Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund skader hund - hvem betaler?


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Etter en nylig hendelse lurer jeg litt på hvordan ansvaret fordeles når en hund blir skadet av en annen (juridisk sett).

Det som skjedde var følgende; en tispe med løpetid ligger bundet utenfor huset på eiers eiendom. Eier m/ familie er tilstede og hygger seg. Ut av intet dukker det opp en liten, fremmed tispe som kommer rett mot hunden, og den går direkte i angrep og skader den lille hunden alvorlig før eieren rekker å gripe inn. Hunden har tidligere aldri vist slik atferd i noen situasjoner og går godt overens med andre hunder ellers, både store og små.

Den lille hunden var med vilje sluppet løs, og hadde tatt seg en tur i nabolaget, langt utenfor egen tomtegrense.

I en slik situasjon, hvem er da økonomisk ansvarlig for skaden? Det er jo strengt tatt eieren av den lille hunden som har vært uansvarlig, men hva sier egentlig loven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe fancy lovparagrafer å komme med, men jeg mener å huske en situasjon for noen år siden hvor en liten hund i flexiline hadde løpt bort til en større hund(også den i bånd) og den lille ble bitt såpass alvorlig at den måtte avlives(?). Da ble det hverfall bestemt at feilen lå hos eier av den lille hunden som hadde latt sin hund løpe bort til den større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Eier av den lille har jo ikke hatt kontroll, men synes personlig man skal være veldig spak og virkelig ta konsekvenser når man har en hund som alvorlig har skadet en annen "uten grunn" og.

Det er ikke ok uansett mener jeg, og har man en hund som kan finne på å gjøre slikt (første gang for alt såklart) må man også ta helt spesielle hensyn i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, forstår jeg det riktig når tispa som var bundet på egen eiendom angrep og skadet den lille? Startinnlegget kan nemlig tolkes begge veier. ;)

Jeg er usikker på det med skyld. Jeg tror faktisk eier av hunden som skadet er ansvarlig for de skadene. Du unnskyldes ikke å kræsje i en bil som står ulovlig parkert heller, såvidt jeg vet, sånn til sammenligning.

Ingen her er vel uenige i at eier av den lille hunden har vært uansvarlig, og de fleste ville vel tatt det på sin egen kappe, men juridisk sett så ser det litt annerledes ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, forstår jeg det riktig når tispa som var bundet på egen eiendom angrep og skadet den lille? Startinnlegget kan nemlig tolkes begge veier. ;)

Jeg er usikker på det med skyld. Jeg tror faktisk eier av hunden som skadet er ansvarlig for de skadene. Du unnskyldes ikke å kræsje i en bil som står ulovlig parkert heller, såvidt jeg vet, sånn til sammenligning.

Ingen her er vel uenige i at eier av den lille hunden har vært uansvarlig, og de fleste ville vel tatt det på sin egen kappe, men juridisk sett så ser det litt annerledes ut.

Men for å kræsje i en parkert bil så må man faktisk ut å kjøre og det er den som kjører og kræsjer i bilen som står i ro som har skyld, samme hvordan man snur og vender på det. Her sitter noen ute med hunden sin som er bundet og noen andre kommer til dem. Det blir vell mer som at den parkerte bilen forsvarer seg når det kommer noen andre å kjører på den. For selv om det var familiens hund som angrep å skadet så kan det godt hende at den lille ikke hadde fredelige hensikter der den kom løpende imot. Det spiller forøvrig ingen rolle uansett da, hunder er hunder, det går ikke alltid bra. Den ene var bundet og sammen med eier, og den andre var hverken bundet eller sammen med eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det eieren til den hunden som er løs som må betale.

Om min hund hadde vært bundet i hagen og en løs hund hadde gått til angrep/kommet til skade fordi den skulle "leke" så hadde ikke jeg tatt regninga når min hund var på min tomt og løshunden var på selvlufting.

Hadde nettopp et tilfelle selv, min hund ble angrepet av en annen hund. Men der hadde vi sluppet hundene løs i inngjerdet hage (hundene kjenner hverandre godt) og det endte med flenge i øyet som måtte syes.
Siden vi hadde sluppet hundene sammen i enighet delte vi veterinærregninga.

Hadde derimot min hund blitt angrepet mens hun var i bånd hadde eieren vært nødt til å ta hele regninga.
Og motsatt dersom min hund hadde skadet noen mens hun var løs.

Eier av den løse hunden tar regningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det eieren til den hunden som er løs som må betale.

Om min hund hadde vært bundet i hagen og en løs hund hadde gått til angrep/kommet til skade fordi den skulle "leke" så hadde ikke jeg tatt regninga når min hund var på min tomt og løshunden var på selvlufting.

Hadde nettopp et tilfelle selv, min hund ble angrepet av en annen hund. Men der hadde vi sluppet hundene løs i inngjerdet hage (hundene kjenner hverandre godt) og det endte med flenge i øyet som måtte syes.

Siden vi hadde sluppet hundene sammen i enighet delte vi veterinærregninga.

Hadde derimot min hund blitt angrepet mens hun var i bånd hadde eieren vært nødt til å ta hele regninga.

Og motsatt dersom min hund hadde skadet noen mens hun var løs.

Eier av den løse hunden tar regningen.

Enig med de siste, den som lot hunden løpe løs uten tilsyn får ta regninga.

Som sagt, jeg tror de fleste her er enige i det, men juridisk sett så fungerer det ikke alltid helt slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg tror de fleste her er enige i det, men juridisk sett så fungerer det ikke alltid helt slik.

Men altså, hvis man er på egen tomt og hunden attpåtil er bundet, hvor stor skyld har man som eier egentlig da? Det er jo ikke en robot, men et levende vesen med egen vilje.... Man kan jo ikke styre hva de skal gjøre til enhver tid. Hadde jeg hatt hunden min bundet på egen tomt tror jeg nok at jeg hadde slappa av og vært mindre oppmerksom på hva bikkja driver med.

Bilsammenligninga funker heller ikke helt, fordi bilen styrer jeg til enhver tid, men ikke hunden.

Hva sier loven, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, forstår jeg det riktig når tispa som var bundet på egen eiendom angrep og skadet den lille? Startinnlegget kan nemlig tolkes begge veier. ;)

Jeg er usikker på det med skyld. Jeg tror faktisk eier av hunden som skadet er ansvarlig for de skadene. Du unnskyldes ikke å kræsje i en bil som står ulovlig parkert heller, såvidt jeg vet, sånn til sammenligning.

Ingen her er vel uenige i at eier av den lille hunden har vært uansvarlig, og de fleste ville vel tatt det på sin egen kappe, men juridisk sett så ser det litt annerledes ut.

Tispa som angrep lå altså bundet på privat eiendom, og eier var tilstede, men hunden som ble angrepet dukket opp så raskt og angrepet skjedde så raskt at de ikke rakk å reagere før angrepet var et faktum.

Ut i fra loven vil jeg jo si at hunden er forsvarlig sikret når den er bundet fast på egen eiendom og eier er tilstede. Det kan jo ikke forventes at man skal ha på munnkurv på en hund som tidligere aldri har vist tendenser til noe som helst når den er bundet fast på egen tomt? Hva skulle eier ha gjort annerledes for å forhindre det?

Hva slags hensikter den lille hunden hadde er ukjent, og jeg tror ikke noen rakk å oppfatte så mye før angrepet skjedde.

At en hund av en stor rase med vaktinstinkt passer på eiendommen sin er vel ganske normalt, og her kom "inntrengeren" brått på uten at noen oppdaget den. Når tispa i tillegg har løpetid og det kommer en annen tispe, så er det vel heller ikke så unormalt at det kan oppstå en konflikt.

Eieren av hunden som angrep har forøvrig sagt seg villig til å betale, så det er ikke det det står på her, men at jeg lurer på som er juridisk korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde først det var hunden i bånd som ble skadet,. Men hvis det er den hunden som var løs som kom bort og ble skadet og jeg eide den, så ville jeg nok skammet meg over mangel på kontroll eller lært av situasjonen og aldri latt det skje igjen og så betalt alt selv. Hadde det vært motsatt ville jeg at eier av den løse hunden skulle betale for meg.

Jeg vil tro at den hunden som angriper får skylda uansett situasjon, hvis det blir skader involvert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig ikke jeg står til juridisk ansvar for eventuell skade som måtte påføres hund, eller annet eid dyr, dersom dette dyret tar seg inn i hundegården til mine hunder..

Ikke at mine er drapsmaskiner, men de har jaktinstinkt og de har helt klart en viss territoriell adferd ovenfor hundegården og hagen her. Jeg ville ikke vært katt, kanin eller høne i alle fall. Ikke hund heller, for mine hadde nok vært litt brutale mot en frekk inntrenger...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man trekke inn det eneste lovverket jeg kan se at passer inn, hundeloven så har eier av bundet hund overholdt loven, mens den lille hundens eier ikke har det.

Men på den annen side, om jeg løper inn i hagen til noen andre og skremmer beboer så vedkommende drar til meg i trynet, er vel fort vedkommende ansvarlig og kan anmeldes for vold?

Men min mening er ihvertfall at eier av lille hund får ta dette på egen kappe og hadde jeg eid den store hunden hadde jeg følt et behov for å se et lovverk som sier annet om jeg skulle dekket noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man trekke inn det eneste lovverket jeg kan se at passer inn, hundeloven så har eier av bundet hund overholdt loven, mens den lille hundens eier ikke har det.

Men på den annen side, om jeg løper inn i hagen til noen andre og skremmer beboer så vedkommende drar til meg i trynet, er vel fort vedkommende ansvarlig og kan anmeldes for vold?

Men min mening er ihvertfall at eier av lille hund får ta dette på egen kappe og hadde jeg eid den store hunden hadde jeg følt et behov for å se et lovverk som sier annet om jeg skulle dekket noe.

Nja, det kan nok gå som nødverge, så lenge ikke personen fortsetter å banke deg opp når du har gitt deg til kjenne. Jeg satte albuen i en venninne en gang, så hun fikk ekstremt vondt, fordi hun prøvde å kile meg og tydeligvis hadde glemt at jeg har meget sterke reflekser. På samme måte vil man jo kunne forsvare seg dersom man blir skremt eller føler seg truet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er skadeerstatningsloven som gjelder her. Bla. §1-5: http://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

Den andre hundeeieren bryter også loven, på flere punkter, men akkurat skadene på den lille hunden tror jeg eieren av den bundne hunden har ansvaret for. Hva som ville blitt dømt i en eventuell konflikt er dog ikke godt å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er skadeerstatningsloven som gjelder her. Bla. §1-5: http://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

Den andre hundeeieren bryter også loven, på flere punkter, men akkurat skadene på den lille hunden tror jeg eieren av den bundne hunden har ansvaret for. Hva som ville blitt dømt i en eventuell konflikt er dog ikke godt å si.

Hvis du hadde fått hørt med en advokat på jobb hadde det vært supert. :) I denne saken har jo hundeeieren sagt seg villig til å betale, men det hadde vært interessant å få en avklaring på hva som er korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er skadeerstatningsloven som gjelder her. Bla. §1-5: http://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5

Den andre hundeeieren bryter også loven, på flere punkter, men akkurat skadene på den lille hunden tror jeg eieren av den bundne hunden har ansvaret for. Hva som ville blitt dømt i en eventuell konflikt er dog ikke godt å si.

1-5.(ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.

3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Dette tolker jeg dithen at eier av hunden i bånd på privat eiendom IKKE er erstatningspliktig for skader på hund utenfor kontroll. Siden vedkommende er uten skyld i hendelsen slik jeg har forstått det utfra innleggene her.

Men jeg er ingen jurist.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden var bundet på privat eiendom og den lille tok seg inn på eiendommen og ble skadet?

Jeg hadde ikke betalt et rødt øre for skade som hadde skjedd om jeg var eier av den som var bundet, hadde jeg vært eier av den lille så hadde jeg vært skikkelig flau over for lite kontroll og i hvertfall IKKE krevd penger av de med hunden bundet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vi har hatt mange hunder luskende i egen hage selv da den ikke er inngjerdet, og etpar ganger har min egen hund vært ute og vi har blitt overrasket med at noen har kommet helt opp til oss. Spesielt da vi bodde tett på mange andre hundeeiere rundt skjedde dette. Det hadde ikke vært ansvarlig å bare ha min hund i bånd om den kunne finne på å gjøre stor skade på alle disse som tilfeldigvis hadde klart å forville seg i vår hage...

Løse hunder er et faktum, noen eiere er uansvarlige og slipper dem løs, og mange stikker uventet av. Slik er det bare, og selv om det ikke er greit å ikke ha kontroll på hund, må man selv stå ansvarlig for en hund som ikke tåler det mener jeg og faktisk ta spesielle forhåndsregler.

Igjen: En gang er den første, men når man er klar over at hunden faktisk kan reagere slik selv om den som kommer ikke ypper til bråk, gjelder det altså å ta forhåndsregler. Og jeg hadde og som sagt vært veldig spak om min hund hadde gjort noe slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis min hund alvorlig skader en annen hund, så ville jeg vært flau, samme hvor mye den var i bånd i egen hage mens jeg var der, jeg. Særlig hvis jeg var der, egentlig.

Nå er jeg veldig for at folk skal ha kontroll på hundene sine, men i startinnlegget er det snakk om alvorlig skade. Jeg vil aldri synes at det er greit at mine hunder skader andre hunder, særlig ikke alvorlig, så sant det ikke er snakk om selvforsvar (altså, er det slosskamp så er det slosskamp, da kan ting bli alvorlig) - og jeg kan ikke helt se at det at en hund kommer bort nødvendigvis gjør at en bundet hund trenger å gå i forsvar.

Det juridiske.. Jeg veit ikke om jeg hadde betalt noe for en skade mine hunder hadde påført en løs hund som kom inn i vår hage. Jeg ville sett på det som et hendelig uhell som jeg juridisk og økonomisk sett ikke vil ha ansvar for. Men jeg ville neppe syns at eier av den alvorlig skadde hunden hadde noen større grunn til å være flau enn jeg, som eier av den hunden som alvorlig skader en annen, hadde. Uhell skjer.

- Jeg har forøvrig, så vi slipper å spekulere i det, både hatt hund som både kunne ha kvestet en inntrenger, og hund som knapt svarte om den ble angrepet. Det er flauere å eie førstnevnte enn sistnevnte. Siden vi snakker om flauser og skam her, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt skrevet, 2ne, mine tanker også. Jeg har jo opplevd den rystende, grusomme opplevelsen at det nesten ble dødsstraff for den ene hunden min da han lunta bort til en hund som var i bånd og den opplevelsen unner jeg ingen å oppleve.

Men dette ble jo skikkelig OT innlegg for jeg svarte jo ikke på trådstarters spørsmål i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er jo faktisk en hund som daglig omgås med andre hunder av begge kjønn og alle størrelser, og som får de beste skussmål av veterinærer, oppdretter, instruktører mm. Ergo en "hvilken som helst hund", og det vil jo faktisk medføre at ganske mange hunder kan være tenkelige til å gjøre det sammen i en tilsvarende situasjon, når de blir overrasket.

I tillegg er hunden av en rase som passer på eiendommen OG den har løpetid og det er da litt endringer i hormonbalansen som gjør at den kanskje har et annet reaksjonsmønster enn vanlig.

Det samme ville jo skjedd om hundeeier hadde holdt i båndet, for den fremmede hunden kom så brått på og angrepet skjedde i løpet av sekunder, så jeg vet ikke hva man skulle ha gjort? Man må jo kunne ha hunden sin i bånd på sin egen tomt? Og hvilke forholdsregler skal man ta? Aldri la hunden være ute i tilfelle det skulle komme en annen hund? Man kan da ikke gjerde inn hagen fordi andre hundeeiere er ansvarlige?

Hvis min hund var løs og hadde gått bort til en bundet hund som var grinete, da hadde det jo vært min feil om han fikk seg et bitt i nesa. Og han man en bitteliten hund, så er det jo faktisk en risiko for at det oppstår mye større skade (som i denne settingen), og man bør jo derfor vise større aktsomhet når man slipper hunden løs når man ikke har kontroll på den, fordi risikoen for alvorlig skade er mye større når det først skjer noe.

Litt OT, men for et par dager siden var det plutselig en løpsk jakthund i hagen vår, som eier til slutt kom kjørende og hentet. Jeg hadde akkurat tatt inn min egen hund som lå i bånd på trappa, så hadde tispa kommet litt tidligere så hadde de sikkert hatt seg en hyrdestund. I en sånn situasjon hadde ikke jeg betalt en krone for verken abortsprøyte eller evt komplikasjoner etter paring mellom liten jakthundtispe og schäfer, da løs løpetispe alene på tur tilsvarer omtrent 0 i IQ i et område der det står hunder ute på omtrent hver eneste gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Det kommer an på situasjonen.

Yoshi utfordret en rottweiler i går. Det endte med at Yoshi fikk seg en på trynet, og et dypt bittsår i hodet. Jeg synes et er rett og rimelig at jeg selv betalte dyrlegen, da det var Yoshi som startet det hele. Rottweileren gjorde ikke noe galt, den forsvarte seg og satte på plass ung sauen.

Jatzy ble angrepet på åpen gate av en amstaff for 3 år siden. Den beit seg fast i ansiktet hennes, og hun måtte sy. Her mener jeg at amstaff eieren skulle betalt dyrlegen, men som de fleste knarkere, så stakk fyren like fort som han og bikkja dukka opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er jo faktisk en hund som daglig omgås med andre hunder av begge kjønn og alle størrelser, og som får de beste skussmål av veterinærer, oppdretter, instruktører mm. Ergo en "hvilken som helst hund", og det vil jo faktisk medføre at ganske mange hunder kan være tenkelige til å gjøre det sammen i en tilsvarende situasjon, når de blir overrasket.

I tillegg er hunden av en rase som passer på eiendommen OG den har løpetid og det er da litt endringer i hormonbalansen som gjør at den kanskje har et annet reaksjonsmønster enn vanlig.

Det samme ville jo skjedd om hundeeier hadde holdt i båndet, for den fremmede hunden kom så brått på og angrepet skjedde i løpet av sekunder, så jeg vet ikke hva man skulle ha gjort? Man må jo kunne ha hunden sin i bånd på sin egen tomt? Og hvilke forholdsregler skal man ta? Aldri la hunden være ute i tilfelle det skulle komme en annen hund? Man kan da ikke gjerde inn hagen fordi andre hundeeiere er ansvarlige?

Hvis min hund var løs og hadde gått bort til en bundet hund som var grinete, da hadde det jo vært min feil om han fikk seg et bitt i nesa. Og han man en bitteliten hund, så er det jo faktisk en risiko for at det oppstår mye større skade (som i denne settingen), og man bør jo derfor vise større aktsomhet når man slipper hunden løs når man ikke har kontroll på den, fordi risikoen for alvorlig skade er mye større når det først skjer noe.

Litt OT, men for et par dager siden var det plutselig en løpsk jakthund i hagen vår, som eier til slutt kom kjørende og hentet. Jeg hadde akkurat tatt inn min egen hund som lå i bånd på trappa, så hadde tispa kommet litt tidligere så hadde de sikkert hatt seg en hyrdestund. I en sånn situasjon hadde ikke jeg betalt en krone for verken abortsprøyte eller evt komplikasjoner etter paring mellom liten jakthundtispe og schäfer, da løs løpetispe alene på tur tilsvarer omtrent 0 i IQ i et område der det står hunder ute på omtrent hver eneste gård.

Hvis det var en kommentar til hva jeg skreiv, så blir jeg litt sånn "hva så?". Hvorfor har eier av løshunden mer grunn til å skamme seg eller være flau enn den som eier en bikkje som alvorlig skader en annen?

Det er det jeg reagerer på. Det er formuleringer som at eier av løshunden burde skamme seg og være flau. Det er mye mulig det, men jeg ser ikke helt at det å ha ei løsbikkje er noe flauere eller noe mer å skamme seg over, enn å ha ei bikkje som biter bare fordi den er hormonell og i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...