Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene på håndtering, redd hund.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Hadde vært interessant å se hva andre tenker, både om hvordan og hvorfor. Jeg slites litt imellom å synes det er fornuftig å ikke pushe valpen noe spesielt, bare la den få hyggelige opplevelser med folk uten at det er håndtering inne i bildet (typisk bare få ut å spise godbiter fra folk og/eller være rundt folk enten det er på tur sammen med, på besøk eller i vanskelige miljø hvor det er masse folk selv om de ikke er sammen med oss), og å tenke at det hadde vært greit å pushe det litt. Men jeg blir usikker på om jeg tenker det fordi det er fornuftig eller fordi jeg er utålmodig..

Hun har jo liksom ikke noe problem sånn egentlig i å hilse på folk, hun vil gjerne selv bort å snuse på og er stort sett høflig og grei når hun gjør det, bare nysgjerrig. Hun vil derimot ikke at de skal ta kontakt, at de ser på henne og slikt er greit, men hun liker ikke at de tar etter henne eller på annen måte utstråler at de "vil henne noe". Og jeg føler kanskje at jeg ikke får trent så mye på det som egentlig er problemet uten å pushe litt på akkurat det, samtidig som jeg tenker at ting kan bli verre om det blir veldig negativt og at det da er bedre og bare bygge opp et generelt inntrykk om at folk er hyggelige og en positiv greie. Å leke drakamp osv med andre gjør hun gjerne. Tror ikke hun har noe problem med å bli pushet litt på det fordi selv om det er en usikkerhet her så føler jeg at det også til en viss grad er litt tullegreie hun har fått for seg. Samtidig så ser jeg at hun er ikke kjempetøff inni selv om hun later som utenpå, så jeg tror jeg isåfall skal trø ganske varsomt. Men noen tanker og ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får de som hun er og henter godbiter av ta på henne? Altså, ikke lov av deg men hunden :)

Nei. Hun bryr seg lite om det ropes, viftes med hender osv osv så lenge det ikke er rettet mot henne og hun er som et frimerke på alle hun har fått en godis av, helt til de prøver å ta på henne eller noe slikt. Med en gang de slutter så er hun gjerne tilbake og tigger godis, men de får altså ikke lov å ta på henne. Noen få har fått lov, men det er folk vi har møtt litt og da helst mens hun står å spiser av den andre hånden og er litt opptatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Jeg ville ikke ha pushet det så mye, spesielt ikke med en slik type rase...for det er en hollender, ikke sant?

Jeg har en sånn hund selv, riktignok "bare" en italiensk mynde, som jeg fikk 3,5 mnd. gammel. Jeg har hatt han i snart 3 måneder. Han har vokst opp langt inni skogen og ikke sett annet enn en skokk med hunder av ulike raser. Han var redd biler, barnevogner, barn og menn bl.a. Alt er forsvunnet bortsett fra redselen for menn. Han har ikke hatt negative opplevelser med menn, men han har ikke sett noen før fylte 14 uker og det er altfor sent for en reservert rase...

Jeg pusher han ikke til hilsing og han er samtidig litt nysgjerrig når han ikke tror de ser han (har ryggen til eller allerede har gått forbi oss på stien f.eks). Når han er løs går han i en bue rundt og forbi, men virker ikke redd. Tidligere ble han redd og løp motsatt vei. Ved å IKKE pushe han og la han få hilse på eget initiativ har han blitt veldig mye bedre! :-) Han utsettes for folk siden de er overalt, men jeg tvinger han ikke til å forholde seg til dem hvis han ikke vil det selv. Jeg er veldig opplevd av å oppføre meg som normalt, men tvinger han altså ikke til hilsing. Dette har gjort han mye tryggere i hverdagen :-) Han koser seg nå på tur med opptil 15 barn i alderen 3-6 år når han er med meg på jobb i barnehagen.

Hvor gammel er valpen? Har hun vært sånn hele tiden eller har det kommet i det siste? Spøkelsesalder?

Red. La til en setning om trygghet rundt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt/har samme problemet med min hund. Hun er nå 2,5 år og blitt endel bedre.

Fra jeg merket det første gangen da hun var yngre passet jeg på å skjerme henne fra det som var ubehagelig, altså at vi gikk forbi og sammen med mennesker, men ingen skulle ta kontakt med henne. Om hun gikk bort til mennesker skulle de heller ikke klappe henne.

Denne metoden funket veldig fint og nå om noen spør om de kan klappe, så sier jeg bare at vi må se om hunden vil først også lar jeg henne gå bort uten å måtte "sitte fast."

Nå den siste tiden har vi også begynt å gå til dyrlegen en gang i uken fordi hun synes det er ekkelt å være der og bli håndtert. Nå er det vel 3.uken vi har vært der tenker jeg og det er allerede mye bedre. Merker også at hun blir mye tryggere jo eldre hun blir :) (hos vet. når jeg tar henne opp på bordet blir hun jo pushet, men ellers får hun bestemme selv)

Håper det var greit forklart. Skriver fra tlf. Så får ikke sett alt jeg skriver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@May-Iren Nordnes Jeg er ikke uenig i den tankegangen, så jeg tror på ingen måte det skader og bare få positive opplevelser rundt folk slik vi har holdt på med frem til nå, men samtidig så føler jeg ikke at vi egentlig får trent noe som helst på selve problemet, og det blir jeg litt usikker på. Spesielt siden det er den rasen det er (hollender ja), for det blir garantert ikke noe lettere å pushe på dette med alderen.

Valpen er rett over 5 mnd og har vært hos meg i litt over 1 mnd. Hun var ikke sånn hos oppdretter, men var slik etter vi tok den med oss vekk fra kjente folk og omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@May-Iren Nordnes Jeg er ikke uenig i den tankegangen, så jeg tror på ingen måte det skader og bare få positive opplevelser rundt folk slik vi har holdt på med frem til nå, men samtidig så føler jeg ikke at vi egentlig får trent noe som helst på selve problemet, og det blir jeg litt usikker på. Spesielt siden det er den rasen det er (hollender ja), for det blir garantert ikke noe lettere å pushe på dette med alderen.

Valpen er rett over 5 mnd og har vært hos meg i litt over 1 mnd. Hun var ikke sånn hos oppdretter, men var slik etter vi tok den med oss vekk fra kjente folk og omgivelser.

Skjønner :) Ta det gradvis og observere nøye hvordan hun reagerer? Jeg tenker at det hvertfall er viktig at hun ikke pushes for mye om gangen, for da kan du fort få et problem du ikke vil ha...

Lykke til, uansett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du tenker riktig. Vi hadde med en hund på runderingskurset som var usikker på mennesker, og der hadde vi fokus på at hun skulle bli trygg på å finne figurantene. Hun likte best at vi sto oppreist, så i begynnelsen sto vi oppreist med hånden med godis bak oss, etter hvert som hun ble tryggere så kunne vi sitte/ligge og hun syntes ikke det var så skummelt. Nå tok vi ikke på henne eller noe, bare ga henne godis, men eieren hadde henne med på kurset med den hensikt i å gjøre henne tryggere på nye mennesker :) Vi begynte også med en og en figurant hun ble kjent med, og til slutt kunne hun finne ukjent figurant hun ikke hadde sett før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette er en kombinasjon av sen levering, litt arvelig og tannfelling og tenker at det er beste er å ikke pushe noe som helst. Så lenge hun leker fint med folk som f.eks i rundering så la hun få vokse på seg litt selvtillit i lek med folk. Hun vil nok aldri bli supersosial likevel. Så mitt råd er å la henne bestemme tempoet selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke pushet. Hun er bare valpen enda..

Sambo sin første Puli var redd alt og alle det første året eller noe.

Han dro henne med absolutt overalt ( gjerne på puben ) og ingen fikk lov å presse seg på henne, men hun fikk ta kontakt hvis hun ønsket.

Etterhvert lot hun seg berøre av noen få utvalgte.

Når jeg ble kjent med henne var hun av typen som gikk rundt og tagg kos av alle...

Det tok lang tid, men det var verdt det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke pushet. Hun er bare valpen enda..

Sambo sin første Puli var redd alt og alle det første året eller noe.

Han dro henne med absolutt overalt ( gjerne på puben ) og ingen fikk lov å presse seg på henne, men hun fikk ta kontakt hvis hun ønsket.

Etterhvert lot hun seg berøre av noen få utvalgte.

Når jeg ble kjent med henne var hun av typen som gikk rundt og tagg kos av alle...

Det tok lang tid, men det var verdt det.

Man kan jo håpe :) Hun er jo i utgangskpunktet ikke asosial i den forstand at hun selv er veldig nysgjerrig på mennesker, hun har heller ikke noe problem med håndtering i seg selv, men det er en eller annen barriere akkurat når det kommer til å bli håndtert av folk hun ikke kjenner så godt(selv om hun gjerne sitter på fanget dems eller hopper på dem for en godbit) og det jeg ser i hunden gjør at jeg tror det er litt en tullegreie som hun har fått for seg og derfor tenker at det er en barriere som man gjerne skulle fått vekk så raskt som mulig før det eskalerer til å bli noe mer enn bare tull. Men det er jo ikke så godt å vite alltid, jeg vil ihvertfall ikke at det blir feil fordi jeg stresser med det og pusher for mye...

Jeg vil sterkt anbefale det som kalles Canis-rundering på henne og ikke gjemme folka før hun har en god og trygg lek med figgen.

Rundering er null stress, hun kunne ikke brydd seg mindre om folk bare de ikke vil ta på henne. |

Jeg tror du tenker riktig. Vi hadde med en hund på runderingskurset som var usikker på mennesker, og der hadde vi fokus på at hun skulle bli trygg på å finne figurantene. Hun likte best at vi sto oppreist, så i begynnelsen sto vi oppreist med hånden med godis bak oss, etter hvert som hun ble tryggere så kunne vi sitte/ligge og hun syntes ikke det var så skummelt. Nå tok vi ikke på henne eller noe, bare ga henne godis, men eieren hadde henne med på kurset med den hensikt i å gjøre henne tryggere på nye mennesker :) Vi begynte også med en og en figurant hun ble kjent med, og til slutt kunne hun finne ukjent figurant hun ikke hadde sett før :)

Ja, det hadde nok vært helt fint for min også ifht å finne figuranter, men det hjelper jo ikke på håndteringsbiten..

Jeg tenker at dette er en kombinasjon av sen levering, litt arvelig og tannfelling og tenker at det er beste er å ikke pushe noe som helst. Så lenge hun leker fint med folk som f.eks i rundering så la hun få vokse på seg litt selvtillit i lek med folk. Hun vil nok aldri bli supersosial likevel. Så mitt råd er å la henne bestemme tempoet selv.

Hun trenger ikke å bli supersosial, men hun må liksom tåle å bli håndtert uten å få panikk eller glefse. Man må jo til vet innimellom og hun må tåle en tannvisning eller at man sjekker for chip e.l. på stevner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha pusha. Da bare vegrer hun seg og det blir noe negativt utav det. Jeg tror at hun trenger mange positive opplevelser med folk som ikke presser.
Jeg har en gang tatt over en 4 år gammel LIVREDD hund. Berøring var ikke aktuelt - da fikk hun panikk. Så vi valgte å ikke berøre henne, ikke presse henne. Satte oss alltid med ryggen til henne med godbiter på gulvet ved siden av oss. Hun kom da krypende frem fra bordet hun lå under, henta godbitene og spratt tilbake til under bordet. Og slik holdt vi nå på. Etterhvert turte hun å begynne å snuse på oss, og etter noen uker kunne vi sitte med ansiktet mot henne når vi kom med godbiter. Etter to måneder turte hun å komme og hente godbitene uten å vise tegn til panikk, og etter 4 mnd fikk vi lov å ta på henne når hun kom. Etter 9 måneder godtok hun ungene våre (som ikke fikk lov å oppsøke henne overhodet, av hensyn til hunden. Hun viste aldri tegn til aggresjon, så vi var ikke redd mtp ungenes sikkerhet).
Etter 4 år i huset vårt løp hun til døra når det ringte på, logrende. Hun var ekstremvarianten - men vi kom i mål ved å hele tiden spille ballen over til henne under trygge omgivelser, og bygge selvsikkerhet og trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

Jeg skulle til å foreslå akkurat det samme. Nesten som å lære en hund tannvisning, bare at det isteden er å bli tatt på på alle mulige forskjellige måter. Lære det som en arti øvelse som innebærer å bli tatt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

Det var lurt :) og ganske sikkert veldig passende til valpis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel min rase temmelig annerleds enn din :D Men med min mellomste hjalp det bare med alder og en haug erfaringer med å være i situasjoner der ingen var direkte PÅ ham. Sporkurs og LC og alt positivt og kult der det var masse folk men at ingen ville noe direkte med ham. Som voksen var det null problem med dommer på utstilling og vetsjekk etc. Som valp og unghund gikk det ikke å ta på for andre enn meg. Da trakk han seg unna og rømte i værste fall. Men folk var et eneste i hele verden han trakk seg for så han var ikke nervøs,bare sky. Går det å si det sånn?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville pusha. Jeg antar at hollendere er litt som belgere? Får de tenke for mye på egenhånd, så går det som regel litt dårlig for dem :P Men jeg ville gjort det kort, enten tannvisning ala LP eller tannsjekk ala utstilling, der jeg står eller sitter ved hunden, støtter den, en "fremmed" kommer og tar en kjapp sjekk og så rett i belønning så fort tannsjekk er utført. Om hunden er veldig redd, vil tannsjekk kanskje være bare å ta på leppa eller stryke over munnen, om den ikke er så redd, så løfter man litt på leppa. Men jeg ville vært nøye på hvem som fikk ta denne "tannsjekken", usikre folk eller dillete folk får ikke lov til å trene på sånt med mine hunder, nøling og fisling gjør sånn type usikkerhet mye verre for hunden. Minst en av partene bør synes at håndteringsbiten er grei, liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye erfaring med håndteringen trening av hunder som er usikre, men har noe ala den samme tankegangen som kennel XO . Og har drevet med en del forebyggende trening - har jo kooiker ??

Jeg ville ha shapet, håndtarget og fanget masse håndteringstrening. Dette har jeg gjort selv, for å få en hund som har positive forventninger/synes det er gøy/godtar -alt etter situasjon mtp utstilling og generell håndtering. Som sagt over, det er bare fantasien som setter grenser.

Håndtarget er kanskje den aller letteste å lære inn og overføre til fremmede. Den er morsom og det er ikke like mye "press". En annen håndtarget enn flat hånd er å ha hånden over hodet til hunden, og den skal presse oversiden av snuten opp i hånden (blir til slutt tannvisning).

Stryk henne på ryggen/kroppen og klikk/belønn for det (om hun utfører adferden slik du vil). Å bli tatt på skal være noe positivt. Rett og slett bare for å assosiere håndtering som noe positivt. (Denne er rettet mot bare deg i starten, siden jeg antar hun er trygg på deg, og "øvelsen" er nok ikke like god for overføring, som andre øvelser der hunden gjør noe - men kan fungere/øke sjansen for videre håndtering noe. Men ikke press valpen med fremmede, om ikke hun tar initiativ til klapp. Valpen skal være forholdsvis trygg hele veien.)

Vi har overført noe av det til fremmede (det andre har gått bra, så ikke jobbet intensivt med det). Sånn som tannvisning, og det går utrolig fort å overføre - hvertfall om du klikkertrener i tillegg. Og som du sier, så leker hun bra med fremmede, så det er ikke belønningen det står på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Uansett hvilken metode man velger, så må man tenke at når man belaster, så må man også avlaste. Jeg ser alt for mange som glemmer den fasen og som skaper nye konflikter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvilken metode man velger, så må man tenke at når man belaster, så må man også avlaste. Jeg ser alt for mange som glemmer den fasen og som skaper nye konflikter..

Hvordan da tenker du?

Jeg ville pusha. Jeg antar at hollendere er litt som belgere? Får de tenke for mye på egenhånd, så går det som regel litt dårlig for dem :P Men jeg ville gjort det kort, enten tannvisning ala LP eller tannsjekk ala utstilling, der jeg står eller sitter ved hunden, støtter den, en "fremmed" kommer og tar en kjapp sjekk og så rett i belønning så fort tannsjekk er utført. Om hunden er veldig redd, vil tannsjekk kanskje være bare å ta på leppa eller stryke over munnen, om den ikke er så redd, så løfter man litt på leppa. Men jeg ville vært nøye på hvem som fikk ta denne "tannsjekken", usikre folk eller dillete folk får ikke lov til å trene på sånt med mine hunder, nøling og fisling gjør sånn type usikkerhet mye verre for hunden. Minst en av partene bør synes at håndteringsbiten er grei, liksom :P

Det er mye det samme ja. Ja, jeg må tenke litt på det, jeg er egentlig ganske sikker på at jeg ikke vil la problemet være urørt og fortsette med å bare spise pølse av hendene til folk, men jeg tror ikke jeg skal tvinge det igjennom (enda ihvertfall), men finne på et eller annet positivt som er mer rettet mot akkurat det som er utfordringen. Og være selektiv i hvem hun får trene med i starten, absolutt. Tannsjekk kan nok være del 2 når jeg kan få det til uten at det blir en så stor konflikt til å begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For en hund som syns det er ubehagelig å bli berørt, så er det en belastning uansett hvor mye forventninger hunden har som blir positivt tillært. Det er derfor viktig at man gjør dette i svært kort tid, så skaper en distanse. Det er samme måte som jeg trener om hunden har motsatt problem, oversosial. Den lærer at eier representerer det som er viktig og alt annet må jeg akseptere. Selvbeherskelse enten den vil fremover eller bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...