Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltidsstudie og jobb ved siden av, erfaringer.


Henriettebah
 Share

Recommended Posts

Hei folkens!

Jeg er i tenkeboksen angående deltidsstudie til høsten og klarer ikke å komme til noe fornuftig svar her :P Hadde dere fast jobb når dere studerte deltid, og hvor mye jobbet dere isåfall?
Det er snakk om 2 årig studie som er 60 studiepoeng. Noen som vet hvor mye stipend man isåfall får?

Saken er det at jeg har en 70% fast stilling, men nå vurderer å flytte for å studere og jobbe som ekstrahjelp ved siden av. Det virker jo litt dumt og risikabelt og gå fra en fast stilling til ingenting, eller?

Kan noen vær så snill å si at det ikke er dumt :P ? haha..

Takker for alle svar !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må også tenke på din egen arbeidskapasitet og hva du tror du kan trives med. Liker du å ha fulle dager, kommer du hjem med noe energi? Jeg har også en supervenninne ( @mushi :P ) som jobbet ekstremt mye ved siden av fulltidsstudier, men personlig har jeg ikke kapasitet til noe lignende. Jeg har en bitteliten stilling på bensinstasjon ved siden av mine fulltidsstudier, jeg jobber en vakt i uka og en sjelden gang sier jeg ja til noe ekstra (pluss også en liten stilling i kommunen 2,5 timer hver mandag). Det er mer enn nok for meg! :) Kjenner meg selv godt nok til at jeg hadde ikke trivdes med 100% både skole og jobb, eller spesielt mye mer enn jeg har idag. Jeg går på et relativt greit studie også, sammenlignet med en del andre (mitt inntrykk hvertfall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må også tenke på din egen arbeidskapasitet og hva du tror du kan trives med. Liker du å ha fulle dager, kommer du hjem med noe energi? Jeg har også en supervenninne ( @mushi :P ) som jobbet ekstremt mye ved siden av fulltidsstudier, men personlig har jeg ikke kapasitet til noe lignende. Jeg har en bitteliten stilling på bensinstasjon ved siden av mine fulltidsstudier, jeg jobber en vakt i uka og en sjelden gang sier jeg ja til noe ekstra (pluss også en liten stilling i kommunen 2,5 timer hver mandag). Det er mer enn nok for meg! :)

Det hadde vært mer enn nok for meg også, sånn i utgangspunktet, men økonomisk sett hadde ikke vi klart oss uten jobb ved siden av studier. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to team på min avdeling på jobben som primært består av studenter, stillingsprosenten varierer fra 33 til 50% og alle studerer fulltid. Dette går aldeles strålende, studentene har ikke problemer med å sjonglere de to. Jeg vil tro at de fleste studier er ganske tilrettelagt for at man skal kunne jobbe ved siden av. Studielån og stipend er ikke noe å bli rik av, og dekker vel nok ikke så mye mer etter husleia er betalt om man bor i en av de større byene i Norge.

Husk at det ikke er en selvfølge at du får jobbe mindre i eksamenstiden eller at du får jobbe fullt på sommeren. Vi gir studentene fri på eksamensdag, ellers må de jobbe det de skal og prøver heller å være fleksible på tidspunkt. Vi har like mye å gjøre i mai som i oktober, og forventer at studentene vi ansetter er strukturerte nok til å balansere jobb og studier. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå verken går jeg på forelesninger eller bor i Bergen lenger, så kanskje ikke rette personen - men jeg jobber 80 til 100 prosent ved siden av studier og ser så klart at dette er veldig ugunstig for studiene. Men jeg er lei, går nærmest litt på autopilot i eksamenstiden og gleder meg bare til å bli ferdig. Så på et vis fungerer det for meg - jeg fullfører, men ikke med de gode karakterene.

Om du skal studere deltid (50 prosent?), så anbefaler jeg å maks jobbe resterende prosent +- litt i tillegg til studier. Fulltidsjobb pluss deltidsstudie fungerer for noen, men du mister så klart mye av selve studentlivet og mye av det praktiske rundt forelesninger.

Du får halvt stipend, dvs. rundt 3800 i sep-des og feb-mai samt rundt 10 000 i august og januar (større stipend). Om du ikke bor med foreldre gjøres rundt 40 prosent (dvs 20.000 av 50.000) hvert år om til stipend du ikke trenger å betale tilbake om du fullfører. Da får du cirka 60.000 i lån på 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halv studiebelastning gjør jo at dette er snakk om egentlig bare 20 prosent "ekstra" (50+70 5%). Jeg ville sjekket at det faktisk går i hop med å kombinere jobbing med studiene - at du f.eks. ikke får konflikt mellom jobb og obligatorisk oppmøte. Men sånn ellers ser jeg ikke at det skulle være et enormt problem så lenge du er innstilt på det for en periode. Jeg kjenner folk som er fulltidsstudenter med gode karakterer, jobber 20-30% i tillegg, har verv og andre forpliktelser som tar opp en del av fritiden og dessuten har tid til et sosialt liv. Det er fullt mulig, men da er det jo det man dedikerer seg til i et par år av livet. Mye handler jo dessuten om å finne gode studieteknikker som fungerer for en selv, slik at man kan jobbe målrettet og effektivt når man bruker tid på studiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens! :ahappy:

Samboer har jobb i Hamar og jeg har jobb i strømmen så er et stykke fra hverandre så derfor tenker jeg å studere på høyskolen i hedmark og flytte til hamar. Kommer derfor til å si opp min faste jobb og kun jobbe ekstravakter. Da kan jeg jo også velge hvor mye jeg vil jobbe, og derfor takke nei til jobb når jeg skal ha 8 ukers praksis.

Ellers er det oppmøte ca 1gang i mnd i tillegg til oppgaver og eksamener og slikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg jobber omtrent 100 prosent, og studerer på fritiden.

Tar en dag fri her og der, men jobber mye mer enn jeg hadde planlagt.

Studielånet jeg fikk var vel 1500,- pr. mnd, men de pengene trengte jeg altså ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid jobbet 1-2 ganger i uka ved siden av fulltidsstudier. Krevende studier som sådan. Jeg hadde ikke klart å jobbe mer, for da hadde jeg aldri klart å henge med,for ikke å snakke om å ha hund. Vi hadde masse obligatorisk oppmøte, store mengder jobb som måtte gjøres på fritiden og mange lange dager. Helgene gikk stort sett til jobbing i butikk. Pengene kom dog godt med, og jeg levde bra som student. Men da fikk jeg full støtte fra lånekassen i tillegg til det lille jeg tjente.

Jeg ville vurdert, avhengig av type studie, hva du har kapasitet til. Som sagt kunne jeg neppe jobbet særlig mye mer. Min søster, som studerer medisin, har ikke sjangs til å jobbe ved siden av annet enn i ferier.. Der er studiene fullstendig altoppslukende. Det er viktig å ha tid til å gjøre ting skikkelig om man vil ha fullt utbytte av studiene. Hva det betyr er nok veldig individuelt, men de færreste klarer å seile igjennom både fulltidsjobb og fulltidsstudier uten ekstraordinær innsats.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! :)

Jeg tenker at jeg bør klare 3-4 vakter per uke i tillegg til studier. Det er jo såklart en del lesing og oppgaver osv, men forelesninger er kun en samling per mnd ca. Planen er å få jobb som ekstravakt på akutt psykiatrisk ved siden av, for da har jeg mye å knytte det faglige opp mot. Eneste jeg kvier meg litt for er å si opp min nåværende jobb siden jeg har 70% fast og får ekstravakter slik at jeg har en sikker inntekt.. Med bil, hund og studielån er det litt skummelt å miste en sikker inntekt syns jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...