Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping etter biler. sele/grime


krøller
 Share

Recommended Posts

Det stramme båndet hadde da ingenting å gjøre med korrigering, men var et resultat av at jeg ville unngå at hun ble påkjørt ;) Korrigering var mer rykk eller å ta tak i henne og fortelle henne at hun skulle kutte ut .. noe som altså ikke virket overhodet, tvert imot. Altså to dumme ting jeg gjorde og som overhodet ikke hjalp :)

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vurdert å bare sette i en gang til han å be han skikkelig om å skjerpe seg? Så lenge han blokkerer så vil det jo ikke gi noen ting å stå å vifte med en pølse han ikke enser, og det at man gjør en sak utav det så lenge det man gjør ikke virker ser jeg for meg like gjerne kan være forsterkende på adferden. Jeg tror jeg heller hadde hatt på et halsbånd(evt grime om dere alltid rekker å korte inn båndet så det ikke blir rykk i langt bånd, men vær obs på at noen hunder kommer seg ut av grimen), hanket inn hunden når det kommer biler gitt den kort (men ikke stramt) bånd og bare gått forbi, korrigert om han hopper etter biler og ros når han oppfører seg.

Dette er for meg noe som er potensielt skummelt og jo lengre det sitter i jo verre blir det å bli kvitt og jo lengre tid har man med mulige uhell. Mine hunder hadde fått klar beskjed ved første lille tegn og forhåpentligvis glemt det like raskt som de kom på det. Korrigering kan jo hjelpe dere å nå igjennom til hunden så kan dere evt ta det videre derfra med avledning, når hunden enser avledningen og det virker.

Grime ville jeg bare brukt om dere kan unngå rykk i langt bånd, sele med feste forran er jo absolutt verdt et forsøk, ellers så kan det være greit med bånd festet i magebelte(festet slik at det ikke kan hoppe av) en liten ekstra trygghet, samt være nøye med å gå over utstyr før tur så man slipper hund som sliter seg.

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

Det er vel derfor flere har anbefalt at man allierer seg med en dyktig hundetrener, som kan være med å hjelpe til, enten TS velger å bruke den ene eller andre metoden. :) Å anbefale noen HVORDAN man skal korrigere uten verken å ha sett hund eller eier vil sannsynligvis virke mot sin hensikt. Skal man korrigere, bør man vite hva man driver med, hvordan hunden reagerer i situasjonen og hvordan den takler å bli korrigert, samtidig som man faktisk må klare å gjennomføre korreksjonen helhjertet i det rette øyeblikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er stor forskjell på korrigering og utløp for menneskelig frustrasjon - den siste handler om å lese lekser for hunden og dra korrigeringen ut i det vide og det brede og gjerne ispedd litt umotivert vold for å få bukt med egen irritasjon - seansen starter oftest når hunden allerede er fullstendig blokkert og leder ikke til noe annet enn redsel eller forverring av adferd, alternativ tillegg av andre adferder.

En korrigering skjer fort og presist idet hunden begynner å tenke på å kaste seg etter bilen, i settinger som denne er det en fordel at det kommer overraskende på hunden, ett kjapt napp i båndet eller en pekefinger i siden sammen med en eh eh bruker å være overraskende nok, nappet skal ikke flytte bikkja flere meter, ei heller føre til at den mister balansen, men kjapt og hardt nok til at hunden skifter fokus for så å få en hyggelig tilbakemelding på at det var akkurat det du var ute etter - et rolig braaaaaa, og så går man videre - forsøker hunden igjen kan man starte med å si eh eh - de fleste unge hunder vil da snu på hodet og tenke seg om og da kan den nok engang få beskjed om at jupp, det var det man ønsket.

En korrigering betyr ikke at du skal slå i hjel bikkja eller skremme vannet av den, det er bare en beskjed om at det du gjør å er ikke ønskelig. Umotivert vold har svært lite med dette å gjøre.

Timing er viktig - det er meningsløst å korrigere når bikkje har blokkert, da får man heller bare ha kort bånd og gå videre og forsøke å være tidligere ute neste gang.

Tilbakemeldingen til hunden er imidlertid minst like viktig som selve korrigeringen, skal hunden lære noe så er det viktig at den får beskjed når den gjør som vi ønsker. I denne settingen ville jeg imidlertid bare kuttet ut både godbiter og leke og bare brukt stemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor landlig til og mine turer går langs sjelden trafikkerte grusveier. Og jeg foretrekker å kunne ha hundene løse på tur. Det jeg gjør når jeg har valp er å kaste godbit i grøfta når det passerer bil. Etter hvert så kaster jeg flere godbiter slik at det blir ett godbitsøk og at hunden er i grøfta hele tiden mens bilen passerer. Når de er voksne så har det blitt til at de sladrer. De kommer løpende til meg når de hører bil for det betyr godbitsøk i grøfta.
Jeg aner ikke om det kan hjelpe i din situasjon, men hvis hunden er i søk så vil den kanskje ikke la seg så forstyrre? Prøve på lang avstand først for å se om du får den i gang med godbitsøk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...