Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det stramme båndet hadde da ingenting å gjøre med korrigering, men var et resultat av at jeg ville unngå at hun ble påkjørt ;) Korrigering var mer rykk eller å ta tak i henne og fortelle henne at hun skulle kutte ut .. noe som altså ikke virket overhodet, tvert imot. Altså to dumme ting jeg gjorde og som overhodet ikke hjalp :)

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

  • Like 2
Skrevet

Har dere vurdert å bare sette i en gang til han å be han skikkelig om å skjerpe seg? Så lenge han blokkerer så vil det jo ikke gi noen ting å stå å vifte med en pølse han ikke enser, og det at man gjør en sak utav det så lenge det man gjør ikke virker ser jeg for meg like gjerne kan være forsterkende på adferden. Jeg tror jeg heller hadde hatt på et halsbånd(evt grime om dere alltid rekker å korte inn båndet så det ikke blir rykk i langt bånd, men vær obs på at noen hunder kommer seg ut av grimen), hanket inn hunden når det kommer biler gitt den kort (men ikke stramt) bånd og bare gått forbi, korrigert om han hopper etter biler og ros når han oppfører seg.

Dette er for meg noe som er potensielt skummelt og jo lengre det sitter i jo verre blir det å bli kvitt og jo lengre tid har man med mulige uhell. Mine hunder hadde fått klar beskjed ved første lille tegn og forhåpentligvis glemt det like raskt som de kom på det. Korrigering kan jo hjelpe dere å nå igjennom til hunden så kan dere evt ta det videre derfra med avledning, når hunden enser avledningen og det virker.

Grime ville jeg bare brukt om dere kan unngå rykk i langt bånd, sele med feste forran er jo absolutt verdt et forsøk, ellers så kan det være greit med bånd festet i magebelte(festet slik at det ikke kan hoppe av) en liten ekstra trygghet, samt være nøye med å gå over utstyr før tur så man slipper hund som sliter seg.

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

  • Like 1
Skrevet

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

Det er vel derfor flere har anbefalt at man allierer seg med en dyktig hundetrener, som kan være med å hjelpe til, enten TS velger å bruke den ene eller andre metoden. :) Å anbefale noen HVORDAN man skal korrigere uten verken å ha sett hund eller eier vil sannsynligvis virke mot sin hensikt. Skal man korrigere, bør man vite hva man driver med, hvordan hunden reagerer i situasjonen og hvordan den takler å bli korrigert, samtidig som man faktisk må klare å gjennomføre korreksjonen helhjertet i det rette øyeblikk.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er stor forskjell på korrigering og utløp for menneskelig frustrasjon - den siste handler om å lese lekser for hunden og dra korrigeringen ut i det vide og det brede og gjerne ispedd litt umotivert vold for å få bukt med egen irritasjon - seansen starter oftest når hunden allerede er fullstendig blokkert og leder ikke til noe annet enn redsel eller forverring av adferd, alternativ tillegg av andre adferder.

En korrigering skjer fort og presist idet hunden begynner å tenke på å kaste seg etter bilen, i settinger som denne er det en fordel at det kommer overraskende på hunden, ett kjapt napp i båndet eller en pekefinger i siden sammen med en eh eh bruker å være overraskende nok, nappet skal ikke flytte bikkja flere meter, ei heller føre til at den mister balansen, men kjapt og hardt nok til at hunden skifter fokus for så å få en hyggelig tilbakemelding på at det var akkurat det du var ute etter - et rolig braaaaaa, og så går man videre - forsøker hunden igjen kan man starte med å si eh eh - de fleste unge hunder vil da snu på hodet og tenke seg om og da kan den nok engang få beskjed om at jupp, det var det man ønsket.

En korrigering betyr ikke at du skal slå i hjel bikkja eller skremme vannet av den, det er bare en beskjed om at det du gjør å er ikke ønskelig. Umotivert vold har svært lite med dette å gjøre.

Timing er viktig - det er meningsløst å korrigere når bikkje har blokkert, da får man heller bare ha kort bånd og gå videre og forsøke å være tidligere ute neste gang.

Tilbakemeldingen til hunden er imidlertid minst like viktig som selve korrigeringen, skal hunden lære noe så er det viktig at den får beskjed når den gjør som vi ønsker. I denne settingen ville jeg imidlertid bare kuttet ut både godbiter og leke og bare brukt stemmen.

Skrevet

Jeg bor landlig til og mine turer går langs sjelden trafikkerte grusveier. Og jeg foretrekker å kunne ha hundene løse på tur. Det jeg gjør når jeg har valp er å kaste godbit i grøfta når det passerer bil. Etter hvert så kaster jeg flere godbiter slik at det blir ett godbitsøk og at hunden er i grøfta hele tiden mens bilen passerer. Når de er voksne så har det blitt til at de sladrer. De kommer løpende til meg når de hører bil for det betyr godbitsøk i grøfta.
Jeg aner ikke om det kan hjelpe i din situasjon, men hvis hunden er i søk så vil den kanskje ikke la seg så forstyrre? Prøve på lang avstand først for å se om du får den i gang med godbitsøk.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...