Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder, en tispe og en hannhund, av rasen shetland sheepdog.

Tispen er fire år, og en real pappadalt. Hun blir helt gal av glede når han kommer hjem, og klenger stadig på han.

I blant hender det at han kommer hjem etter å ha vært borte f.eks. en hel arbeidsdag, er inne noen minutter, før han så går ut igjen for å gjøre noe i garasjen. Det er her "problemet" ligger. Hunden mener åpenbart at dette går overhodet ikke an, å komme hjem etter å ha vært borte så lenge, for så å bare forsvinne ut igjen uten å ha vært sammen med henne en god stund først.

Så da begynner det; hun sutrer og PIPER. Den infernalske pipingen går meg på nervene! Hun legger seg i sofaen på et sted der hun ser yttergangen og utgangsdøra, sånn at hun har oversikten over hvor han ("papppa") forsvant ut, og evt kommer inn igjen. Så ligger hun der og piper, en sånn syltynn, høyfrekvent piping som gjør meg gal. ARGH!

Jeg prøver å få henne til å holde kjeft, enten ved å regelrett be (rope) henne ti stille, eller si skarpt "hysj" eller bråsnu meg og se strengt på henne når hun har kommet med et pip. Da ser hun litt flat ut og ser på meg, bretter ørene bakover og er stille et øyeblikk...helt til jeg snur meg vekk igjen. Da piper hun igjen - og igjen. Det virker rett og slett som den bikkja ikke VET at hun selv piper!?! Hun starter opp igjen så fort jeg snur meg vekk. PIIIIIIIIP! Det virker ikke som hun selv vet at hun lager den lyden, men samtidig synes jeg det virker helt umulig. En hund må da være klar over lydene den lager?

Er det flere som har pipende hunder?

Og PS!

Hvordan i alle dager er det mulig å få en hund til å kutte ut pipingen? Tilsnakk funker ikke. Jeg får fnatt av den pipingen.

PS2!

Nå hører jeg at hun har sluttet, ENDELIG, med pipingen for øyeblikket. Så hun gir seg til slutt.

Skrevet

Nei. Min erfaring er at piping gjerne er ubevisst.

Jeg har gitt opp å kjefte på hunder som piper, de skjønner ikke bæret.

Jeg hermer i stedet og da blir det som oftest tyst.

  • Like 1
Skrevet

Nei, jeg trur ikke pipehunder "hører" seg sjøl. Det er til å bli helt gal av, og jeg skjønner ikke hvordan folk med typiske piperaser klarer å holde seg kalde i hodet. Du har min fulle medfølelse. :D

  • Like 2
Skrevet

Noen gjør nok det, andre ikke, valpen her piper noen ganger i forskjellige situasjoner, men valpen selv er helt uanfektet av det hele så jeg tror de lydene er ganske ubevisst. For min del ikke noe problem siden det ikke skjer i tide og utide, men med en hund som piper som din og det er uønsket tror jeg jeg ville avbrutt på en litt mildere måte enn det du beskriver at du gjør, du må sikkert gjenta deg selv et par ganger, men målet tenker jeg først og fremst ikke er å "skremme" hunden til å ti stille første gangen, men å gjøre den oppmerksom på seg selv og dermed kanskje også bli lettere og avbryte senere. Jeg ville nok bare sagt "shhh" eller laget en kontaktlyd eller noe annet som avbryter uten å bli så negativt også gjøre det hver gang den begynner igjen.

Skrevet

Meesha er helt lik! Han høres ut som om han blir mishandlet, det er ingenting i hele verden som er verre enn at "pappa" kommer bare for å gå igjen... Jeg ber han holde kjeft, og det funker sånn passe, pipingen reduseres i alle fall. Herming var lurt, det skal jeg prøve neste gang!

Skrevet

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Skrevet

Jeg har også lurt på det om det rett og slett er ubevisst. Jeg har også en piper, som er veldig lettlært/lett å avlære i alle andre situasjoner, bortsett fra pipingen. Det er ingenting som får han til å være stille når han først setter i gang, og hvis man virkelig kjefter på han ser han bare heeelt uforstående ut. Og begynner å pipe igjen. Han har dog roet seg noe med alderen og etter kastrering, så det er ikke fullt så ille her som det var før...

Guest Klematis
Skrevet

Kjefting har aldri fungert i forhold til noe som helst her i huset.

Jeg hermer også etter lyder jeg ikke setter pris på. Det gir alltid en viss forskrekkelse, overraskelse, og oppmerksomheten til hunden, og jeg gjør det hver gang hunden gjør det. Synes det er sjelden den irriterende lyden fortsetter da.

Skrevet

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Skrevet

Jeg har 2 stk som surver.... De veit nok ikke selv at de gjør det, prøver som regel å overse det når det begynner (Trym gjør det når han venter på ting, f.eks mat eller når vi stopper opp på tur, Vigdis gjør det når det måtte passe henne :P ) men noen ganger får jeg nok og roper hold kjeft til de, funker ikke det heller :P Så som regel skrur jeg bare av hjernen og lar de holde på, for de holder ikke på sånn fryktelig lenge.

Og nå skjønner jeg hvordan foreldre orker å ha hylende og survende unger, de skrur vel sikkert av hjernen de og :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Hvem av de er det som piper? Leja?

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen...

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Skrevet

"Jeg kjeder meg, alle andre har lagt seg og jeg er våken" Piiiiiiiiip, nesepust, piiiip, trave trave trave... Nå har jeg stirra på verandadøra over lengre tid og du slipper meg ikke ut -piiip. Ørepropper går sånt til og med gjennom. Blir kokko

Skrevet

Hvem av de er det som piper? Leja? 

 

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen... 

 

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Selvsagt Leja :P Hun er jo prinsessa!!

  • Like 1
Skrevet

Nemi er slik om vi sitter i bilen mens mamma eller pappa skal i butikken eller noe sånt. Da begynner hun å pipe, og om jeg hysjer på henne ser hun uforstående på meg. Tror ikke hun er klar over at hun piper, nei. :P

Skrevet

Lewis piper om vi stopper på tur i bånd og han vil videre, høres ut som han blir mishandlet, men tror ikke han er klar over det altså...

Skrevet

Når jeg ser slike tråder er jeg så inderlig glad for at Keo er fåmælt av seg!
Piping og pistring er noe av det værste jeg vet med hund :lol:

Men nei, jeg tror mange ikke er fult klar over at de lager lyd.

Skrevet

Det må sies at pipingen her er kortvarig altså. Og ei heller spesielt merkbar. Men den ER der. :P

Det må også sies at dronning krøllebølle også KAN pipe, men da gjerne i kombinasjon med dasking med labben og stirre-konkurranse. Mer bevisst føler jeg. Mini er oftest sånn som tråden beskriver - ubevisst på hva hun gjør.

Skrevet

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Hun piper fra alle plasser :/ Hun går noen ganger til ytterdøra (det er vindu i en smal stripe midt på i hele dørens høyde) så står hun der og kikker ut og speider etter "pappa" - mens hun piper. Stenger jeg døra til gangen så hun ikke kommer til ytterdøra og får stå der og pipe, ja, da står hun foran gangdøra (som også har glass helt ned...) og speider derfra - og piper.

Sofaen er bare et behagelig sted å ligge når hun har innstilt seg på "at dette tar tid, jeg kan like gjerne legge meg godt til rette og pipe". MEN jeg tar til meg det du sier, det var et godt poeng, og tror jeg innså det selv istad da jeg postet innlegget. Hvorfor i all verden har jeg bare latt henne ligge i sofaen og pipe, egentlig? Skal hun på død og liv pipe, så gjør det stående, lengst vekk fra meg...Så hun blir kommandert rett ned fra sofaen neste gang hun starter sutringa si!

Tipset til @Mud om å herme har aldri falt meg inn, men funker det, så er det jo topp! Takk. Skal prøve det ut.

Må legge til i hundens favør at hun aldri piper om morgenen, når "pappa" går på jobb. Det vet hun, kjenner rutinen og vet at dette er noe han har gjort hver morgen hele hennes liv. Det som utløser pipinga, virker å være at hun føler at "yippi, nå er han endelig hjemme etter å ha vært borte så lenge... men hva!???! GÅR han igjen ALLEREDE!??" Da blir det grining.

PS! Etter-redigert:

Jeg må også understreke det at jeg roper til hunden at hun skal kutte ut pipingen, har vært nærmest...i desperasjon som jeg har prøvd til slutt, nå i det siste. Jeg har prøvd å få henne til å slutte på alle mulige tilsnakkingsmåter, høyt og lavt og enkelt "hysj", men pipinga, den bare fortsetter. Jeg er ganske sikker, spesielt etter å ha lest svarene i tråden, på at mange hunder rett og slett ikke er bevisste på at de driver og piper.

Takk for alle svar i tråden.

Skrevet

@MiO Når jeg leser det siste innlegget ditt så legger jeg merke til at du bare nevner at hun piper ved døra, eller ved den andre døra eller i sofaen der hun har utsikt mot døren, hva gjør hun om du ber henne gå ned fra sofa/vekk fra døra og legge seg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...