Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder, en tispe og en hannhund, av rasen shetland sheepdog.

Tispen er fire år, og en real pappadalt. Hun blir helt gal av glede når han kommer hjem, og klenger stadig på han.

I blant hender det at han kommer hjem etter å ha vært borte f.eks. en hel arbeidsdag, er inne noen minutter, før han så går ut igjen for å gjøre noe i garasjen. Det er her "problemet" ligger. Hunden mener åpenbart at dette går overhodet ikke an, å komme hjem etter å ha vært borte så lenge, for så å bare forsvinne ut igjen uten å ha vært sammen med henne en god stund først.

Så da begynner det; hun sutrer og PIPER. Den infernalske pipingen går meg på nervene! Hun legger seg i sofaen på et sted der hun ser yttergangen og utgangsdøra, sånn at hun har oversikten over hvor han ("papppa") forsvant ut, og evt kommer inn igjen. Så ligger hun der og piper, en sånn syltynn, høyfrekvent piping som gjør meg gal. ARGH!

Jeg prøver å få henne til å holde kjeft, enten ved å regelrett be (rope) henne ti stille, eller si skarpt "hysj" eller bråsnu meg og se strengt på henne når hun har kommet med et pip. Da ser hun litt flat ut og ser på meg, bretter ørene bakover og er stille et øyeblikk...helt til jeg snur meg vekk igjen. Da piper hun igjen - og igjen. Det virker rett og slett som den bikkja ikke VET at hun selv piper!?! Hun starter opp igjen så fort jeg snur meg vekk. PIIIIIIIIP! Det virker ikke som hun selv vet at hun lager den lyden, men samtidig synes jeg det virker helt umulig. En hund må da være klar over lydene den lager?

Er det flere som har pipende hunder?

Og PS!

Hvordan i alle dager er det mulig å få en hund til å kutte ut pipingen? Tilsnakk funker ikke. Jeg får fnatt av den pipingen.

PS2!

Nå hører jeg at hun har sluttet, ENDELIG, med pipingen for øyeblikket. Så hun gir seg til slutt.

Skrevet

Nei. Min erfaring er at piping gjerne er ubevisst.

Jeg har gitt opp å kjefte på hunder som piper, de skjønner ikke bæret.

Jeg hermer i stedet og da blir det som oftest tyst.

  • Like 1
Skrevet

Nei, jeg trur ikke pipehunder "hører" seg sjøl. Det er til å bli helt gal av, og jeg skjønner ikke hvordan folk med typiske piperaser klarer å holde seg kalde i hodet. Du har min fulle medfølelse. :D

  • Like 2
Skrevet

Noen gjør nok det, andre ikke, valpen her piper noen ganger i forskjellige situasjoner, men valpen selv er helt uanfektet av det hele så jeg tror de lydene er ganske ubevisst. For min del ikke noe problem siden det ikke skjer i tide og utide, men med en hund som piper som din og det er uønsket tror jeg jeg ville avbrutt på en litt mildere måte enn det du beskriver at du gjør, du må sikkert gjenta deg selv et par ganger, men målet tenker jeg først og fremst ikke er å "skremme" hunden til å ti stille første gangen, men å gjøre den oppmerksom på seg selv og dermed kanskje også bli lettere og avbryte senere. Jeg ville nok bare sagt "shhh" eller laget en kontaktlyd eller noe annet som avbryter uten å bli så negativt også gjøre det hver gang den begynner igjen.

Skrevet

Meesha er helt lik! Han høres ut som om han blir mishandlet, det er ingenting i hele verden som er verre enn at "pappa" kommer bare for å gå igjen... Jeg ber han holde kjeft, og det funker sånn passe, pipingen reduseres i alle fall. Herming var lurt, det skal jeg prøve neste gang!

Skrevet

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Skrevet

Jeg har også lurt på det om det rett og slett er ubevisst. Jeg har også en piper, som er veldig lettlært/lett å avlære i alle andre situasjoner, bortsett fra pipingen. Det er ingenting som får han til å være stille når han først setter i gang, og hvis man virkelig kjefter på han ser han bare heeelt uforstående ut. Og begynner å pipe igjen. Han har dog roet seg noe med alderen og etter kastrering, så det er ikke fullt så ille her som det var før...

Guest Klematis
Skrevet

Kjefting har aldri fungert i forhold til noe som helst her i huset.

Jeg hermer også etter lyder jeg ikke setter pris på. Det gir alltid en viss forskrekkelse, overraskelse, og oppmerksomheten til hunden, og jeg gjør det hver gang hunden gjør det. Synes det er sjelden den irriterende lyden fortsetter da.

Skrevet

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Skrevet

Jeg har 2 stk som surver.... De veit nok ikke selv at de gjør det, prøver som regel å overse det når det begynner (Trym gjør det når han venter på ting, f.eks mat eller når vi stopper opp på tur, Vigdis gjør det når det måtte passe henne :P ) men noen ganger får jeg nok og roper hold kjeft til de, funker ikke det heller :P Så som regel skrur jeg bare av hjernen og lar de holde på, for de holder ikke på sånn fryktelig lenge.

Og nå skjønner jeg hvordan foreldre orker å ha hylende og survende unger, de skrur vel sikkert av hjernen de og :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert :P Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende :P

Hvem av de er det som piper? Leja?

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen...

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Skrevet

"Jeg kjeder meg, alle andre har lagt seg og jeg er våken" Piiiiiiiiip, nesepust, piiiip, trave trave trave... Nå har jeg stirra på verandadøra over lengre tid og du slipper meg ikke ut -piiip. Ørepropper går sånt til og med gjennom. Blir kokko

Skrevet

Hvem av de er det som piper? Leja? 

 

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen... 

 

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Selvsagt Leja :P Hun er jo prinsessa!!

  • Like 1
Skrevet

Nemi er slik om vi sitter i bilen mens mamma eller pappa skal i butikken eller noe sånt. Da begynner hun å pipe, og om jeg hysjer på henne ser hun uforstående på meg. Tror ikke hun er klar over at hun piper, nei. :P

Skrevet

Lewis piper om vi stopper på tur i bånd og han vil videre, høres ut som han blir mishandlet, men tror ikke han er klar over det altså...

Skrevet

Når jeg ser slike tråder er jeg så inderlig glad for at Keo er fåmælt av seg!
Piping og pistring er noe av det værste jeg vet med hund :lol:

Men nei, jeg tror mange ikke er fult klar over at de lager lyd.

Skrevet

Det må sies at pipingen her er kortvarig altså. Og ei heller spesielt merkbar. Men den ER der. :P

Det må også sies at dronning krøllebølle også KAN pipe, men da gjerne i kombinasjon med dasking med labben og stirre-konkurranse. Mer bevisst føler jeg. Mini er oftest sånn som tråden beskriver - ubevisst på hva hun gjør.

Skrevet

Med piperen her har jeg blitt kvitt mye av lyden ved å faktisk "kaste han ut" hver gang han pipe... Ut på gangen/annet rom, lukke døra i to sekunder og så inn igjen. Det tok noen repetisjoner før han skjønte det, nå tar han hintet etter en tur på gangen :-) Jeg hadde hvertfall lempet hunden ned fra oversiktsplassen på sofaen... Kanskje hun har dannet seg et mønster på en måte...

Hun piper fra alle plasser :/ Hun går noen ganger til ytterdøra (det er vindu i en smal stripe midt på i hele dørens høyde) så står hun der og kikker ut og speider etter "pappa" - mens hun piper. Stenger jeg døra til gangen så hun ikke kommer til ytterdøra og får stå der og pipe, ja, da står hun foran gangdøra (som også har glass helt ned...) og speider derfra - og piper.

Sofaen er bare et behagelig sted å ligge når hun har innstilt seg på "at dette tar tid, jeg kan like gjerne legge meg godt til rette og pipe". MEN jeg tar til meg det du sier, det var et godt poeng, og tror jeg innså det selv istad da jeg postet innlegget. Hvorfor i all verden har jeg bare latt henne ligge i sofaen og pipe, egentlig? Skal hun på død og liv pipe, så gjør det stående, lengst vekk fra meg...Så hun blir kommandert rett ned fra sofaen neste gang hun starter sutringa si!

Tipset til @Mud om å herme har aldri falt meg inn, men funker det, så er det jo topp! Takk. Skal prøve det ut.

Må legge til i hundens favør at hun aldri piper om morgenen, når "pappa" går på jobb. Det vet hun, kjenner rutinen og vet at dette er noe han har gjort hver morgen hele hennes liv. Det som utløser pipinga, virker å være at hun føler at "yippi, nå er han endelig hjemme etter å ha vært borte så lenge... men hva!???! GÅR han igjen ALLEREDE!??" Da blir det grining.

PS! Etter-redigert:

Jeg må også understreke det at jeg roper til hunden at hun skal kutte ut pipingen, har vært nærmest...i desperasjon som jeg har prøvd til slutt, nå i det siste. Jeg har prøvd å få henne til å slutte på alle mulige tilsnakkingsmåter, høyt og lavt og enkelt "hysj", men pipinga, den bare fortsetter. Jeg er ganske sikker, spesielt etter å ha lest svarene i tråden, på at mange hunder rett og slett ikke er bevisste på at de driver og piper.

Takk for alle svar i tråden.

Skrevet

@MiO Når jeg leser det siste innlegget ditt så legger jeg merke til at du bare nevner at hun piper ved døra, eller ved den andre døra eller i sofaen der hun har utsikt mot døren, hva gjør hun om du ber henne gå ned fra sofa/vekk fra døra og legge seg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...