Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det stramme båndet hadde da ingenting å gjøre med korrigering, men var et resultat av at jeg ville unngå at hun ble påkjørt ;) Korrigering var mer rykk eller å ta tak i henne og fortelle henne at hun skulle kutte ut .. noe som altså ikke virket overhodet, tvert imot. Altså to dumme ting jeg gjorde og som overhodet ikke hjalp :)

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

  • Like 2
Skrevet

Har dere vurdert å bare sette i en gang til han å be han skikkelig om å skjerpe seg? Så lenge han blokkerer så vil det jo ikke gi noen ting å stå å vifte med en pølse han ikke enser, og det at man gjør en sak utav det så lenge det man gjør ikke virker ser jeg for meg like gjerne kan være forsterkende på adferden. Jeg tror jeg heller hadde hatt på et halsbånd(evt grime om dere alltid rekker å korte inn båndet så det ikke blir rykk i langt bånd, men vær obs på at noen hunder kommer seg ut av grimen), hanket inn hunden når det kommer biler gitt den kort (men ikke stramt) bånd og bare gått forbi, korrigert om han hopper etter biler og ros når han oppfører seg.

Dette er for meg noe som er potensielt skummelt og jo lengre det sitter i jo verre blir det å bli kvitt og jo lengre tid har man med mulige uhell. Mine hunder hadde fått klar beskjed ved første lille tegn og forhåpentligvis glemt det like raskt som de kom på det. Korrigering kan jo hjelpe dere å nå igjennom til hunden så kan dere evt ta det videre derfra med avledning, når hunden enser avledningen og det virker.

Grime ville jeg bare brukt om dere kan unngå rykk i langt bånd, sele med feste forran er jo absolutt verdt et forsøk, ellers så kan det være greit med bånd festet i magebelte(festet slik at det ikke kan hoppe av) en liten ekstra trygghet, samt være nøye med å gå over utstyr før tur så man slipper hund som sliter seg.

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

  • Like 1
Skrevet

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

Det er vel derfor flere har anbefalt at man allierer seg med en dyktig hundetrener, som kan være med å hjelpe til, enten TS velger å bruke den ene eller andre metoden. :) Å anbefale noen HVORDAN man skal korrigere uten verken å ha sett hund eller eier vil sannsynligvis virke mot sin hensikt. Skal man korrigere, bør man vite hva man driver med, hvordan hunden reagerer i situasjonen og hvordan den takler å bli korrigert, samtidig som man faktisk må klare å gjennomføre korreksjonen helhjertet i det rette øyeblikk.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er stor forskjell på korrigering og utløp for menneskelig frustrasjon - den siste handler om å lese lekser for hunden og dra korrigeringen ut i det vide og det brede og gjerne ispedd litt umotivert vold for å få bukt med egen irritasjon - seansen starter oftest når hunden allerede er fullstendig blokkert og leder ikke til noe annet enn redsel eller forverring av adferd, alternativ tillegg av andre adferder.

En korrigering skjer fort og presist idet hunden begynner å tenke på å kaste seg etter bilen, i settinger som denne er det en fordel at det kommer overraskende på hunden, ett kjapt napp i båndet eller en pekefinger i siden sammen med en eh eh bruker å være overraskende nok, nappet skal ikke flytte bikkja flere meter, ei heller føre til at den mister balansen, men kjapt og hardt nok til at hunden skifter fokus for så å få en hyggelig tilbakemelding på at det var akkurat det du var ute etter - et rolig braaaaaa, og så går man videre - forsøker hunden igjen kan man starte med å si eh eh - de fleste unge hunder vil da snu på hodet og tenke seg om og da kan den nok engang få beskjed om at jupp, det var det man ønsket.

En korrigering betyr ikke at du skal slå i hjel bikkja eller skremme vannet av den, det er bare en beskjed om at det du gjør å er ikke ønskelig. Umotivert vold har svært lite med dette å gjøre.

Timing er viktig - det er meningsløst å korrigere når bikkje har blokkert, da får man heller bare ha kort bånd og gå videre og forsøke å være tidligere ute neste gang.

Tilbakemeldingen til hunden er imidlertid minst like viktig som selve korrigeringen, skal hunden lære noe så er det viktig at den får beskjed når den gjør som vi ønsker. I denne settingen ville jeg imidlertid bare kuttet ut både godbiter og leke og bare brukt stemmen.

Skrevet

Jeg bor landlig til og mine turer går langs sjelden trafikkerte grusveier. Og jeg foretrekker å kunne ha hundene løse på tur. Det jeg gjør når jeg har valp er å kaste godbit i grøfta når det passerer bil. Etter hvert så kaster jeg flere godbiter slik at det blir ett godbitsøk og at hunden er i grøfta hele tiden mens bilen passerer. Når de er voksne så har det blitt til at de sladrer. De kommer løpende til meg når de hører bil for det betyr godbitsøk i grøfta.
Jeg aner ikke om det kan hjelpe i din situasjon, men hvis hunden er i søk så vil den kanskje ikke la seg så forstyrre? Prøve på lang avstand først for å se om du får den i gang med godbitsøk.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...