Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping etter biler. sele/grime


krøller
 Share

Recommended Posts

Det stramme båndet hadde da ingenting å gjøre med korrigering, men var et resultat av at jeg ville unngå at hun ble påkjørt ;) Korrigering var mer rykk eller å ta tak i henne og fortelle henne at hun skulle kutte ut .. noe som altså ikke virket overhodet, tvert imot. Altså to dumme ting jeg gjorde og som overhodet ikke hjalp :)

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vurdert å bare sette i en gang til han å be han skikkelig om å skjerpe seg? Så lenge han blokkerer så vil det jo ikke gi noen ting å stå å vifte med en pølse han ikke enser, og det at man gjør en sak utav det så lenge det man gjør ikke virker ser jeg for meg like gjerne kan være forsterkende på adferden. Jeg tror jeg heller hadde hatt på et halsbånd(evt grime om dere alltid rekker å korte inn båndet så det ikke blir rykk i langt bånd, men vær obs på at noen hunder kommer seg ut av grimen), hanket inn hunden når det kommer biler gitt den kort (men ikke stramt) bånd og bare gått forbi, korrigert om han hopper etter biler og ros når han oppfører seg.

Dette er for meg noe som er potensielt skummelt og jo lengre det sitter i jo verre blir det å bli kvitt og jo lengre tid har man med mulige uhell. Mine hunder hadde fått klar beskjed ved første lille tegn og forhåpentligvis glemt det like raskt som de kom på det. Korrigering kan jo hjelpe dere å nå igjennom til hunden så kan dere evt ta det videre derfra med avledning, når hunden enser avledningen og det virker.

Grime ville jeg bare brukt om dere kan unngå rykk i langt bånd, sele med feste forran er jo absolutt verdt et forsøk, ellers så kan det være greit med bånd festet i magebelte(festet slik at det ikke kan hoppe av) en liten ekstra trygghet, samt være nøye med å gå over utstyr før tur så man slipper hund som sliter seg.

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

Det er vel derfor flere har anbefalt at man allierer seg med en dyktig hundetrener, som kan være med å hjelpe til, enten TS velger å bruke den ene eller andre metoden. :) Å anbefale noen HVORDAN man skal korrigere uten verken å ha sett hund eller eier vil sannsynligvis virke mot sin hensikt. Skal man korrigere, bør man vite hva man driver med, hvordan hunden reagerer i situasjonen og hvordan den takler å bli korrigert, samtidig som man faktisk må klare å gjennomføre korreksjonen helhjertet i det rette øyeblikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er stor forskjell på korrigering og utløp for menneskelig frustrasjon - den siste handler om å lese lekser for hunden og dra korrigeringen ut i det vide og det brede og gjerne ispedd litt umotivert vold for å få bukt med egen irritasjon - seansen starter oftest når hunden allerede er fullstendig blokkert og leder ikke til noe annet enn redsel eller forverring av adferd, alternativ tillegg av andre adferder.

En korrigering skjer fort og presist idet hunden begynner å tenke på å kaste seg etter bilen, i settinger som denne er det en fordel at det kommer overraskende på hunden, ett kjapt napp i båndet eller en pekefinger i siden sammen med en eh eh bruker å være overraskende nok, nappet skal ikke flytte bikkja flere meter, ei heller føre til at den mister balansen, men kjapt og hardt nok til at hunden skifter fokus for så å få en hyggelig tilbakemelding på at det var akkurat det du var ute etter - et rolig braaaaaa, og så går man videre - forsøker hunden igjen kan man starte med å si eh eh - de fleste unge hunder vil da snu på hodet og tenke seg om og da kan den nok engang få beskjed om at jupp, det var det man ønsket.

En korrigering betyr ikke at du skal slå i hjel bikkja eller skremme vannet av den, det er bare en beskjed om at det du gjør å er ikke ønskelig. Umotivert vold har svært lite med dette å gjøre.

Timing er viktig - det er meningsløst å korrigere når bikkje har blokkert, da får man heller bare ha kort bånd og gå videre og forsøke å være tidligere ute neste gang.

Tilbakemeldingen til hunden er imidlertid minst like viktig som selve korrigeringen, skal hunden lære noe så er det viktig at den får beskjed når den gjør som vi ønsker. I denne settingen ville jeg imidlertid bare kuttet ut både godbiter og leke og bare brukt stemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor landlig til og mine turer går langs sjelden trafikkerte grusveier. Og jeg foretrekker å kunne ha hundene løse på tur. Det jeg gjør når jeg har valp er å kaste godbit i grøfta når det passerer bil. Etter hvert så kaster jeg flere godbiter slik at det blir ett godbitsøk og at hunden er i grøfta hele tiden mens bilen passerer. Når de er voksne så har det blitt til at de sladrer. De kommer løpende til meg når de hører bil for det betyr godbitsøk i grøfta.
Jeg aner ikke om det kan hjelpe i din situasjon, men hvis hunden er i søk så vil den kanskje ikke la seg så forstyrre? Prøve på lang avstand først for å se om du får den i gang med godbitsøk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...