn i. Elg er hun redd for, gudskjelov. Jeg skal ikke si jeg har stålkontroll på innkalling, for gresstuster er mer interessante enn meg, men ellers kommer hun alltid nå jeg roper, også hvis hun har spottet et ekorn. 

Det skjer oftere at hun finner noe å løpe etter i hagen her. Det er støtt rådyr i hagen, grevling likeså. For ikke å glemme naboens frittgående kanin. Ennå har hun altså ikke tatt igjen noe av det hun har løpt etter (vel, et par mus i hagen her har hun riktignok snust opp). Jeg er hellig overbevist om at hun ikke er interessert i å ta dem igjen heller. Og seriøst, hvem hadde blitt mest skadd om hun faktisk hadde tatt igjen noen? Jentungen har ennå ikke bitt gjennom huden på noen mus. Om det er fordi hun ikke klarer eller fordi hun ikke vil, skal være usagt, men jeg vet av erfaring at hun mister interessen så fort noe står stille. Det er ikke det som er gøy, det er å løpe etter. Og kall meg hva du vil, men jeg er ganske sikker på at både rådyr, grevling og naboens kanin helt fint tåler å løpe 100 meter (hun har aldri fulgt etter noen lenger enn det, om så langt engang) uten å ta nevneverdig skade av det.

Som sagt, jeg vet av erfaring at Ayla ikke interesserer seg for det som ligger stille. Har flere eksempler på det. Bl.a. holdt jeg på å tråkke på to fugleunger så lå midt i en åkervei. Selv kort-kort bånd hadde ikke betydd en dritt da om hun faktisk var interessert i å knerte dem. Noe hun overhodet ikke var. Hun visste jo at de var der, men for meg så det ut som at hun ikke engang så dem. Det samme skjedde da jeg nesten tråkka på en hoggorm. Igjen, null interesse for det stilleliggende dyret. Og så mus, da, som kattene kommer med, og som av en eller annen dust grunn fortsatt innbiller seg at hagen vår er et fint sted å bo. Ayla synes det er morsomt å jage dem når de løper, men er de døde, så er de ikke kule i det hele tatt. 

Jeg har enorm respekt for naturen, og har selv blitt fly forbanna på en fyr jeg møtte oppe i skogen en vårdag, det var før jeg fikk Ayla. Først møtte jeg bikkja hans, og noen minutter kom eieren joggende forbi på en annen sti, uten å ense hvor bikkja var før den bjeffa. Dette var en vestsibirsk laika, og jeg fikk forklaringen "det er en jakthund, og den har vært i ro i to dager, så nå måtte den få strekt ut litt". Jeg var på kosetur, og to av kattene fulgte med meg. De ble jo livredde, og en føyk opp i et tre, mens jeg fikk tak i den andre. Jeg poengterte til eieren at jeg er fullstendig klar over at båndtvangen verken er for meg eller kattene, men at bikkjas utfall mot meg som holdt katta tydelig viste at den ikke burde gå fritt. Den var virkelig ute etter katta jeg holdt, såpass at jeg ble litt engstelig. Og eieren nådde ikke gjennom, han brukte nesten et kvarter på å jage rundt i blåbærbuskene etter voffen før han fikk tak i den. 

Det er mulig det er dobbeltmoralsk av meg, som selv bryter båndtvangen, men jeg synes det er en stor forskjell. En stor jakthund som ikke kan avbrytes, og som gjør utfall mot et menneske med katt i armene, er noe helt annet enn en chihuahua som ikke er interessert i å skade dyr, og som har svært begrensede fysiske muligheter til å påføre lidelse hos andre skapninger. Jeg føler selv at jeg har tatt en bevisst beslutning basert på risikovurdering, både ut fra hundens størrelse, området vi ferdes i og tilhørende dyr, samt hvordan jeg kjenner hunden min. Jeg hadde også helt klart hatt langt strengere krav for meg selv og hunden dersom den fysisk sett var i stand til å påføre skade på ville dyr (i hvert fall større enn mus). Som sagt, jeg er veldig opptatt av naturen og dens rettigheter, og er ikke interessert i å skade den mer enn nødvendig. 

[Sprettballen]

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg har enorm respekt for naturen, og har selv blitt fly forbanna på en fyr jeg møtte oppe i skogen en vårdag, det var før jeg fikk Ayla. Først møtte jeg bikkja hans, og noen minutter kom eieren joggende forbi på en annen sti, uten å ense hvor bikkja var før den bjeffa. Dette var en vestsibirsk laika, og jeg fikk forklaringen "det er en jakthund, og den har vært i ro i to dager, så nå måtte den få strekt ut litt". Jeg var på kosetur, og to av kattene fulgte med meg. De ble jo livredde, og en føyk opp i et tre, mens jeg fikk tak i den andre. Jeg poengterte til eieren at jeg er fullstendig klar over at båndtvangen verken er for meg eller kattene, men at bikkjas utfall mot meg som holdt katta tydelig viste at den ikke burde gå fritt. Den var virkelig ute etter katta jeg holdt, såpass at jeg ble litt engstelig. Og eieren nådde ikke gjennom, han brukte nesten et kvarter på å jage rundt i blåbærbuskene etter voffen før han fikk tak i den. 

Det er mulig det er dobbeltmoralsk av meg, som selv bryter båndtvangen, men jeg synes det er en stor forskjell. En stor jakthund som ikke kan avbrytes, og som gjør utfall mot et menneske med katt i armene, er noe helt annet enn en chihuahua som ikke er interessert i å skade dyr, og som har svært begrensede fysiske muligheter til å påføre lidelse hos andre skapninger. 

Jeg er enig i at denne hunden ikke burde være løs når eier åpenbart ikke har kontroll, men at den gjorde utfall mot deg og pus er jo ikke så veldig snodig. Det hadde schäferen min også gjort, om vi hadde møtt dere(hun var veldig redd for katter, og derfor aggressiv mot dem etter at hun ble angrepet). Det er ikke akkurat dagligdags å møte folk på luftetur med kattene sine akkurat. Selv de to jeg har nå som er greie med katter hadde nok blitt ekstremt nysgjerrige og hoppet opp etter deg om du hadde en katt i armene. 

[Luma]

20 minutter siden, Lene_S skrev:

Nå er det riktignok ikke løse sauer rundt her jeg bor, men jeg må nå spørre læl: Hvordan kan en chihuahua som min være farlig for sau? Mulig jeg mangler viktig informasjon som gjør at dette ikke er åpenbart for meg, men sånn på stående fot vil jeg si at om en chi på 3,5 kg er farlig for en sau, så er det noe riv ruskende galt med den sauen. Og hvis det er en gjennomgående problem at en chihuahua er farlig for sauer, så bør kanskje sauenes generelle helse revurderes, for det kan umulig være spesielt god dyrevelferd om sauen tåler så lite.

De kan sprenges av å bli jagd på, de løper seg rett og slett ihjel, og dette skjer ikke kun med sau, gjelder også f.eks rådyr, så da kan vi neppe skylde på sauavlen gitt. Se her f.eks: https://www.retten.no/lokale-nyheter/hunder-sprengte-sau-pa-beite/s/1-25-7449439

og her: http://www.dagbladet.no/nyheter/sa-galt-kan-det-ga-om-hunden-din-ikke-er-i-band/61370955

Endel dyr blir også skremt på havet/ut i vann og drukner, det kreves ikke en stor hund for å få til det heller.

[Lene_S]

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Jeg er enig i at denne hunden ikke burde være løs når eier åpenbart ikke har kontroll, men at den gjorde utfall mot deg og pus er jo ikke så veldig snodig. Det hadde schäferen min også gjort, om vi hadde møtt dere(hun var veldig redd for katter, og derfor aggressiv mot dem etter at hun ble angrepet). Det er ikke akkurat dagligdags å møte folk på luftetur med kattene sine akkurat. Selv de to jeg har nå som er greie med katter hadde nok blitt ekstremt nysgjerrige og hoppet opp etter deg om du hadde en katt i armene. 

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så vanlig å møte på katter på tur i skogen. På den andre siden, mange hunder jakter katter, også for å drepe dem, og siden katter stort sett er å finne rundt omkring, så regner jeg med at de fleste fornuftige eiere av slike hunder holder dem i bånd for å unngå drap. Jeg vil jo tro at hunder som jakter katter (altså ikke de som løper etter katter fordi det er moro å løpe etter dem, det gjør Ayla også), gjerne også vil jakte andre ting. Eller er det helt feil?

Ellers så var ikke denne hunden nysgjerrig, slik jeg oppfatta den. Nå for tiden er det stort sett bare en av kattene som blir med på tur (vi må faktisk sperre henne inne om det ikke passer at hun blir med, så glad er hun i tur), og vi har derfor møtt på mange, både folk og hunder, med pusefrøken Muffi med i turfølget. Ingen andre har vært så pågående og intens som denne laikaen var. 

Poenget var jo ikke egentlig hvorfor denne laikaen gjorde som den gjorde, men at man slipper ikke bikkja løs i skogen i båndtvangtiden, og unnskylder det med at det er en jakthund som må få strekt seg, spesielt ikke når bikkja viser i hvert fall tegn på jaktinteresse mens man unnskylder seg. Og man bruker vinter og vår på å få tak i bikkja igjen. Da er man rett og slett for kørka til å ha hund, spør du meg, da vet man rett og slett ikke hva man har for noe, og det er både skummelt og ekkelt.

Akkurat nå, Luma skrev:

De kan sprenges av å bli jagd på, de løper seg rett og slett ihjel, og dette skjer ikke kun med sau, gjelder også f.eks rådyr, så da kan vi neppe skylde på sauavlen gitt. Se her f.eks: https://www.retten.no/lokale-nyheter/hunder-sprengte-sau-pa-beite/s/1-25-7449439

Endel dyr blir også skremt på havet/ut i vann og drukner, det kreves ikke en stor hund for å få til det heller.

Men altså, hvor lenge fortsetter de å løpe? Det sier seg jo selv at en liten hund ikke kan følge etter verken sau eller rådyr spesielt lenge. Ayla må opp i toppfart for å kunne holde følge med rådyra i hvert fall, og den greier hun ikke å holde særlig langt. Med en langt kortere skrittlengde enn f.eks. enn husky, så bruker hun jo langt mer energi for å tilbakelegge den samme distansen, og følgelig kan hun da ikke holde farten opp like lenge. Ergo mister hun rådyra ut av synet etter ganske kort avstand. Og siden hun ikke er spesielt interessert å å følge spora deres, så kommer hun joggende tilbake etter kort tid. Som sagt, maks 100 meter kan hun følge etter før hun ikke lenger ser dem (jeg antar i hvert fall at det er grunnen), og snur. Og det synes jeg virkelig at både rådyr og sau bør og skal kunne tåle. Hvis de sprenger av det, så er det noe galt, mener jeg, for det finnes jo andre farer enn hunder som også løper fort. 

At dyra kan jages ut i vann, er jo overhodet ingen koselig tanke, jeg ser den. Men igjen, hvor lenge fortsetter de å løpe når den som jager har snudd? Jeg sier ikke at det fratar hundeeiere noe ansvar, for all del, men det er jo et interessant spørsmål. For faren er jo der også uten om båndtvangen, i hvert fall når det kommer til rådyr. Selv om man skal ha kontroll da også, så er nok de fleste litt mer slepphendte når båndtvangen er over. Altfor mange er jo skinnhellige så det holder når det kommer til båndtvangen de overholder med å la bikkja svinse overalt i 15 meter langline, og når 20. august kommer, så er det fri flyt. For et rådyr, så spiller det nok liten rolle om det blir sprengt i starten eller slutten av august.

Det blir veldig sånn enten-eller for mange, og da synes jeg det er bedre man er bevisst på hva man har hele året. Klarer ikke bikkja å sprenge et rådyr 29. mars, så klarer heller ikke bikkja det 2. april. I motsatt fall, bør man selvsagt holde bikkja i bånd hele året. Har man, som meg, en hund som ikke klarer å holde følge med et rådyr lengre enn maks 100 meter, som ikke bryr seg filla om noe som ikke løper, og som kommer når man roper (med unntak av disse gresstustene, men de tenker jeg får tåle litt snusing. Har forøvrig en spesiell måte å kalle henne inn om det er fare på ferde, hun skjønner når det virkelig er alvor, og den ble testet da hun plutselig smatt under et gjerde og befant seg på toglinja: Den funker!), da tar man det samme hensynet til naturen sommer som vinter, båndtvang eller ei. Og det er jo det som faktisk er det viktigste, ikke sant? 

PS: Må si det var litt irriterende å lese i den artikkelen at "en viktig del av båndtvangen er at noen mennesker er redde for hunder". Altså, hunder skal ikke plage folk noen tid på året, men er det rart folk som ikke har hund, og en god del som faktisk har hund, fortsatt går rundt og tror at båndtvangen er for folk *sukk*

[Luma]

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så vanlig å møte på katter på tur i skogen. På den andre siden, mange hunder jakter katter, også for å drepe dem, og siden katter stort sett er å finne rundt omkring, så regner jeg med at de fleste fornuftige eiere av slike hunder holder dem i bånd for å unngå drap. Jeg vil jo tro at hunder som jakter katter (altså ikke de som løper etter katter fordi det er moro å løpe etter dem, det gjør Ayla også), gjerne også vil jakte andre ting. Eller er det helt feil?

Ellers så var ikke denne hunden nysgjerrig, slik jeg oppfatta den. Nå for tiden er det stort sett bare en av kattene som blir med på tur (vi må faktisk sperre henne inne om det ikke passer at hun blir med, så glad er hun i tur), og vi har derfor møtt på mange, både folk og hunder, med pusefrøken Muffi med i turfølget. Ingen andre har vært så pågående og intens som denne laikaen var. 

Poenget var jo ikke egentlig hvorfor denne laikaen gjorde som den gjorde, men at man slipper ikke bikkja løs i skogen i båndtvangtiden, og unnskylder det med at det er en jakthund som må få strekt seg, spesielt ikke når bikkja viser i hvert fall tegn på jaktinteresse mens man unnskylder seg. Og man bruker vinter og vår på å få tak i bikkja igjen. Da er man rett og slett for kørka til å ha hund, spør du meg, da vet man rett og slett ikke hva man har for noe, og det er både skummelt og ekkelt.

Men altså, hvor lenge fortsetter de å løpe? Det sier seg jo selv at en liten hund ikke kan følge etter verken sau eller rådyr spesielt lenge. Ayla må opp i toppfart for å kunne holde følge med rådyra i hvert fall, og den greier hun ikke å holde særlig langt. Med en langt kortere skrittlengde enn f.eks. enn husky, så bruker hun jo langt mer energi for å tilbakelegge den samme distansen, og følgelig kan hun da ikke holde farten opp like lenge. Ergo mister hun rådyra ut av synet etter ganske kort avstand. Og siden hun ikke er spesielt interessert å å følge spora deres, så kommer hun joggende tilbake etter kort tid. Som sagt, maks 100 meter kan hun følge etter før hun ikke lenger ser dem (jeg antar i hvert fall at det er grunnen), og snur. Og det synes jeg virkelig at både rådyr og sau bør og skal kunne tåle. Hvis de sprenger av det, så er det noe galt, mener jeg, for det finnes jo andre farer enn hunder som også løper fort. 

At dyra kan jages ut i vann, er jo overhodet ingen koselig tanke, jeg ser den. Men igjen, hvor lenge fortsetter de å løpe når den som jager har snudd? Jeg sier ikke at det fratar hundeeiere noe ansvar, for all del, men det er jo et interessant spørsmål. For faren er jo der også uten om båndtvangen, i hvert fall når det kommer til rådyr. Selv om man skal ha kontroll da også, så er nok de fleste litt mer slepphendte når båndtvangen er over. Altfor mange er jo skinnhellige så det holder når det kommer til båndtvangen de overholder med å la bikkja svinse overalt i 15 meter langline, og når 20. august kommer, så er det fri flyt. For et rådyr, så spiller det nok liten rolle om det blir sprengt i starten eller slutten av august.

Det blir veldig sånn enten-eller for mange, og da synes jeg det er bedre man er bevisst på hva man har hele året. Klarer ikke bikkja å sprenge et rådyr 29. mars, så klarer heller ikke bikkja det 2. april. I motsatt fall, bør man selvsagt holde bikkja i bånd hele året. Har man, som meg, en hund som ikke klarer å holde følge med et rådyr lengre enn maks 100 meter, som ikke bryr seg filla om noe som ikke løper, og som kommer når man roper (med unntak av disse gresstustene, men de tenker jeg får tåle litt snusing. Har forøvrig en spesiell måte å kalle henne inn om det er fare på ferde, hun skjønner når det virkelig er alvor, og den ble testet da hun plutselig smatt under et gjerde og befant seg på toglinja: Den funker!), da tar man det samme hensynet til naturen sommer som vinter, båndtvang eller ei. Og det er jo det som faktisk er det viktigste, ikke sant? 

PS: Må si det var litt irriterende å lese i den artikkelen at "en viktig del av båndtvangen er at noen mennesker er redde for hunder". Altså, hunder skal ikke plage folk noen tid på året, men er det rart folk som ikke har hund, og en god del som faktisk har hund, fortsatt går rundt og tror at båndtvangen er for folk *sukk*

Hehe, du synes dyra skal tåle det, ja, så? Om hunden din løper ihjel et rådyr så kan rådyret takke seg sjæl som er så dårlig bygget eller? Det er vel revnende likegyldig hva du synes de skal tåle, de tåler nøyaktig så mye som de tåler, det varierer utifra om dyret f.eks er høydrektig(da kan de også finne på å "kaste" kalven om de blir jaget på), og er ikke noe vi kan styre, vi KAN derimot holde styr på bikkjene våre, men jeg skjønner jo at det er enklere å si at dyra "må" tåle ditten og datten slik at du kan fortsette å rettferdiggjøre din uansvarlige løsslipp av hunden din, eller hva?

Ved drukning så trenger ikke dyra være langt fra vannkanten idet jagingen starter, står dyret i fjæra/nært fjæra når hunden starter å jage, og jager de rett mot havet rekker selv din å jage de i drukningsdøden. 

 

Er jo litt interessant at du, som bryter båndtvangen og lar hunden din jage på dyr uten å ha peiling på konsekvensene det kan ha engang, med unnskyldninga at hun føler seg mer fri uten bånd, kaller andre for kørka til å ha hund da, det må jeg virkelig si.

[Guest Belgerpia]

4 hours ago, Lene_S said:

Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så vanlig å møte på katter på tur i skogen. På den andre siden, mange hunder jakter katter, også for å drepe dem, og siden katter stort sett er å finne rundt omkring, så regner jeg med at de fleste fornuftige eiere av slike hunder holder dem i bånd for å unngå drap. Jeg vil jo tro at hunder som jakter katter (altså ikke de som løper etter katter fordi det er moro å løpe etter dem, det gjør Ayla også), gjerne også vil jakte andre ting. Eller er det helt feil?

Ellers så var ikke denne hunden nysgjerrig, slik jeg oppfatta den. Nå for tiden er det stort sett bare en av kattene som blir med på tur (vi må faktisk sperre henne inne om det ikke passer at hun blir med, så glad er hun i tur), og vi har derfor møtt på mange, både folk og hunder, med pusefrøken Muffi med i turfølget. Ingen andre har vært så pågående og intens som denne laikaen var. 

Poenget var jo ikke egentlig hvorfor denne laikaen gjorde som den gjorde, men at man slipper ikke bikkja løs i skogen i båndtvangtiden, og unnskylder det med at det er en jakthund som må få strekt seg, spesielt ikke når bikkja viser i hvert fall tegn på jaktinteresse mens man unnskylder seg. Og man bruker vinter og vår på å få tak i bikkja igjen. Da er man rett og slett for kørka til å ha hund, spør du meg, da vet man rett og slett ikke hva man har for noe, og det er både skummelt og ekkelt.

Men altså, hvor lenge fortsetter de å løpe? Det sier seg jo selv at en liten hund ikke kan følge etter verken sau eller rådyr spesielt lenge. Ayla må opp i toppfart for å kunne holde følge med rådyra i hvert fall, og den greier hun ikke å holde særlig langt. Med en langt kortere skrittlengde enn f.eks. enn husky, så bruker hun jo langt mer energi for å tilbakelegge den samme distansen, og følgelig kan hun da ikke holde farten opp like lenge. Ergo mister hun rådyra ut av synet etter ganske kort avstand. Og siden hun ikke er spesielt interessert å å følge spora deres, så kommer hun joggende tilbake etter kort tid. Som sagt, maks 100 meter kan hun følge etter før hun ikke lenger ser dem (jeg antar i hvert fall at det er grunnen), og snur. Og det synes jeg virkelig at både rådyr og sau bør og skal kunne tåle. Hvis de sprenger av det, så er det noe galt, mener jeg, for det finnes jo andre farer enn hunder som også løper fort. 

At dyra kan jages ut i vann, er jo overhodet ingen koselig tanke, jeg ser den. Men igjen, hvor lenge fortsetter de å løpe når den som jager har snudd? Jeg sier ikke at det fratar hundeeiere noe ansvar, for all del, men det er jo et interessant spørsmål. For faren er jo der også uten om båndtvangen, i hvert fall når det kommer til rådyr. Selv om man skal ha kontroll da også, så er nok de fleste litt mer slepphendte når båndtvangen er over. Altfor mange er jo skinnhellige så det holder når det kommer til båndtvangen de overholder med å la bikkja svinse overalt i 15 meter langline, og når 20. august kommer, så er det fri flyt. For et rådyr, så spiller det nok liten rolle om det blir sprengt i starten eller slutten av august.

Det blir veldig sånn enten-eller for mange, og da synes jeg det er bedre man er bevisst på hva man har hele året. Klarer ikke bikkja å sprenge et rådyr 29. mars, så klarer heller ikke bikkja det 2. april. I motsatt fall, bør man selvsagt holde bikkja i bånd hele året. Har man, som meg, en hund som ikke klarer å holde følge med et rådyr lengre enn maks 100 meter, som ikke bryr seg filla om noe som ikke løper, og som kommer når man roper (med unntak av disse gresstustene, men de tenker jeg får tåle litt snusing. Har forøvrig en spesiell måte å kalle henne inn om det er fare på ferde, hun skjønner når det virkelig er alvor, og den ble testet da hun plutselig smatt under et gjerde og befant seg på toglinja: Den funker!), da tar man det samme hensynet til naturen sommer som vinter, båndtvang eller ei. Og det er jo det som faktisk er det viktigste, ikke sant? 

PS: Må si det var litt irriterende å lese i den artikkelen at "en viktig del av båndtvangen er at noen mennesker er redde for hunder". et rart folk som ikkAltså, hunder skal ikke plage folk noen tid på året, men er de har hund, og en god del som faktisk har hund, fortsatt går rundt og tror at båndtvangen er for folk *sukk*

Og DU tror tydeligvis ikke det gjelder for DINE hunder - hvilket jeg strengt tatt synes er en ørliten smule værre. Du burde vite bedre.

Og seriøst - "mine klarer ikke å jage de så lenge" - hva f... er det for en holdning? Seriøst? Det er båndtvang fordi vilt kalver i denne perioden, de har nyfødte barn - barna LIGGER i gresset - mor er aldri langt vekk, men om din hun skulle finne på å jage den en 5-600 meter, så løper antagelig rådyret flere kilometer, og det er ikke særlig sannsynlig at hun drar tilbake til kalven som da sulter ihjel i gresset.
Og det får de tåle sant? Tross alt - dine jager jo bare noen hundre meter eller så.....

 

3 hours ago, Luma said:

Hehe, du synes dyra skal tåle det, ja, så? Om hunden din løper ihjel et rådyr så kan rådyret takke seg sjæl som er så dårlig bygget eller? Det er vel revnende likegyldig hva du synes de skal tåle, de tåler nøyaktig så mye som de tåler, det varierer utifra om dyret f.eks er høydrektig(da kan de også finne på å "kaste" kalven om de blir jaget på), og er ikke noe vi kan styre, vi KAN derimot holde styr på bikkjene våre, men jeg skjønner jo at det er enklere å si at dyra "må" tåle ditten og datten slik at du kan fortsette å rettferdiggjøre din uansvarlige løsslipp av hunden din, eller hva?

Ved drukning så trenger ikke dyra være langt fra vannkanten idet jagingen starter, står dyret i fjæra/nært fjæra når hunden starter å jage, og jager de rett mot havet rekker selv din å jage de i drukningsdøden. 

 

Er jo litt interessant at du, som bryter båndtvangen og lar hunden din jage på dyr uten å ha peiling på konsekvensene det kan ha engang, med unnskyldninga at hun føler seg mer fri uten bånd, kaller andre for kørka til å ha hund da, det må jeg virkelig si.

*ristepåhodet* - ikke sant?  Enkelte er bare ikke så lure...

[Siri]

5 timer siden, Lene_S skrev:

Altfor mange er jo skinnhellige så det holder når det kommer til båndtvangen de overholder med å la bikkja svinse overalt i 15 meter langline, og når 20. august kommer, så er det fri flyt. For et rådyr, så spiller det nok liten rolle om det blir sprengt i starten eller slutten av august.

Og du missa åpenbart poenget med båndtvang mellom 1. april og 20 august: Dette er perioden dyr føder og har små unger... I den perioden trenger de mer beskyttelse enn ellers i året - det er DA de er sårbare. 

[Toril]

Vi har båndtvang ut septemer her... eller så lenge beitedyr rusler rundt.Kommer det snø i normal mengde så får vi ekstraordinær båndtvang i tillegg.Altså,april,mai,juni,juli,august og september. Og ofte januar,februar. Kommunen "glemmer" ofte å oppheve den ekstraordinære så da mister vi mars også.I oktober/november har vi elgjakta,står igjen m desember. Da lages det skiløyper overalt.... På tide å vurdere om det er særlig stas å ha hund lenger !

[Anooni]

@Lene_S Hadde en eller begge hundene mine holdt på slik din gjorde,så hadde jeg hatt de i bånd. Selv om det hadde vært en chihuahua. Du har åpenbart ikke kontroll på hunden når den løper etter og stresser/jager vilter slik som dette..  

[maysofie]

1 time siden, Toril skrev:

Vi har båndtvang ut septemer her... eller så lenge beitedyr rusler rundt.Kommer det snø i normal mengde så får vi ekstraordinær båndtvang i tillegg.Altså,april,mai,juni,juli,august og september. Og ofte januar,februar. Kommunen "glemmer" ofte å oppheve den ekstraordinære så da mister vi mars også.I oktober/november har vi elgjakta,står igjen m desember. Da lages det skiløyper overalt... På tide å vurdere om det er særlig stas å ha hund lenger !

Vi har båndtvang 1. mars til 15. oktober, det er generelt ingen problem å rette seg etter  

---

Apropo småhunder ikke er til forstyrrelse. Jeg har vært vitne til at både chihuahua og DP knerter fugleunger, førstnevnte fikk også ødelagt to andre egg før jeg kom til å jage den bort. Det var en løs hund uten eier, fordi "den er så flink å gå løs og holder seg alltid nærme".

Jeg har selv måtte tilkalle bonden, fordi en løs JRT kom seg inn i en forholdsvis liten saueinnhegning hvor turstien går forbi, og hadde pushet sau rundt i en halvtime fordi eieren ikke fikk tak i den - ene søya hopper over gjerde, da hadde den lært seg at det er lønnsom for seg og måtte slaktes året etterpå ettersom hun fortsatte å hoppe gjerder, for ikke å snakke om å skulle fange inn en singel GNS-søye. Ene lammet brakk et bein i forsøket på å følge etter sin mor over gjerdet. Dette er en sauerase som regnes for å være lett, flyktig og med gode, småvillere instinkter.

Å forstyrre dyr er så himla mye mer enn å få lagt ned dyret - mødre rømmer fra barna, barna kommer på avveie, ikke minst stress og mer unødig stress!

[roxie88]

Ang små hund og jaging - havanaisen min var ikke gamle karen første gang han jagde ett lam. Ca 5 kg på den tida. ett av lamma til naboen kom seg inn til mine sauer og var oppjaga fra før der den leita etter mor. Dette trigga havanaisen min (han er veldig vant med sau og hadde ikke jaga mine) som plutselig begynte å jage det stakkars lammet rundt og rundt. Så for meg erstatning og sprengt lam, men klarte til slutt å hanke inn bikkja og lammet fikk fred fra hunden. Kommer ikke bestandig an på størrelsen [emoji846]


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Lene_S]

9 timer siden, Luma skrev:

Hehe, du synes dyra skal tåle det, ja, så? Om hunden din løper ihjel et rådyr så kan rådyret takke seg sjæl som er så dårlig bygget eller? Det er vel revnende likegyldig hva du synes de skal tåle, de tåler nøyaktig så mye som de tåler, det varierer utifra om dyret f.eks er høydrektig(da kan de også finne på å "kaste" kalven om de blir jaget på), og er ikke noe vi kan styre, vi KAN derimot holde styr på bikkjene våre, men jeg skjønner jo at det er enklere å si at dyra "må" tåle ditten og datten slik at du kan fortsette å rettferdiggjøre din uansvarlige løsslipp av hunden din, eller hva?

Ved drukning så trenger ikke dyra være langt fra vannkanten idet jagingen starter, står dyret i fjæra/nært fjæra når hunden starter å jage, og jager de rett mot havet rekker selv din å jage de i drukningsdøden. 

 

Er jo litt interessant at du, som bryter båndtvangen og lar hunden din jage på dyr uten å ha peiling på konsekvensene det kan ha engang, med unnskyldninga at hun føler seg mer fri uten bånd, kaller andre for kørka til å ha hund da, det må jeg virkelig si.

Ja, jeg synes generelt at alle dyr bør tåle å løpe 100 meter uten å eksplodere. Det har dog ingenting med hvorvidt jeg overholder båndtvangen eller ei å gjøre, men at om et dyr ikke tåler såpass engang, så bukker det under for survival of the fittest uansett hva jeg gjør. Synes du virkelig ikke at rådyr bør tåle å bli løpt etter i 50 meter? Snakker generelt, ikke bare min hund, med tanke på overlevelse og dyra helse.

Det er ingen fare for at noen skal bli jaget ut i vann her, med mindre du snakker sølepytter. Her er vi tilbake til at jeg kjenner området. Vi har kun en elv, og når vi går langs den, går hun alltid i bånd.

Jeg synes det er litt drøyt å si at jeg ikke har peiling på konsekvensene. Jeg har redegjort for at min hund ikke bryr seg om dyr som ikke beveger seg, altså har er hun ingen fare for bakkehekkende dyr, eller unger som trykker. Hun går heller ikke ut av veien eller stien, så hun er ingen fare slik sett. Hun kan ikke skade noen fysisk pga sin størrelse, og klarer ei heller å ta igjen noen. Jeg vet forøvrig veldig godt at rådyr kan sprenge etter å ha blitt jakta på, men i min optimistiske naivitet, så mener jeg altså at de ikke går i lufta av å bli løpt etter i 50 meter.

5 timer siden, Belgerpia skrev:

Og DU tror tydeligvis ikke det gjelder for DINE hunder - hvilket jeg strengt tatt synes er en ørliten smule værre. Du burde vite bedre.

Og seriøst - "mine klarer ikke å jage de så lenge" - hva f... er det for en holdning? Seriøst? Det er båndtvang fordi vilt kalver i denne perioden, de har nyfødte barn - barna LIGGER i gresset - mor er aldri langt vekk, men om din hun skulle finne på å jage den en 5-600 meter, så løper antagelig rådyret flere kilometer, og det er ikke særlig sannsynlig at hun drar tilbake til kalven som da sulter ihjel i gresset.
Og det får de tåle sant? Tross alt - dine jager jo bare noen hundre meter eller så....

 

*ristepåhodet* - ikke sant?  Enkelte er bare ikke så lure...

Nå har jeg bare én (1) hund. Og så må du lese det jeg skriver. Hun har aldri, jeg gjentar aldri, løpt etter et rådyr mange hunder meter. Det har skjedd én gang at hun kan ha kommet opp i 100 meter, og det var da hun var ungdom. Og på vinteren. De siste 2 1/2 årene har hun ikke jaget rådyr i skogen. De få hun har løpt etter, har stått i hagen her når hun skulle ut på do. Også på vinterhalvåret. Hun løper etter dem 20-30 meter, til de kommer seg opp i skogen, og så ser jeg dem gjerne komme ruslende nedover veien her noen timer senere. 

Hadde ikke dette vært Finstuen, så kunne jeg kanskje skrevet noe om hvor lur man må være for å telle 1 hund, og vite forskjell på 50 meter og 500 meter. 

5 timer siden, Siri skrev:

Og du missa åpenbart poenget med båndtvang mellom 1. april og 20 august: Dette er perioden dyr føder og har små unger... I den perioden trenger de mer beskyttelse enn ellers i året - det er DA de er sårbare. 

Og du missa tydeligvis at utsagnet handlet om hvorvidt dyret blir sprengt eller ei. Eller tror du virkelig at den risikoen øker med flere hundre prosent fra 30. mars til 1. april? Bortsett fra det, så er jeg fullstendig klar over hvorfor båndtvangen er der, og har tatt en beslutning fordi jeg kjenner bikkja, området og dyrene rundt her. 

3 timer siden, Anooni skrev:

@Lene_S Hadde en eller begge hundene mine holdt på slik din gjorde,så hadde jeg hatt de i bånd. Selv om det hadde vært en chihuahua. Du har åpenbart ikke kontroll på hunden når den løper etter og stresser/jager vilter slik som dette..  

Jeg har åpenbart ikke klart å beskrive ting riktig. For det første, så jager hun ikke rådyr når vi er ute i skogen. Vi ser dem aldri nå på sommerstid, og veldig sjelden på vinteren. Hun løp etter et par ganger i sin ungdom, men fant tydeligvis ut at det ikke noe vits i. Hun har uansett ikke jaget rådyr i skogen på flere år, og de få anledningene hun har hatt, har hun enten ikke vært interessert i, eller jeg har ropt henne inn. Altså, null problem. 
Ja, hun har løpt etter rådyr og grevling i hagen her, men hun stopper så fort de har kommet seg inn i skogen, så jeg tolker det dithen at hun vil ha dem ut av hagen. Om jeg så hadde hatt henne i bånd, så hadde hun uansett gneldret, og dyra hadde flaksa av gårde likevel. Hun løper ikke etter dem langt nok til at de merker forskjellen. Ser jeg rådyr i hagen, så venter vi med å gå ut, men jeg ser ikke hele hagen pga trær. 
Ellers synes hun ekorn er morsomme når de fyker oppover trær, og står og hopper opp etter treet. Tviler sterkt på at ekornet tar skade av det. Jo, og så hopper hun etter fugler som flyr rett foran snuten hennes, enten hun er i bånd eller ei. 

----------
Siden det tydeligvis er vanskelig å forstå, dette her, så har jeg altså tatt en beslutning ut fra at jeg kjenner Ayla, jeg kjenner området rundt her, og jeg kjenner til hvilke dyr som er hvor. Vi har ikke sau, så det trenger vi ikke å ta hensyn til. Vi har rådyr, og en og annen grevling, samt elg. Pluss fugler. Hadde Ayla vært interessert i dyr som ikke rører på seg, som trykkende rådyrkje eller fugleunger, så hadde jeg hatt henne i bånd. Hadde hun fortsatt satt etter rådyr i skogen, hadde jeg hatt henne i bånd. Hadde hun klart å ta igjen grevling, hadde jeg hatt henne i bånd for hennes sikkerhet. Og hadde hun ikke vært redd for elg, hadde jeg hatt henne i bånd. Det hun evt kan forstyrre, er dyr som befinner seg midt i skogsveien, eller midt på stien, pluss en meter til hver side. Lenger enn det beveger hun seg ikke sidelengs. Og kynisk som jeg er, så tenker jeg at de dyrene vil uansett ikke overleve, for selv i kortbånd blir de forstyrret. Nå er det dog ikke så aktuelt for oss, all den tid hun ikke bryr seg om det som ligger stille. Vi kom dog over et skadd rådyr på grensa mellom vår og naboens tomt, og da gjemte hun seg bak beina mine, slik hun gjør de få gangen vi er så heldige og ser elg ved siden av skogveien vi bruker mest.

Så kan dere bare være så uenige dere vil. Dere kjenner verken Ayla eller området her. Men vi tar det samme hensynet til naturen hele året, nettopp fordi vi tobeinte har en enorm respekt for naturen, og så lenge vi har en hund som vi mener ikke utgjør noen trussel, etter nøye gjennomtenking og vurdering, så tar vi oss denne friheten. Jeg gidder ikke å skrive mer detaljert enn jeg har gjort nå, så dere får enten bare fortsette å hyle ut at jeg er en uansvarlig tulling, og mene at jeg er blind for min egen hund (hvilket i så fall beviser hvor lite dere kjenner meg, for hadde dere gjort det, hadde dere visst hvor latterlig den tanken er), eller godta at jeg kjenner min hund og mitt område best. 

[Siri]

16 minutter siden, Lene_S skrev:

Og du missa tydeligvis at utsagnet handlet om hvorvidt dyret blir sprengt eller ei. Eller tror du virkelig at den risikoen øker med flere hundre prosent fra 30. mars til 1. april? Bortsett fra det, så er jeg fullstendig klar over hvorfor båndtvangen er der, og har tatt en beslutning fordi jeg kjenner bikkja, området og dyrene rundt her. 

Nei, jeg har ikke misset noe som helst, men jeg skjønner jo at du har litt tungt for å forstå at det ikke er det å sprenge et voksent dyr som er poenget, men at dyrene GÅR DREKTIGE og etter hvert MED UNGER som er problemet. Det er ungene og drektige dyr som trenger beskyttelse mot idiotiske hundeeiere som ikke skjønner konsekvensen når bikkja jager dem 100 m. 

Tror du gravide kvinner er like lette på foten når de går barndigre? Eller bærer med seg ungene sine som IKKE er like kjappe eller lette til beins som voksne? 

[Luma]

1 time siden, Lene_S skrev:

Ja, jeg synes generelt at alle dyr bør tåle å løpe 100 meter uten å eksplodere. Det har dog ingenting med hvorvidt jeg overholder båndtvangen eller ei å gjøre, men at om et dyr ikke tåler såpass engang, så bukker det under for survival of the fittest uansett hva jeg gjør. Synes du virkelig ikke at rådyr bør tåle å bli løpt etter i 50 meter? Snakker generelt, ikke bare min hund, med tanke på overlevelse og dyra helse.

Det er ingen fare for at noen skal bli jaget ut i vann her, med mindre du snakker sølepytter. Her er vi tilbake til at jeg kjenner området. Vi har kun en elv, og når vi går langs den, går hun alltid i bånd.

Jeg synes det er litt drøyt å si at jeg ikke har peiling på konsekvensene. Jeg har redegjort for at min hund ikke bryr seg om dyr som ikke beveger seg, altså har er hun ingen fare for bakkehekkende dyr, eller unger som trykker. Hun går heller ikke ut av veien eller stien, så hun er ingen fare slik sett. Hun kan ikke skade noen fysisk pga sin størrelse, og klarer ei heller å ta igjen noen. Jeg vet forøvrig veldig godt at rådyr kan sprenge etter å ha blitt jakta på, men i min optimistiske naivitet, så mener jeg altså at de ikke går i lufta av å bli løpt etter i 50 meter.

DET var et fiffig argument det, survival of the fittest, ja, for vi kan vel alle få lov til å bestemme hvor langt vi synes at dyra må tåle å bli jagd på da? Min jager nok antagelig ikke lengre enn 4-500meter, såpass syns jeg de må tåle, så heretter driter jeg i båndtvangen jeg. Og hva da med de dyrene som IKKE tåler det vi bestemmer oss for, spiller ingen rolle at vi lar vårt kjæledyr ulovlig løpe det i senk, det dævver sikkert likevel så pyttsann?

[xxx12345]

For en absurd diskusjon dette har blitt - må tåle å bli jagd?  

[Kaja]

Hvordan man kan mene at mam har stor respekt for naturen når man syns det er greit at bikkja skremmer andre dyr fordi den syns det er gøy? det skremmer meg.. 

 

[Lene_S]

På 24.7.2017 at 2:37 PM, Siri skrev:

Nei, jeg har ikke misset noe som helst, men jeg skjønner jo at du har litt tungt for å forstå at det ikke er det å sprenge et voksent dyr som er poenget, men at dyrene GÅR DREKTIGE og etter hvert MED UNGER som er problemet. Det er ungene og drektige dyr som trenger beskyttelse mot idiotiske hundeeiere som ikke skjønner konsekvensen når bikkja jager dem 100 m. 

Tror du gravide kvinner er like lette på foten når de går barndigre? Eller bærer med seg ungene sine som IKKE er like kjappe eller lette til beins som voksne? 

Kall meg både kynisk og dum, men i den verden jeg lever i, så er ikke drektige dyr og gravide kvinner sammenlignbare. Det er nemlig ikke bare drittbikkja mi som er en fare for ville dyr, og et gravid rådyr hadde ikke verken gravid eller levende særlig lenge dersom drektigheten hadde sinket henne så voldsomt som du skal ha det til. Det er rett og slett ikke forenelig med bærekraftig formering. Det skjønner vel du også, eller? Eller tror du virkelig at tamhunder er de eneste som kunne tenke seg ei rådyrsteik til middag? 

På 24.7.2017 at 5:01 PM, Luma skrev:

DET var et fiffig argument det, survival of the fittest, ja, for vi kan vel alle få lov til å bestemme hvor langt vi synes at dyra må tåle å bli jagd på da? Min jager nok antagelig ikke lengre enn 4-500meter, såpass syns jeg de må tåle, så heretter driter jeg i båndtvangen jeg. Og hva da med de dyrene som IKKE tåler det vi bestemmer oss for, spiller ingen rolle at vi lar vårt kjæledyr ulovlig løpe det i senk, det dævver sikkert likevel så pyttsann?

Så var det dette med å LESE! Jeg skrev at hva rådyra må eller ikke må tåle overhodet ikke hadde noe med mitt manglende bånd å gjøre, det var en generell betraktning om hvor skjøre disse dyrene faktisk er i følge deg. Og ja, jeg står fortsatt for det at rådyr bør tåle å løpe 100 meter uten å stryke med. Klarer de ikke det, har de faktisk ikke livets rett, selv om jeg holder bikkja mi innendørs resten av hennes liv. Resten av det du skriver her er bare møl jeg ikke klarer å få til å relatere til det jeg skrev, det er så fjernt fra noe av det jeg har formidlet at jeg kjenner det rett og slett ikke igjen. Det er faktisk like fjernt som at jeg i en norsk ukeblads debattside nå ble beskyldt for å bli glad for alle sauene som ble drept for noen uker siden, med begrunnelse om at jeg har respekt for ulven, så da var jo det den logiske slutningen. Eh, nei, det er akkurat like langt unna mine ytringer som det du lirer av deg her.
Slippery slope argumenter er ekstremt dårlige i alle sammenhenger. Og hvis du ikke skjønner hva jeg mener, her er det i klartekst: Selv om jeg, ut fra et hensyn til rådyras generelle helse og muligheter for å klare seg i naturen, mener de må klare å løpe 100 meter uten å sprenge, uavhengig av hva eller hvem som befinner seg i nærheten eller løper etter, så betyr ikke det det samme som at jeg mener fri flyt av bikkjer som løper etter dem over lange strekninger og/eller ulendt terreng er riktig. Eller: Min påstand om at rådyr må tåle å løpe 100 meter var overhodet ikke et argument for eller mot båndtvang, verken generelt eller spesifikt for min hund. Forstår du det nå, eller må jeg prøve enda en gang for å få deg til å forstå at mine betraktninger om hvor langt et rådyr bør eller ikke bør tåle å løpe ikke har noen ting med båndtvang å gjøre?

Og du svarte ikke på spørsmålet mitt: Synes du virkelig ikke at rådyr skal tåle å løpe 100 meter? Du synes det virker som en sunn bestand om rådyra faller døde om etter å ha blitt jakta på av rever, ulver, bjørner, rever eller ekorn, for den saks skyld? 

På 24.7.2017 at 5:05 PM, Line skrev:

For en absurd diskusjon dette har blitt - må tåle å bli jagd?  

Ja, ville dyr må tåle å bli jaget. Vi har rovdyr i naturen her, og tåler ikke byttedyra å løpe litt, så vil de rett og slett bukke under. Ikke noe absurd med det, det er sånn naturen funker. Men igjen, den betraktningen har ingenting å gjøre med mitt valg om å ikke ha bikkja i bånd, for hun har ikke løpt etter rådyr på tur siden hun var ungdom. I hagen her skremmes de like mye av oss som av bikkja, så det får være grenser til hensyn. Jeg gidder ikke å leve innendørs hele sommeren og lære bikkja og gå på do i kasse for at ikke rådyra skal finne på løpe noen meter. Jeg har vel sikkert tatt livet av flere hundre av dem, om de er så skjøre som dere hevder her, for de løper gjerne både 20 og 30 meter når jeg kommer ut døra. Pussig nok har vi ennå ikke funnet noen lik  

På 24.7.2017 at 10:08 PM, Kaja skrev:

Hvordan man kan mene at mam har stor respekt for naturen når man syns det er greit at bikkja skremmer andre dyr fordi den syns det er gøy? det skremmer meg.. 

 

Hvor har jeg skrevet at det er greit? Det er så absolutt ikke greit at hun stakk etter rådyr et par ganger som ungdom (fortsatt om vinteren, siden enkelte har litt tungt for å få med seg detaljer). Det fikk konsekvenser, og vi trena på slike ting. I tillegg til at jentungen har blitt voksen, så har jeg fått bedre kontroll på henne. De få gangene vi senere har sett rådyr på tur, har ikke resultert i noen form for jaging. Ayla har blitt kalt på, og fått bånd på seg. Rådyrene har likevel løpt, for guess what, jeg er minst like skummel for dem som den lille loppa er. Loppa har ikke vært interessert i å løpe etter dem selv når de løper av sted. Hjemme i hagen ser vi dem oftere, og unngår å gå ut dersom vi ser dem. Ser vi dem ikke, som regel etter at det har blitt mørkt, så er det minst like mye vi som skremmer dem som Ayla. Hun kan bjeffe og knurre fordi de rasler i gresset, men det gjør hun uavhengig av bånd. Ser hun at de løper, så kan hun løpe etter noen meter, men stopper ved tomtegrensa. Kan noen forklare meg hvilken forskjell bånd hadde gjort her? Det er faktisk en grense for hvor mye hensyn vi kan ta, når det faktum av vi mennesker går ut døra sender rådyra på flukt. 

Ja, jeg har respekt for naturen. Veldig respekt. Jeg har flere ganger fått slengt etter meg i rovdyrdiskusjoner at jeg sikkert hadde følt det annerledes om min hun hadde blitt drept av det ene eller det andre rovdyret. Men nei, det hadde jeg ikke, for meg og mine er verken verdt mer enn ville dyr, eller har andre eller flere rettigheter enn de som hører hjemme i naturen. Jeg har opplevd at en katt som var nær "familie", altså vi anså han som en del av vår familie, ble angrepet av gaupe. Han overlevde, men vi hadde uansett ikke ønsket verken den gaupa eller gauper generelt døde av den grunn. Det er risikofylt å leve med naturen, og om Ayla skulle bli drept av et rovdyr, så ville det uansett vært min feil, ikke rovdyrets. Altså, mine dyr er ikke verdt mer enn ville dyr. Men de er heller ikke verdt mindre, så dersom en hund ikke plager noen, så synes jeg at den har gjort seg fortjent til litt større frihet. Vi tok konsekvensen av at hun løp etter rådyr et par ganger som ungdom, og siden har hun altså ikke plaget noen. I hvert fall ikke noen som ikke blir mer plaget av oss enn av henne. 

----
Dere som er så skinnhellige her, går dere tur kun på asfalt nå? I kort-kort bånd? Og med munnkurv så bikkja ikke kan boffe, og dermed skremme noen? Selvfølgelig alt sammen på for en tissetur i hagen? Og selvfølgelig uten dere, for dere er faktisk minst like skremmende for rådyra som bikkja er? Hvis dere ikke svarer ja på alle disse spørsmålene, så skremmer dere faktisk ikke færre enn dyr enn Ayla og jeg gjør uten bånd. Og hvor uenige dere enn er, en meningen som forøvrig ikke er verdt stort da dere kjenner verken meg, Ayla eller området rundt her, så vet jeg faktisk hva jeg gjør, og er i den heldige situasjonen at jeg kan ta hensyn til både de ville dyrene og hunden min samtidig. Det ene utelukker ikke det andre i vår situasjon, noe jeg faktisk vet 100% mer om enn dere.

[xxx12345]

Ja, veldig med respekt visst..

[Pringlen]

11 timer siden, Lene_S skrev:

Kall meg både kynisk og dum, men i den verden jeg lever i, så er ikke drektige dyr og gravide kvinner sammenlignbare. Det er nemlig ikke bare drittbikkja mi som er en fare for ville dyr, og et gravid rådyr hadde ikke verken gravid eller levende særlig lenge dersom drektigheten hadde sinket henne så voldsomt som du skal ha det til. Det er rett og slett ikke forenelig med bærekraftig formering. Det skjønner vel du også, eller? Eller tror du virkelig at tamhunder er de eneste som kunne tenke seg ei rådyrsteik til middag? 

Så var det dette med å LESE! Jeg skrev at hva rådyra må eller ikke må tåle overhodet ikke hadde noe med mitt manglende bånd å gjøre, det var en generell betraktning om hvor skjøre disse dyrene faktisk er i følge deg. Og ja, jeg står fortsatt for det at rådyr bør tåle å løpe 100 meter uten å stryke med. Klarer de ikke det, har de faktisk ikke livets rett, selv om jeg holder bikkja mi innendørs resten av hennes liv. Resten av det du skriver her er bare møl jeg ikke klarer å få til å relatere til det jeg skrev, det er så fjernt fra noe av det jeg har formidlet at jeg kjenner det rett og slett ikke igjen. Det er faktisk like fjernt som at jeg i en norsk ukeblads debattside nå ble beskyldt for å bli glad for alle sauene som ble drept for noen uker siden, med begrunnelse om at jeg har respekt for ulven, så da var jo det den logiske slutningen. Eh, nei, det er akkurat like langt unna mine ytringer som det du lirer av deg her.
Slippery slope argumenter er ekstremt dårlige i alle sammenhenger. Og hvis du ikke skjønner hva jeg mener, her er det i klartekst: Selv om jeg, ut fra et hensyn til rådyras generelle helse og muligheter for å klare seg i naturen, mener de må klare å løpe 100 meter uten å sprenge, uavhengig av hva eller hvem som befinner seg i nærheten eller løper etter, så betyr ikke det det samme som at jeg mener fri flyt av bikkjer som løper etter dem over lange strekninger og/eller ulendt terreng er riktig. Eller: Min påstand om at rådyr må tåle å løpe 100 meter var overhodet ikke et argument for eller mot båndtvang, verken generelt eller spesifikt for min hund. Forstår du det nå, eller må jeg prøve enda en gang for å få deg til å forstå at mine betraktninger om hvor langt et rådyr bør eller ikke bør tåle å løpe ikke har noen ting med båndtvang å gjøre?

Og du svarte ikke på spørsmålet mitt: Synes du virkelig ikke at rådyr skal tåle å løpe 100 meter? Du synes det virker som en sunn bestand om rådyra faller døde om etter å ha blitt jakta på av rever, ulver, bjørner, rever eller ekorn, for den saks skyld? 

Ja, ville dyr må tåle å bli jaget. Vi har rovdyr i naturen her, og tåler ikke byttedyra å løpe litt, så vil de rett og slett bukke under. Ikke noe absurd med det, det er sånn naturen funker. Men igjen, den betraktningen har ingenting å gjøre med mitt valg om å ikke ha bikkja i bånd, for hun har ikke løpt etter rådyr på tur siden hun var ungdom. I hagen her skremmes de like mye av oss som av bikkja, så det får være grenser til hensyn. Jeg gidder ikke å leve innendørs hele sommeren og lære bikkja og gå på do i kasse for at ikke rådyra skal finne på løpe noen meter. Jeg har vel sikkert tatt livet av flere hundre av dem, om de er så skjøre som dere hevder her, for de løper gjerne både 20 og 30 meter når jeg kommer ut døra. Pussig nok har vi ennå ikke funnet noen lik  

Hvor har jeg skrevet at det er greit? Det er så absolutt ikke greit at hun stakk etter rådyr et par ganger som ungdom (fortsatt om vinteren, siden enkelte har litt tungt for å få med seg detaljer). Det fikk konsekvenser, og vi trena på slike ting. I tillegg til at jentungen har blitt voksen, så har jeg fått bedre kontroll på henne. De få gangene vi senere har sett rådyr på tur, har ikke resultert i noen form for jaging. Ayla har blitt kalt på, og fått bånd på seg. Rådyrene har likevel løpt, for guess what, jeg er minst like skummel for dem som den lille loppa er. Loppa har ikke vært interessert i å løpe etter dem selv når de løper av sted. Hjemme i hagen ser vi dem oftere, og unngår å gå ut dersom vi ser dem. Ser vi dem ikke, som regel etter at det har blitt mørkt, så er det minst like mye vi som skremmer dem som Ayla. Hun kan bjeffe og knurre fordi de rasler i gresset, men det gjør hun uavhengig av bånd. Ser hun at de løper, så kan hun løpe etter noen meter, men stopper ved tomtegrensa. Kan noen forklare meg hvilken forskjell bånd hadde gjort her? Det er faktisk en grense for hvor mye hensyn vi kan ta, når det faktum av vi mennesker går ut døra sender rådyra på flukt. 

Ja, jeg har respekt for naturen. Veldig respekt. Jeg har flere ganger fått slengt etter meg i rovdyrdiskusjoner at jeg sikkert hadde følt det annerledes om min hun hadde blitt drept av det ene eller det andre rovdyret. Men nei, det hadde jeg ikke, for meg og mine er verken verdt mer enn ville dyr, eller har andre eller flere rettigheter enn de som hører hjemme i naturen. Jeg har opplevd at en katt som var nær "familie", altså vi anså han som en del av vår familie, ble angrepet av gaupe. Han overlevde, men vi hadde uansett ikke ønsket verken den gaupa eller gauper generelt døde av den grunn. Det er risikofylt å leve med naturen, og om Ayla skulle bli drept av et rovdyr, så ville det uansett vært min feil, ikke rovdyrets. Altså, mine dyr er ikke verdt mer enn ville dyr. Men de er heller ikke verdt mindre, så dersom en hund ikke plager noen, så synes jeg at den har gjort seg fortjent til litt større frihet. Vi tok konsekvensen av at hun løp etter rådyr et par ganger som ungdom, og siden har hun altså ikke plaget noen. I hvert fall ikke noen som ikke blir mer plaget av oss enn av henne. 

----
Dere som er så skinnhellige her, går dere tur kun på asfalt nå? I kort-kort bånd? Og med munnkurv så bikkja ikke kan boffe, og dermed skremme noen? Selvfølgelig alt sammen på for en tissetur i hagen? Og selvfølgelig uten dere, for dere er faktisk minst like skremmende for rådyra som bikkja er? Hvis dere ikke svarer ja på alle disse spørsmålene, så skremmer dere faktisk ikke færre enn dyr enn Ayla og jeg gjør uten bånd. Og hvor uenige dere enn er, en meningen som forøvrig ikke er verdt stort da dere kjenner verken meg, Ayla eller området rundt her, så vet jeg faktisk hva jeg gjør, og er i den heldige situasjonen at jeg kan ta hensyn til både de ville dyrene og hunden min samtidig. Det ene utelukker ikke det andre i vår situasjon, noe jeg faktisk vet 100% mer om enn dere.

Jeg skjønner virkelig ikke dette opphenget i rådyr. JA, friske rådyr tåler å bli jaget av hund. Også hunder av brukbar størrelse, og som jager ganske lenge. De tåler det etter 21.8, og det er ikke som om det går en magisk grense der.

MEN yngletiden, altså båndtvangen, innebærer som ordet tilsier, små dyrebarn i naturen. I mai/juni er det små rådyrkalver som trykker så hardt at både du og bikkja kan gå rett på dem. Selv om bikkja di hverken har lyst til å smake eller jage, så risikerer man at moren ikke vil ha ungen om det lukter bikkje av den. Den faren er over nå, som rådyrkalvene er av betydlig størrelse.

Haren, derimot, setter flere kull ila sommeren, og der er det akkurat det samme. Også fugler som lager reir rett på bakken er svært utsatt for forstyrrelser. Så NEI, det handler ikke om dyrs evne til å flytte på seg. Men om ungene deres og yngletid.

[Gjest]

Til å være finstuen er det en overraskende lite respektfull måte folk møter et interessant konsept på. Lene_S har da et helt konkret og gyldig poeng: ville dyr er tilpasset å måtte løpe fra farer, og også drektige dyr må kunne komme seg unna naturlige faremomenter uten å eksplodere etter 100meter. Darwins utvelgeses-prosess tar raskt livet av de som er for svake.

Nå er selvsagt hund ikke en del av den naturlige..natur, men okke som er akkurat dette poenget helt innafor. Man trenger ikke sitte der og være skinnhellig og harsellere med det.

Som Pringlen dog sier, så er det jo yngletid og det får meg til å tenke på et problem som er monumentalt større enn hunder. Noe jeg bestandig tenker på når jeg hører båndtvang. For hvem er det som dreper flest fugl her i Norge, utenom mennesker? Det er ikke hund, det er katt. Hvem er det som tar flest hareunger her i Norge, kanskje også flere enn mennesket? Det er ikke hund, det er katt. Jeg synes det er bra vi har båndtvang slik at fugle og dyreliv får fred i en tid som er viktig for deres formering og videre overlevelse, men på den annen side er det jo egentlig på grensa til poengløst siden "vi" som tar ekte ansvar og overhoder båndtvangen uansett ville gjort det pga respekt for naturen rundt oss, de som driter i respekt og bare ser seg selv framfor ynglende dyr de slipper bikkja løs uansett - og hundre tusener av katter går løse året rundt og massemyrder våre fugler og smådyr. Katter er ikke noe naturlig del av økosystemet, allikevel er det hele tiden gnål om at hunder er så farlige...

Jeg tør vedde på at om vi hadde et konkret område, la oss si en nord-norsk strand, hvor en typisk marin fugleart med redebygging på bakken levde. Og denne fuglen var svært truet, bare en håndfull hekkende par igjen. I nærheten ligger et stort boligområde. Så forteller vi boligområdet at det er ulovlig med hundelufting i området. Allikevel ville fuglene vært utrydda kanskje allerede neste sesong. For kattene hadde knærta nok fugl til at det ikke ble par igjen.

[Pringlen]

Det er helt riktig: katt er et enormt mye større problem enn hund. Ikke bare for fuglebestandene, men for hare, ekorn etc. Norsk ornitologisk forening går hardt ut i ønsket om båndtvang på katt. Alikevel er det (unødvendige) enkeltepisoder med hund som får spalteplass i avisene...

[Gjest]

12 minutes ago, Pringlen said:

Det er helt riktig: katt er et enormt mye større problem enn hund. Ikke bare for fuglebestandene, men for hare, ekorn etc. Norsk ornitologisk forening går hardt ut i ønsket om båndtvang på katt. Alikevel er det (unødvendige) enkeltepisoder med hund som får spalteplass i avisene...

Jeg var så uheldig å påpeke at katt ikke er en naturlig del av naturen i Norge, på en facebookgruppe til dyrebeskyttelsen. For en respons fra katteeierene. Det er rene religiøse tilstander. Tror det er en ekstremt seigsnudd gruppe...