Når oppretter setter bort tispe på for, for å få utstillingsstjerne

[Elita2005]

Hva synes dere om oppdrettere som beholder en valp, og når den når ca 1 år, så finner de ut at den ikke blir den aller største utstillingsstjernen (bokstavelig talt, men kunne fått excellent - bare ikke vinne alt) og plasserer den hos forvert? Og når dette ikke bare skjer en gang, men tre-fire ganger i løpet av 4 år?

Edit: fant ingen god emnetittel..

Edit 2: Spesifiserer tilfellet slik at alle forstår: Det er en oppdretter som er rimelig stor på en rase. Oppdretteren har veldig mange forhunder ute, og vil ikke ha mer enn 3 hunder hos seg selv (noe som jeg synes er bra). Men de 4 siste årene har oppdretter byttet ut "den ene" hunden 4 ganger - som vil si at oppdretter har beholdt en valp, men så har den ikke blitt 100% utstillingsstjerne, men hadde fått excellent og kanskje noen cert. Når oppdretter finner ut dette (hunden er ca. 1 år), så setter oppdretter den bort som fortispe og "prøver lykken på ny". Dette har gjort at oppdretteren har byttet ut "den ene hundeplassen" flere ganger (som sagt over), mens to av hundene er der fast og er pensjonert fra avl.

Tror jeg fikk med det viktigste uten at oppdretter blir for lettgjenkjennelig!

[xxx12345]

Hva synes dere om oppdrettere som beholder en valp, og når den når ca 1 år, så finner de ut at den ikke blir den aller største utstillingsstjernen (bokstavelig talt, men kunne fått excellent - bare ikke vinne alt) og plasserer den hos forvert? Og når dette ikke bare skjer en gang, men tre-fire ganger i løpet av 4 år?

Edit: fant ingen god emnetittel..

Det er da greit nok det? Jeg ville nok heller solgt den da.

[Malamuten]

Hva synes dere om oppdrettere som beholder en valp, og når den når ca 1 år, så finner de ut at den ikke blir den aller største utstillingsstjernen (bokstavelig talt, men kunne fått excellent - bare ikke vinne alt) og plasserer den hos forvert? Og når dette ikke bare skjer en gang, men tre-fire ganger i løpet av 4 år?

Edit: fant ingen god emnetittel..

Gjør det noe da?

[Elita2005]

Det er da greit nok det? Jeg ville nok heller solgt den da.

Om jeg ikke skrev det godt nok, så er hunden oppdretter sin og bor hos oppdretter. Men siden den er god nok for avl så settes hunden bort til forvert (og har to kull om helseresultatene er gode).

[Elita2005]

Mine tanker er at det er litt spesielt(?). Det at man har hunden hos seg selv og den blir dessverre ikke noen utstillingsstjerne, men kan gjøre det helt ok - så setter man den bort? For meg blir det litt materialistisk. Hvertfall når det ser ut som det blir en "vane"

[xxx12345]

Mine tanker er at det er litt spesielt(?). Det at man har hunden hos seg selv og den blir dessverre ikke noen utstillingsstjerne, men kan gjøre det helt ok - så setter man den bort? For meg blir det litt materialistisk. Hvertfall når det ser ut som det blir en "vane"

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er uproblematisk så lenge hunden får et godt hjem.

[Tuvane]

Hva er problemet med dette, egentlig? En oppdretter kan dessverre ikke ha alle avlshundene hos seg selv, spesielt ikke om hun/han driver relativt stort og beholder endel hunder for fremtidig avl? For mange er oppdrett en hobby ved siden av full jobb, og da sier det seg selv at man verken har tid eller mulighet til å gi ørten hunder alt de trenger. Da er det vel mye bedre at de flytter inn hos noen andre der de får 100% av oppmerksomheten? De færreste forverter er veldig interessert i å stille ut mtp championat, og det er da bedre at de da har "excellent-hundene", ikke "ck-hundene" som oppdretter selv ønsker å stille ut.

Og for genpoolen i en rase er det forøvrig viktig at det ikke bare er championhunder som avles på, i teorien kan man med god samvittighet avle på hunder som er bedre enn gjennomsnittet i sin rase. Så at friske excellent-hunder avles på ser jeg ikke noe problem med.

Forøvrig, oppdrett ER materialistisk. Man beholder sjelden hunder med dårlig eksteriør, helseproblemer osv, ikke nødvendigvis fordi man ikke er følelsesmessig tilknyttet til dem, men fordi man ikke har kapasitet. Hvis man uheldigvis bare har "dårlige" hunder, skal man droppe å avle i 10 år framover, fordi man må beholde disse hundene fram til de dør av naturlige årsaker? En oppdretter med fornuften i behold vil da selge/gi bort/sette ut på for og skaffe seg nye potensielle avlshunder.

[Elita2005]

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er uproblematisk så lenge hunden får et godt hjem.

Det er jeg helt enig med deg i, såklart! Jeg burde kanskje tatt med at denne oppdretteren har ekstremt mange forhunder ute. Det som jeg stiller spørsmålstegn ved er oppdretters "setter bort alt uten toppen"-måte, om du skjønner? Beholde hundene en stund hjemme før hun setter den bort pga den ikke kommer til å vinne alt på utstilling. Det at utstilling er det viktigste for oppdretter. Jeg liker veldig godt at mangfoldet opprettholdes - og da kan man virkelig ikke få alt. Men det er ikke poenget i mitt spørsmål :-)

[Anette]

Det er jeg helt enig med deg i, såklart! Jeg burde kanskje tatt med at denne oppdretteren har ekstremt mange forhunder ute. Det som jeg stiller spørsmålstegn ved er oppdretters "setter bort alt uten toppen"-måte, om du skjønner? Beholde hundene en stund hjemme før hun setter den bort pga den ikke kommer til å vinne alt på utstilling. Det at utstilling er det viktigste for oppdretter. Jeg liker veldig godt at mangfoldet opprettholdes - og da kan man virkelig ikke få alt. Men det er ikke poenget i mitt spørsmål :-)

Nå krever de ikke fleste raseklubber at man er super masse utstilt ei heller champion i diverse land - de fleste krever en rødsløyfe eller lignende..

[Guest Snusmumrikk]

Det er neppe skadelig for hverken hundene eller avlen, men sier veldig mye om oppdretters forhold til hundene sine og hvorfor de har hund...

[Mud]

Utstilling er nok litt viktigere for vedkommende oppdretter enn for de fleste av oss ? Jeg hadde ikke klart å ha en hund hjemme i ett år og så sette den bort bare fordi den ikke var noe å vinne med, jeg hadde heller beholdt hundene jeg hadde og hatt eventuelt ny utstillingsstjerne ute på for. Man har jo ofte en klausul om at oppdretter kan stille hunden på sånne fôrvertskontrakter.

Men det er meg. Her er hunder først og fremst et elsket familiemedlem.

For hunden tror jeg ikke det spiller så stor rolle hvis den kommer til et godt hjem, men jeg hadde ikke klart det for min egen del.

[xxx12345]

Det er jeg helt enig med deg i, såklart! Jeg burde kanskje tatt med at denne oppdretteren har ekstremt mange forhunder ute. Det som jeg stiller spørsmålstegn ved er oppdretters "setter bort alt uten toppen"-måte, om du skjønner? Beholde hundene en stund hjemme før hun setter den bort pga den ikke kommer til å vinne alt på utstilling. Det at utstilling er det viktigste for oppdretter. Jeg liker veldig godt at mangfoldet opprettholdes - og da kan man virkelig ikke få alt. Men det er ikke poenget i mitt spørsmål :-)

Det er fryktelig vanskelig å ha en generell diskusjon når du har et spesifikt tilfelle i tankene og vi andre ikke kjenner til denne

[Snøfrost]

Jeg hadde nok plassert eventuelle forhunder hos forvert som valp, og da vet man jo ikke helt om dette blir en utstillingsstjerne, ei heller om den vil bli noe å avle på.

De som er hos meg, blir hos meg. Med unntak av hunder som overhodet ikke fungerer i flokken. Jeg har hatt en slik. Han lever nå herrens glade dager som ene hund.

Jeg ser at noen hunder kan bli omplassert av ulike grunner, plassert ut på for av ulike grunner, og selv om jeg ikke helt ser for meg at dette hadde vært min løsning i alle situasjoner, så kan jeg forstå de.

Det som skisseres her er vel en oppdretter med et ganske annet fokus enn meg, og neppe den første jeg ville kjøpt hund av. Fordi jeg foretrekker å kjøpe hund av noen med ikke altfor sprikende syn fra mitt eget. Hundene kan jo være bra de.

Jeg ser ikke at denne skisserte oppdretterne gjør noe galt eller umoralsk. Ei heller at det på noe vis skader hundene. Det er bare ikke helt i min smak.

[Elita2005]

Hva tenker du da? Synes du det er kynisk? "Griskt?" Dårlig dyrevelferd?

Madammen bare spør

Og madammen får svar : Mine tanker er egentlig det som Snusmumrikken akkurat skrev. Rett og slett oppdretters forhold til hundene sine og hvorfor de har hund. Så derfor lurte jeg egentlig på hva andre syntes om situasjonen.

For jeg er litt usikker. Oppdretteren er veldig stor på rasen, har mange kull, veldig mange fortisper/forhanner og to hunder hjemme (egentlig tre, men den siste skal da bort på for). Den eneste grunnen til at oppdretter setter bort hunden er på grunn av at den ikke kommer til å "vinne" alt, men den blir mest sannsynlig en mer enn nok god avlshund. Det er for meg litt uforståelig hvordan man kan ha hunden, investere masse tid og penger - så sette den bort fordi den ikke blir den nye utstillingsstjernen innenfor rasen.. Når oppdretteren har satt bort mellom 3-4 hunder på 4 år (som hun da har beholdt til de er ca. 1 år hjemme, så satt de bort til forverter, og hun har som regel ikke mer enn 3 hunder hjemme), så føler jeg kanskje at man har et forhold til hundene sine som kanskje ikke jeg synes er helt bra. Oppdretter har iløpet av denne perioden satt bort ganske mange andre fortisper og noen hannhunder - men alle disse som valper.

Det er fryktelig vanskelig å ha en generell diskusjon når du har et spesifikt tilfelle i tankene og vi andre ikke kjenner til denne

Beklager! Jeg burde fortalt hele greia, og ikke bare litt (satt på mobilen, så prøvde å korte ned) Ser at det blir rimelig vanskelig når man bare vet litt av historien

[Lillekrapyl]

Jeg er nok en person som kunne gjort det. Jeg har tidligere omplassert hunder som ikke egnet seg til avl og utstilling, og synes det var helt uproblematisk. Jeg trives med hunder i hus, går mye turer i skog og mark, deltar på kurs og utstillinger. Har bare familiehunder nå (evnt avl i fremtiden er bare en bonus), men som oppdretter må en kanskje klare å være litt mer kynisk.

[Guest Belgerpia]

Jeg foretrekker oppdrettere med magemål. Dvs. mennesker som innser at de mye heller vil ha få hunder som lever et liv med mye oppmerksomhet osv enn en som beholder alt hjemme og hver hund får bare minste minimum.

Å være oppdretter og lage hunder med en viss kvalitet betyr at du må ha flere baller å spille på. Du må nødvendigvis ha flere hunder å avle på, og de som har langsiktige mål har gjerne flere linjer. Det sier seg selv at de ikke kan beholde alt. Noen ganger beholder man en hund - kanskje fra en ny linje osv. og vil se om det blir det man tror. Blir det ikke det så kan den selges, er den bra så kan man sette den ut på for senere.

På folkemunne er det selvsagt fordi det ikke er en potensiell storvinner, oppdretter er kanskje av en annen mening.

Synes det er helt ok at oppdreyyer evaluerer et års tid.

[Elita2005]

Jeg er nok en person som kunne gjort det. Jeg har tidligere omplassert hunder som ikke egnet seg til avl og utstilling, og synes det var helt uproblematisk. Jeg trives med hunder i hus, går mye turer i skog og mark, deltar på kurs og utstillinger. Har bare familiehunder nå (evnt avl i fremtiden er bare en bonus), men som oppdretter må en kanskje klare å være litt mer kynisk.

I dette tilfelle er det prat om hunder som hadde fungert som avl og utstillingshund (til en viss grad, flere hadde kanskje fått flere cert, men ikke vunnet alt.).

Jeg foretrekker oppdrettere med magemål. Dvs. mennesker som innser at de mye heller vil ha få hunder som lever et liv med mye oppmerksomhet osv enn en som beholder alt hjemme og hver hund får bare minste minimum.

Å være oppdretter og lage hunder med en viss kvalitet betyr at du må ha flere baller å spille på. Du må nødvendigvis ha flere hunder å avle på, og de som har langsiktige mål har gjerne flere linjer. Det sier seg selv at de ikke kan beholde alt. Noen ganger beholder man en hund - kanskje fra en ny linje osv. og vil se om det blir det man tror. Blir det ikke det så kan den selges, er den bra så kan man sette den ut på for senere.

På folkemunne er det selvsagt fordi det ikke er en potensiell storvinner, oppdretter er kanskje av en annen mening.

Synes det er helt ok at oppdreyyer evaluerer et års tid.

Det er ikke noe galt med at oppdretter har mange forhunder ute, for det har oppdretter i dette tilfelle (veldig mange!!). Det er ikke spørsmålet i tråden heller, for det er nesten selvsagt at oppdrettere som vil ha et visst antall hunder og linjer, må sette bort hunder på for. Har lagt til edit i startinnlegget.

Men hvordan forhold har man til hundene sine om man setter bort hundene fordi de ikke blir den neste utstillingsstjerna?

"På folkemunne er det selvsagt fordi det ikke er en potensiell storvinner, oppdretter er kanskje av en annen mening." Hva mener du med denne setningen? Det er oppdretter selv som går ut med at hunden ikke blir den utstillingsstjerna som oppdretter ønsket seg, men setter den ut på for pga. den kan bli en god avlshund.

[Lillekrapyl]

Men når en har så mange hunder at en ikke har kapasitet til å ha alle hjemme, gjør det noe at en velger å ha "stjernene" hjemme, og sette ut andre? Burde en gjort omvendt (spiller det noen rolle)?

[Gjest]

Setter man hunder ut på for har man uansett det forholdet at dette er potensielle avlshunder. Ikke hunder man skal ha som egne familiehunder.
Jeg syns ikke det er noe galt i seg selv. Det JEG ville vært opptatt av er hvilke kriterier oppdrettere setter til avlshundene sine. Ikke at de setter dem bort på for.
Selv kjenner jeg eksempler på storoppdrettere som JEG syns er ille, ikke fordi de har veldig mange ute på for og har mange kull hvert år, men fordi de ikke selekterer hva de avler på etter annet enn ustillingsresultater. Med det resultat at det avles på hunder med dårlig gemytt - så dårlig at enkelte hunder har skiftet forvert mange ganger fordi ingen orker å ha slike hunder i huset. Det negative forties, alt dreier seg om antall cert.
DET forteller meg om dårlig moral og dårlig jobb som oppdretter. Der pengene betyr alt.

[Huldra]

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement over her; som oppdretter må man ta noen valg man som privatperson ikke ville trengt å ta.

Så spør du; hvilket forhold til hundene sine har oppdretteren? Spør han/henne da vel? Sannsynligvis har de et litt distansert forhold til hundene, som klarer å sette de bort etter et år, men det betyr også at de kanskje klarer å la være å avle på alt de får i hus også. Når vedkommende har blitt så stor innen rasen som det skisseres, så er det fordi de har klart å ta gode avlsavgjørelser gang på gang i lengre tid. Man får da sannsynligvis en god raserepresentant dersom man kjøper herfra, og hva betyr det da hvilket forhold oppdretter har hatt til hundene sine?

For å spille ballen litt over på andre siden: jeg hadde en gang kontakt med en oppdretter ang en unghund jeg kunne være interessert i. Jeg fikk oversendt bilder og litt info, mye overfladisk som gikk på navn, farge og størrelse. Jeg hadde ikke tid til å skrive utfyllende akkurat der og da, men skrev en kjapp mail tilbake om dette, mens jeg samtidig spurte om helse. For å si det sånn, så fikk jeg ikke kjøpe noe valp derfra, fordi jeg ikke hadde kommentert at valpen så søt ut men bare spurt om helse. DET sier noe om hvilket forhold oppdretter har til hundene sine, og jeg må innrømme jeg er glad det ikke ble valp derfra pga det. Dersom noen er veldig opptatt av å få bekreftet at valper er søte (hvem mener ikke det?), så sier det kanskje noe ikke bare om forholdet til hunden, men også avlen.

[Malamuten]

Personlig hadde jeg nok heller satt ut valper på for, da jeg hadde hatt vanskelig for å gi fra meg en hund som hadde bodd hos meg lenge, men om man setter ut valp på for eller en på 1 år på for spiller vell strengt tatt ikke så stor rolle. Men for alt jeg vet så er det andre grunner til å gjøre det slik også, kanskje hun vil se at hunden blir noe før hun setter dem ut, kanskje hun vil stille dem selv så hun vet det blir gjort også sette dem ut når hunden er tilstrekkelig premiert? Regner med hun ikke beholder alle som er drit bra heller, da blir det vell fult i huset til slutt, så kanskje er det ikke bare de som er "middelmådige" som settes ut som 1 åringer? Forøvrig så er det vell langt fra alle hunder som er ferdige som 1 åringer så man vet vell strengt tatt ikke om hunden blir skikkelig bra eller bare flat rød heller enda, på samme måte som en del unge lovende ikke slår helt til som voksne.

[Elita2005]

Mitt spørsmål var vel egentlig hva andre synes om denne typen oppdretter. Men de aller fleste mistolker meg litt, med at jeg feks ikke skjønner hvorfor oppdretter setter hunder bort på for. Det er virkelig ikke i min interesse å bli uvenner med oppdretteren.

Men akkurat nå er jeg litt forbauset over hva andre synes er greit Jeg hadde ikke syntes det hadde vært så greit om jeg hadde drevet et oppdrett og "satt bort" hunder jeg har hatt i 6 mnd - 2 år pga. den bare blir en excellent og noen ganger cert hund. Men jeg vil vinne alt - så derfor bytter jeg den ut i noe jeg håper blir bedre. For 95 % potensielt utstillingshund - nei, det er ikke bra nok. Så banalt kan det sies..

[Guest 2ne]

Veit ikke hvilken rase oppdretteren i startinnlegget har, men på pelsstellraser er det ikke uvanlig at hundene settes ut på fôr når utstillingskarrieren er over. Det er mye jobb å holde f.eks en puddel i utstillingskondisjon, og det er ikke mange som orker eller klarer den jobben. Pudlene har også en periode der pelsen kladder for ingenting (i skiftet mellom valpe- og voksenpels), da er det ekstra mye jobb å holde de i utstillingskondisjon. Du er nesten nødt til å være spesielt interessert for å orke å utstillingsklipp i den perioden.

[Eloise]

Jeg hadde aldri klart det. Tror jeg. Jeg vet faktisk ikke, for hver gang jeg har fått meg hund så har jeg gått inn for å bygge et så sterkt bånd som mulig mellom meg og valpen. Hadde kanskje vært annerledes dersom jeg var forberedt på å kanskje måtte gi opp hunden etter et års tid.

Når det gjelder følelsene rundt hundene så klarer heldigvis noen mennesker å distansere seg litt, samtidig som de er glade i hundene. Jeg tenkte faktisk på dette da jeg så Hundepatruljen Hun som ikke hadde fått godkjent unghunden var i en sånn situasjon. Fungerte ikke hunden, så kom hun til å måtte gi han opp, og det var hun klar over helt fra starten av. Du kunne likevel se hvor mye hunden betydde for henne.

Nå er oppdrett og politihund veldig forskjellig, men det jeg prøver å få frem er at man kan elske hunden sin selv om man er forberedt på at man kanskje må gi den fra seg. Og er man forberedt på muligheten fra starten av, så er det lettere å takle hvis dagen en gang kommer.

[Lillekrapyl]

Mitt spørsmål var vel egentlig hva andre synes om denne typen oppdretter. Men de aller fleste mistolker meg litt, med at jeg feks ikke skjønner hvorfor oppdretter setter hunder bort på for. Det er virkelig ikke i min interesse å bli uvenner med oppdretteren. 

Men akkurat nå er jeg litt forbauset over hva andre synes er greit  Jeg hadde ikke syntes det hadde vært så greit om jeg hadde drevet et oppdrett og "satt bort" hunder jeg har hatt i 6 mnd - 2 år pga. den bare blir en excellent og noen ganger cert hund. Men jeg vil vinne alt - så derfor bytter jeg den ut i noe jeg håper blir bedre. For 95 % potensielt utstillingshund - nei, det er ikke bra nok. Så banalt kan det sies..

 

Men jeg skjønner tydeligvis ikke hva du mener.

Bør oppdretter beholde alle hundene hjemme da? Siden han/hun ikke burde sette de ut på foravtaler? Hva regner du som riktige grunner for å sette hunder ut på for?