Gå til innhold
Hundesonen.no

Kostnadene skremmer bort dyktige hundefolk


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Finnes det tall på hvor mange oppdrag en ferdig utdannet redningshund har i sin "bruks/levetid" sånn i snitt?

Er det alle som ferdigutdannes som brukes?

Jeg synes modellen med at man får tilbake eller dekket en del ifbm oppdrag er en god løsning. Med terapihunder, som jo likevel er et mye billigere foretak, så ble det jo et problem at folk fikk dekket kurs men bare tok det "for moro skyld" og ikke stilte opp etterpå. Nå er redningshund litt mer arbeid enn at man gjør det bare for moro skyld, men om man får dekket en haug med kurs og trening for å gjøre det så tipper jeg andelen vil øke drastisk.

Nå er det en ganske ekstrem forskjell i treningstid og innsats som legges ned i en redningshund og en terapihund da. Ikke for å undervurdere terapihunder, de kan gjøre mye bra de, men det er ikke en veldig krevende utdannelse og jeg kan godt forstå at folk gjennomfører den fordi de er nysgjerrige og gjør det for moros skyld. Spesielt om det ikke koster mye. Å utdanne regningshund vil nok alltid koste mye i både tid og penger, men opptil 100.000 (avhengig av hvor du bor og hvor fort du klarer å godkjenne hunden) er såpass mye at mange dyktige hundeførere faller av lasset. Og det er ikke akkurat sånn at man er ferdig med trening (og pengebruk) når man har fått A-godkjennelsen sin heller. Det er til og med ikke alle arbeidsplasser som gir betalt permisjon på oppdrag, så i tillegg til all tid og penger man bruker, så taper man lønning.

Nå høres jeg veldig negativ ut, det er jeg ikke. Jeg er fortsatt interessert i redningsarbeid jeg, og kanskje kjører jeg på for å få godkjent hund en dag, men mye penger vil det gå med. Ihvertfall i de delene av landet med veldig lange avstander å kjøre. Og det syns jeg er synd når det er snakk om frivillig arbeid for å redde liv i samarbeid med politiet.

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det hjelper vel lite om man får tilbake penger for utdannelsen dersom man faktisk ikke har råd til å betale der og da for kursene og det utstyret man må ha?

Jeg tenkte mer på statlig støtte, og da selvfølgelig en grei sum som faktisk hjelper. 

OM det hadde blitt dekt utgifter til utdanning. Hvordan løser de det med hvem som passer, er engasjert, fullfører løpet og ender opp med godkjent hund? De som dekker alt selv må jo være veldig engas

Skrevet

Men det hjelper vel lite om man får tilbake penger for utdannelsen dersom man faktisk ikke har råd til å betale der og da for kursene og det utstyret man må ha? 

Da hadde man nok kunnet gjøre en løsning for det også.

Slik som mitt lag har. Der betaler du kun en egenandel av kurs f.eks og om man slutter innen 2 år etter mottatt støtte må man betale tilbake det man har spart.

Guest vivere
Skrevet

Da hadde man nok kunnet gjøre en løsning for det også.

Slik som mitt lag har. Der betaler du kun en egenandel av kurs f.eks og om man slutter innen 2 år etter mottatt støtte må man betale tilbake det man har spart.

Men det betinger vel at laget har inntekter som gjør at medlemmene "sponses" i form av egenandel? Artikkelen fra i fjor hvor NRH i Finnmark besto av en eneste godkjent ekvipasje som skulle dekke et areal større enn hele Danmark har neppe samme mulighet som medlemmene av laget "ditt"?

Skrevet
Men det betinger vel at laget har inntekter som gjør at medlemmene "sponses" i form av egenandel? Artikkelen fra i fjor hvor NRH i Finnmark besto av en eneste godkjent ekvipasje som skulle dekke et areal større enn hele Danmark har neppe samme mulighet som medlemmene av laget "ditt"?
Nå må du lese innleggene. Siri skriver at dersom man evt får tilbake penger ved godkjenning (altså forutsetter vi at laget har funnet en løsning på det økonomiske) så hjelper ikke det om man ikke har penger til å legge ut. Da skriver jeg at det sikkert er mulig å finne en løsning for det, ala slik som det gjøres i mitt lag. Økning av inntekten til de lagene som trenger det er jo et eget tema og jeg har skrevet at jeg håper denne artikkelen hjelper på og at tilstanden blir bedre. Dette fordi jeg syntes det er fryktelig kjipt at det finnes potensielt gode hundeførere der ute som ikke er med pga økonomi.
Guest Kåre Lise
Skrevet

Men det betinger vel at laget har inntekter som gjør at medlemmene "sponses" i form av egenandel? Artikkelen fra i fjor hvor NRH i Finnmark besto av en eneneste godkjent ekvipasje som skulle dekke et areal større enn hele Danmark har neppe samme mulighet som medlemmene av laget "ditt"?

Det var vel en lavinehund i beredskap den aktuelle påsken mens 2 var på ferie. Samtidig fungerer det ofte sånn at det transporteres med Sea King når det er mulig. En rask titt på hjemmesiden til DIO Finnmark så er de i dag adskillig flere. Det sier seg selv at Finnmark aldri kan perforeres med lavinehunder på kartet.

Synes disse diskusjonene som kommer opp alltid er like unyanserte. Selvfølgelig koster det, akkurat som det koster å være aktiv med hund. Nå har jo hundepatruljen gått på TV og de får heller ikke en dritt for alt ekstra de legger i med hund. Kompensasjonen er vel omtrent på nivå med en fôrsekk.

Jeg er helt enig med Simira at det er sammenlignbart hva det koster å være aktiv med hund og hva det koster å utdanne en redningshund. Det er jo differansen her som er interessant. Hvis du ikke aner hva det innebærer å være aktiv med hund er kanskje ikke NRH stedet å starte? Å slenge ut av seg ett sekssiffra tall tatt fra løse lufta fører jo ingensteds hen. Hva er disse adskillig mer enn 100.000 kronene? Er det penger man ville brukt likevel? Det er jo tross alt fordelt over flere år og da blir det fort "bare" noen lapper i måneden.. Det er jo heller ikke sånn at penger løser alt, ressursene du må ha for å drive med dette strekker seg langt utover det økonomiske. Og der ligger vel like mye av problemet. Altfor mange aner ikke hva de går til når de begynner med drittbikkja si som aldri ellers ville oppnådd noe annet enn bronsemerke i ansre sammenhenger. Det hjelper heller lite om du har rævva full av penger og samtidig skal jobbe 100% og ha omsorg for en flokk unger og hele spetakkelet ved siden av.

Selvfølgelig skal disse organisasjonene støttes og det som bedre er men å svartmale dette og fremme krav om at det nærmest skal være lukrativt å drive med frivillig arbeid uansett organisissjon, med eller uten hund blir for meg bare helt feil. Det er jo allerede på mange måter lukrativt å drive med dette på østlandet, du får jo utrolig mye trening og samlinger sammenlignet med hva du får på det private markedet i kategorien "hund som hobby" hvor alle i dag skal tjene penger.

Skrevet

@Joachim Jeg har ikke sagt noe om at det er sammenlignbart med å drive aktivt med hund som hobby, det tror jeg slett ikke det er for folk flest. Jeg bare er nysgjerrig på hva forskjellen er.

Guest Kåre Lise
Skrevet

@Joachim Jeg har ikke sagt noe om at det er sammenlignbart med å drive aktivt med hund som hobby, det tror jeg slett ikke det er for folk flest. Jeg bare er nysgjerrig på hva forskjellen er.

Ja det var vel omtrent det jeg prøvde å formidle.. :)

Det er jo differansen her som er interessant.
Skrevet

Finnes det tall på hvor mange oppdrag en ferdig utdannet redningshund har i sin "bruks/levetid" sånn i snitt?

Er det alle som ferdigutdannes som brukes?

Jeg synes modellen med at man får tilbake eller dekket en del ifbm oppdrag er en god løsning. Med terapihunder, som jo likevel er et mye billigere foretak, så ble det jo et problem at folk fikk dekket kurs men bare tok det "for moro skyld" og ikke stilte opp etterpå. Nå er redningshund litt mer arbeid enn at man gjør det bare for moro skyld, men om man får dekket en haug med kurs og trening for å gjøre det så tipper jeg andelen vil øke drastisk.

Ved sånne opplegg bør man jo forutsette at man må delta på så og så mange "oppdrag" før man har "nedbetalt" kurset.

Klubben min sponser mentaltestfigurantkurs på medlemmene sine, men det forutsetter at vi stiller opp som figuranter på mentaltester for klubben. Vinn-vinn-situasjon for min del, som ønsker å bli figurant OG som liker å være med på mentaltester. :)

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Det var vel en lavinehund i beredskap den aktuelle påsken mens 2 var på ferie. Samtidig fungerer det ofte sånn at det transporteres med Sea King når det er mulig. En rask titt på hjemmesiden til DIO Finnmark så er de i dag adskillig flere. Det sier seg selv at Finnmark aldri kan perforeres med lavinehunder på kartet.

Synes disse diskusjonene som kommer opp alltid er like unyanserte. Selvfølgelig koster det, akkurat som det koster å være aktiv med hund. Nå har jo hundepatruljen gått på TV og de får heller ikke en dritt for alt ekstra de legger i med hund. Kompensasjonen er vel omtrent på nivå med en fôrsekk.

Jeg er helt enig med Simira at det er sammenlignbart hva det koster å være aktiv med hund og hva det koster å utdanne en redningshund. Det er jo differansen her som er interessant. Hvis du ikke aner hva det innebærer å være aktiv med hund er kanskje ikke NRH stedet å starte? Å slenge ut av seg ett sekssiffra tall tatt fra løse lufta fører jo ingensteds hen. Hva er disse adskillig mer enn 100.000 kronene? Er det penger man ville brukt likevel? Det er jo tross alt fordelt over flere år og da blir det fort "bare" noen lapper i måneden.. Det er jo heller ikke sånn at penger løser alt, ressursene du må ha for å drive med dette strekker seg langt utover det økonomiske. Og der ligger vel like mye av problemet. Altfor mange aner ikke hva de går til når de begynner med drittbikkja si som aldri ellers ville oppnådd noe annet enn bronsemerke i ansre sammenhenger. Det hjelper heller lite om du har rævva full av penger og samtidig skal jobbe 100% og ha omsorg for en flokk unger og hele spetakkelet ved siden av.

Selvfølgelig skal disse organisasjonene støttes og det som bedre er men å svartmale dette og fremme krav om at det nærmest skal være lukrativt å drive med frivillig arbeid uansett organisissjon, med eller uten hund blir for meg bare helt feil. Det er jo allerede på mange måter lukrativt å drive med dette på østlandet, du får jo utrolig mye trening og samlinger sammenlignet med hva du får på det private markedet i kategorien "hund som hobby" hvor alle i dag skal tjene penger.

For å ta det siste først: Det er vel ingen som har ment at det skal være lukrativt å drive med frivillig arbeid, snarere er det vel tvert imot. Hadde det ikke vært for "ildsjelene" ville det sett rimelig ille ut, det være seg for Røde Kors, idrettens ulike klubber, speiderbevegelsen og en drøss med andre klubber, foreninger og organisasjoner som samler folk til ulike aktiviteter.

Etter min mening er det ikke sammenlignbart å drive hundesport i tett befolkede områder sammenlignet med grisgrendte strøk. Jeg forutsetter at du fortsatt er medlem av NRH og det vil da koste deg en brøkdel å reise fra Tønsberg for å delta på kurs og treninger f eks i justis- og beredskapsetatens senter i Stavern sett i forhold til hva det vil koste i de mer folketomme områdene i nord hvor bare transportutgifter vil være det mangedobbelte.

Deltakelse i obligatoriske barmarkskurs, lavinekurs og evt ruinkurs for de som ønsker "full pakke" koster vestentlig mer i grisgrendte strøk enn i områder med tettere befolkning og lett tilgjengelige fasciliteter.

I annen hundesport "trenger" man nødvendigvis ikke stille til konkuransse om man ikke vil. Kanskje mener noen at dommeren "favoriserer" andre sine bikkjer, man velger en mer "prestisjefylt" konkuransse eller ønsker å "stå over" av andre grunner.

Politiet og Røde Kors ville neppe klart seg så bra som de gjør ved ulykker og andre hendelser uten hjelp av de frivillige hundeekvipasjene som stiller opp for å redde liv og helse uten hensyn til vær og føre.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det var vel en lavinehund i beredskap den aktuelle påsken mens 2 var på ferie. Samtidig fungerer det ofte sånn at det transporteres med Sea King når det er mulig. En rask titt på hjemmesiden til DIO Finnmark så er de i dag adskillig flere. Det sier seg selv at Finnmark aldri kan perforeres med lavinehunder på kartet.

Synes disse diskusjonene som kommer opp alltid er like unyanserte. Selvfølgelig koster det, akkurat som det koster å være aktiv med hund. Nå har jo hundepatruljen gått på TV og de får heller ikke en dritt for alt ekstra de legger i med hund. Kompensasjonen er vel omtrent på nivå med en fôrsekk.

Jeg er helt enig med Simira at det er sammenlignbart hva det koster å være aktiv med hund og hva det koster å utdanne en redningshund. Det er jo differansen her som er interessant. Hvis du ikke aner hva det innebærer å være aktiv med hund er kanskje ikke NRH stedet å starte? Å slenge ut av seg ett sekssiffra tall tatt fra løse lufta fører jo ingensteds hen. Hva er disse adskillig mer enn 100.000 kronene? Er det penger man ville brukt likevel? Det er jo tross alt fordelt over flere år og da blir det fort "bare" noen lapper i måneden.. Det er jo heller ikke sånn at penger løser alt, ressursene du må ha for å drive med dette strekker seg langt utover det økonomiske. Og der ligger vel like mye av problemet. Altfor mange aner ikke hva de går til når de begynner med drittbikkja si som aldri ellers ville oppnådd noe annet enn bronsemerke i ansre sammenhenger. Det hjelper heller lite om du har rævva full av penger og samtidig skal jobbe 100% og ha omsorg for en flokk unger og hele spetakkelet ved siden av.

Selvfølgelig skal disse organisasjonene støttes og det som bedre er men å svartmale dette og fremme krav om at det nærmest skal være lukrativt å drive med frivillig arbeid uansett organisissjon, med eller uten hund blir for meg bare helt feil. Det er jo allerede på mange måter lukrativt å drive med dette på østlandet, du får jo utrolig mye trening og samlinger sammenlignet med hva du får på det private markedet i kategorien "hund som hobby" hvor alle i dag skal tjene penger.

Jeg tror kanskje du har missforstått hele poenget? Poenget er ikke at det skal være lukurativt og noe man tjener på. Det vil det aldri bli. Du vil alltid bruke penger og ekstremt store deler av fritiden din på dette om du skal utdanne redningshund. Poenget er at man mister gode hundeførere som kanskje har lyst med blir skremt vekk av hvor mye det koster. Det er ikke syting, det er ett forsøk på å få flere til å kunne bli med å utdanne redningshund.

Det er ganske uvensentlig å sammenlikne med hvor mye det koster å drive med bruksøvelser for moro og konkurranse. For det første fordi redningshund har en samfunnsnyttig verdi (for andre enn hundefører selv) og for det andre fordi du ikke bare kan bli med på en trening nå og da om du driver med redningshund. Du forplikter deg til å være med på mange treninger og kan ikke bare droppe treninger et par måneder av gangen fordi du har litt dårlig råd en stund. Eller droppe kurs og godkjenninger fordi det er langt å kjøre eller dyrt å overnatte. Det kan du helt fint når du trener for moro og konkurranse.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg tror kanskje du har missforstått hele poenget?

Ja selvfølgelig, n00b meg. Beklager at jeg forstyrret.

  • 8 months later...
Skrevet

Følte for å skrive litt her. 

Jeg er student og ser på det som et slags kall å trene opp godkjent redningshund. Jeg har nå trent i snart 2 år og har fått B-godkjent sommer og C-godkjent vinter. Nå er målet å A-godkjenne til sommeren og å B-godkjenne lavine til vinteren (i Mars).

Det jeg ser på som vårt største hinder er kostnadene. Jeg er usikker på om jeg får råd å reise til Riksgränsen i mars og B-godkjenne på studentøkonomi. Det ville vært innmari synd å måtte holde seg hjemme på grunn av pengene, men det går rundt 5000 å reise dit på kurs, og uten å reise dit får man ingen B-godkjenning. Man må delta på ukas arbeid for å godkjenne, og det arrangeres kun på Hovedkurs, 

Samme gjelder sommer. I og med at vi har kommet lengst med sommertreningen (har bare trent en sesong med lavine) føler jeg at det er det jeg må prioritere mest - å godkjenne henne så vi kommer oss på beredskapslista. Også her må jeg regne med rundt 5000 kr for å reise på hovedkurs. 

I tillegg mangler jeg en god del viktig utstyr. 

Jeg mangler:

  • gps - fikk lånt meg en for å B-godkjenne
  • jerven-duk
  • gortex-bukse med kneforsterking for lavinetrening
  • en ordentlig spade etter at jeg glemte igjen min på en parkeringsplass :( nå har jeg bare en i plast
  • ordentlige votter med vindtrekk
  • større tursekk for utmars i vinter, mangler også ordentlig liggeunderlag

Her er en liste over dyrt utstyr jeg HAR måttet kjøpe i forbindelse med redningshund:

  • hundeførervest 600 kr 
  • spesialsydd vest til hunden 500 kr (de man får til 150 i redningsbutikken ryker med en gang + er for trange
  • kart og kompass (ikke så dyrt da, og hadde nok kjøpt det uansett
  • skredsøker har jeg fått arve av kjæresten, men det koster rundt 3000 kr og man må kjøpe selv
  • søkestang og spade hadde jeg heldigvis fra før (men ikke lengre spaden...) rundt 1000 kr
  • bringkoppel - koster 600 (!!!) kr i redningsbutikken
  • dekken til hunden er også dyrt
  • reinskinn til hunden (når hun ligger i snøhule) 700 kr
  • fotposer til 1200 kr - jeg var stivfrossen i beina på hver eneste trening i månedsvis før jeg fikk råd til de

Det var det jeg kom på.... 

Hvert enkelt lokallag har hver sin økonomi og det er veldig varierende hvor mye som dekkes for medlemmene. Jeg begynte i Tromsø og har nå akkurat flyttet/byttet til Bodø pga studier. I Tromsø brukte vi medlemmene selv mye tid på å samle inn penger til laget. Der fikk man låne treningsradio av laget, og det har jeg heldigvis fått i Bodø også, men selv det må mange betale av egen lomme. I tillegg kommer det store utgifter på bilkjøring. 

Det er verdt det! Men jeg synes det er synd om det skal være penger som stopper meg fra å godkjenne hunden min slik at vi kan være en ressurs for samfunnet. Jeg har en god hund, jeg har engasjement og er villig til å trene, jeg har mye tid å bruke på treningen - men jeg har ikke mange penger. 

 

Skrevet

Ikke bare det men når du kommer i jobb så regner jeg med det er for dere som det er for hjelpekorps folk. Når dem blir utkalt får dem ingen  kompensasjon for å ta fri fra jobben og de aller fleste jobbene betaler heller ikke lønn når en tar fri

Skrevet

Jeg synes det er trist at det skal stå på pengene. Hadde det blitt sponset 20-30 000 kroner per ekvipasje hadde man kommet langt, og de ildsjelene som står på dag og natt hadde sluppet å ikke bare drive så mye frivillig arbeid, men også å betale for det i dyre dommer. <3

  • Like 1
Skrevet

Kjempedumt at økonomien skal være så styrende for en så viktig jobb. Jeg skjønner at ikke alle kan få tilskudd for å dekke utstyr, kursing o.l, en forutsetning må jo være at hunden blir godkjent, ellers blir det nok store tap. Men jeg synes at en godkjent ekvipasje i det minste skulle gått dekket deler av godkjenningen. Redningshunder er jo ofte uunværlige i redningsaksjoner!

Skrevet

Du får tilbake halve summen for hovedkurset når du godkjenner, som vil si at du får tilbake omtrent 2000 kanskje, men det er jo bare en brøkdel i forhold til det du allerede har brukt. Men noen distrikt er godt sponset, og kan støtte medlemmene sine med økonomi. I Bardu f.eks. får de nå en full beredskapssekk + gps og astro av lokallaget. Og da jeg var i Tromsø ble SWDI-kurset så godt som dekket av lokallaget, vi betalte bare en mindre sum selv. Men det er likevel mye penger ut. 

Skrevet
Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Du får tilbake halve summen for hovedkurset når du godkjenner, som vil si at du får tilbake omtrent 2000 kanskje, men det er jo bare en brøkdel i forhold til det du allerede har brukt. Men noen distrikt er godt sponset, og kan støtte medlemmene sine med økonomi. I Bardu f.eks. får de nå en full beredskapssekk + gps og astro av lokallaget. Og da jeg var i Tromsø ble SWDI-kurset så godt som dekket av lokallaget, vi betalte bare en mindre sum selv. Men det er likevel mye penger ut. 

Jeg tenkte mer på statlig støtte, og da selvfølgelig en grei sum som faktisk hjelper. 

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

Norske redningshunder får da statstøtte. Egen post på statsbudsjettet øremerket NRH under tildelingene til frivillige org, redningstjenesten ved justis og beredsskapsdep. At de og redningstjenesten generelt kunne fått mer er sikkert diskutabelt. :) 

Forsøkt finne ut hva tildelingene har vært de siste årene men det var ikke så lett. Statsbudsjettet vil da alltid være tema fra år til år. Tror det er ganske langt fra den organisasjonsstrukturen som er i dag til at man kommer til å se noe betydelig støtte direkte til ekvpiasjene. På aksjoner er det statens satser for reise og diett som Noe jeg syns er helt greit, man kan da ikke begynne lønne frivillge! Lokallag og ekvipasjer står jo fremdeles fritt til å samle egne midler. Greit å skille på dette også om man først skal ut å mene noe om hvor dyrt det er og hvor lite man får. Kanskje på tide og revurdere og se på hva man faktisk får?

Skrevet

Jeg skjønner godt at det ikke er noe støtte før man evt godkjenner. Regner med at mange faller fra underveis? Fram til man evt gjør en jobb, er det jo "bare" en hobby, og som hobby er det jo ikke voldsomt dyrt en gang. Men selvsagt; godkjenning og jobben man evt gjør, bør man jo få godt med kompensasjon for!

  • Like 2
Skrevet

Hvordan skal man få godkjente hunder da mener dere, om engasjerte mennesker ikke får råd å gå opp til godkjenning? Selvfølgelig faller kjempemange fra, men om lokallagene hadde blitt sponset mer, kunne de kjøpt inn det nødvendige utstyret som de kunne lånt ut til de aktive medlemmene, slik at man slapp å kjøpe alt selv. Hvis man faller ifra, leverer man jo inn utstyret (som man har lånt) igjen. 

Ja, de får statsstøtte, selvfølgelig. Man får kompensasjon for å dra på aksjoner, og man får erstattet klær som blir ødelagt på aksjon (ikke på trening). 

Men vi har ikke mange nok redningshunder!!! Jeg er sikker på det finnes flere som meg, som har lyst å trene, som stiller opp på alle treninger, som har en god hund, men som er redd man ikke får råd til å f.eks reise på Hovedkurs for å B-godkjenne. Hvordan skal vi få flere redningshunder om man ikke hjelper rekrutter og B-ekvipasjer opp og frem?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har nettopp begynt å snuse litt på redningshund, og vurderer å konvertere fra sport-/konkurransehund og over til NRH, men jeg må si det virker demotiverende å måtte ha mye dyrt utstyr, for noe jeg foreløbig ikke helt hva er. Jeg er forberedt på at det koster både tid og penger å utdanne en hund, men det er helt klart en smertegrense på hva jeg vil/kan betale for moroa. Det koster uansett hvilke gren man satser på, men her er det så mye utstyr som ikke er direkte relatert til hundetrening. Det er kjedelig om økonomien skal være et hinder for å fortsette ?

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, HHH skrev:

Jeg har nettopp begynt å snuse litt på redningshund, og vurderer å konvertere fra sport-/konkurransehund og over til NRH, men jeg må si det virker demotiverende å måtte ha mye dyrt utstyr, for noe jeg foreløbig ikke helt hva er. Jeg er forberedt på at det koster både tid og penger å utdanne en hund, men det er helt klart en smertegrense på hva jeg vil/kan betale for moroa. Det koster uansett hvilke gren man satser på, men her er det så mye utstyr som ikke er direkte relatert til hundetrening. Det er kjedelig om økonomien skal være et hinder for å fortsette ?

Som en start trenger du  ikke mye eller kostbart utstyr. Dersom du finner at dette er noe som interesserer (det vet man jo ikke før man har prøvd) kan man øke beholdningen av mer eller mindre nyttige "dingser" etter behov.

Skrevet

Skjønner deg godt! Nei man MÅ ikke ha alt det dyret utstyret helt i starten, men man vil jo helst godkjenne hunden fortest mulig da, så den faktisk er en nytte for samfunnet så lenge som mulig mens den lever. De lever jo ikke så lenge disse hundene. 

Slik jeg har forstått det, er du allerede på et visst nivå i bruks, og har kanskje en hund som allerede er klar for å B-godkjenne, og da trenger man faktisk en god del dyrt utstyr ja. Men er du heldig har ditt lokale lag utstyr til utlån. 

Det er jo litt annerledes om man kommer med en valp og er på et rekruttlag noen måneder for å få inntrykk av hvor mye man må trene. Da klarer man seg lenge med en vest til hunden, sporline og belønning. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...