Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det stramme båndet hadde da ingenting å gjøre med korrigering, men var et resultat av at jeg ville unngå at hun ble påkjørt ;) Korrigering var mer rykk eller å ta tak i henne og fortelle henne at hun skulle kutte ut .. noe som altså ikke virket overhodet, tvert imot. Altså to dumme ting jeg gjorde og som overhodet ikke hjalp :)

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

  • Like 2
Skrevet

Har dere vurdert å bare sette i en gang til han å be han skikkelig om å skjerpe seg? Så lenge han blokkerer så vil det jo ikke gi noen ting å stå å vifte med en pølse han ikke enser, og det at man gjør en sak utav det så lenge det man gjør ikke virker ser jeg for meg like gjerne kan være forsterkende på adferden. Jeg tror jeg heller hadde hatt på et halsbånd(evt grime om dere alltid rekker å korte inn båndet så det ikke blir rykk i langt bånd, men vær obs på at noen hunder kommer seg ut av grimen), hanket inn hunden når det kommer biler gitt den kort (men ikke stramt) bånd og bare gått forbi, korrigert om han hopper etter biler og ros når han oppfører seg.

Dette er for meg noe som er potensielt skummelt og jo lengre det sitter i jo verre blir det å bli kvitt og jo lengre tid har man med mulige uhell. Mine hunder hadde fått klar beskjed ved første lille tegn og forhåpentligvis glemt det like raskt som de kom på det. Korrigering kan jo hjelpe dere å nå igjennom til hunden så kan dere evt ta det videre derfra med avledning, når hunden enser avledningen og det virker.

Grime ville jeg bare brukt om dere kan unngå rykk i langt bånd, sele med feste forran er jo absolutt verdt et forsøk, ellers så kan det være greit med bånd festet i magebelte(festet slik at det ikke kan hoppe av) en liten ekstra trygghet, samt være nøye med å gå over utstyr før tur så man slipper hund som sliter seg.

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

  • Like 1
Skrevet

Du anbefaler TS å korrigere hunden/be hunden om å skjerpe seg i denne situasjonen. Helt konkret, hva mener du med korrigere? Hva konkret skal TS gjøre for å korrigere hunden?

Og jeg er sikker på at mange vil kalle rykk i båndet, ta tak i hunden og kjefte, "lese lekse for hunden" (dvs ta tak i hodet til hunden og se den inn i øynene mens man sier noe strengt og lignende ting for korrigering. Det finnes selvsagt mange mildere former for korrigeringer også - uttrykket defines av brukeren, så her er alt mulig. Sånn sett så er det ganske skummelt å be noen korrigere hunden for noe "galt" den gjør uten å være presis i forklaringen.

Ang forsterking av følelser så er jeg ikke så bekymret for at å vifte med pølsebiter når hunden skal til å hoppe etter en bil vil forsterke verken atferden eller følelsen overfor biler. Kanskje skyldes hoppingen mot biler at hunden er redd biler, og redsel kan ikke forsterkes med godis. Om noe så blir hunden mindre redd og mer opptatt av godisen, og da er jo problemet på god vei til å bli løst. Om hunden derimot synes det er gøy å hoppe mot biler så er det heller ingen stor risiko for å forsterke atferden ved å belønne hunden i denne situasjonen. Dette fordi, dersom godbitene faktisk har en verdi i denne situasjonen, så er det jo bare å forsterke andre atferder istedet.

Men, jeg anbefaler TS å lese om LAT eller kindereggmetoden, hvor man går inn og belønner hunden for Å SE på biler. Det som er viktig da er at avstanden til bilene til enhver tid er såpass stor at hunden ikke blir så stresset/redd/trigget av bilene at den kommer til å hoppe mot dem. Men det lønner seg å lese litt om hvordan man tørrtrener på dette før man tar det med ut i den virkelige verden :)

Det er vel derfor flere har anbefalt at man allierer seg med en dyktig hundetrener, som kan være med å hjelpe til, enten TS velger å bruke den ene eller andre metoden. :) Å anbefale noen HVORDAN man skal korrigere uten verken å ha sett hund eller eier vil sannsynligvis virke mot sin hensikt. Skal man korrigere, bør man vite hva man driver med, hvordan hunden reagerer i situasjonen og hvordan den takler å bli korrigert, samtidig som man faktisk må klare å gjennomføre korreksjonen helhjertet i det rette øyeblikk.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er stor forskjell på korrigering og utløp for menneskelig frustrasjon - den siste handler om å lese lekser for hunden og dra korrigeringen ut i det vide og det brede og gjerne ispedd litt umotivert vold for å få bukt med egen irritasjon - seansen starter oftest når hunden allerede er fullstendig blokkert og leder ikke til noe annet enn redsel eller forverring av adferd, alternativ tillegg av andre adferder.

En korrigering skjer fort og presist idet hunden begynner å tenke på å kaste seg etter bilen, i settinger som denne er det en fordel at det kommer overraskende på hunden, ett kjapt napp i båndet eller en pekefinger i siden sammen med en eh eh bruker å være overraskende nok, nappet skal ikke flytte bikkja flere meter, ei heller føre til at den mister balansen, men kjapt og hardt nok til at hunden skifter fokus for så å få en hyggelig tilbakemelding på at det var akkurat det du var ute etter - et rolig braaaaaa, og så går man videre - forsøker hunden igjen kan man starte med å si eh eh - de fleste unge hunder vil da snu på hodet og tenke seg om og da kan den nok engang få beskjed om at jupp, det var det man ønsket.

En korrigering betyr ikke at du skal slå i hjel bikkja eller skremme vannet av den, det er bare en beskjed om at det du gjør å er ikke ønskelig. Umotivert vold har svært lite med dette å gjøre.

Timing er viktig - det er meningsløst å korrigere når bikkje har blokkert, da får man heller bare ha kort bånd og gå videre og forsøke å være tidligere ute neste gang.

Tilbakemeldingen til hunden er imidlertid minst like viktig som selve korrigeringen, skal hunden lære noe så er det viktig at den får beskjed når den gjør som vi ønsker. I denne settingen ville jeg imidlertid bare kuttet ut både godbiter og leke og bare brukt stemmen.

Skrevet

Jeg bor landlig til og mine turer går langs sjelden trafikkerte grusveier. Og jeg foretrekker å kunne ha hundene løse på tur. Det jeg gjør når jeg har valp er å kaste godbit i grøfta når det passerer bil. Etter hvert så kaster jeg flere godbiter slik at det blir ett godbitsøk og at hunden er i grøfta hele tiden mens bilen passerer. Når de er voksne så har det blitt til at de sladrer. De kommer løpende til meg når de hører bil for det betyr godbitsøk i grøfta.
Jeg aner ikke om det kan hjelpe i din situasjon, men hvis hunden er i søk så vil den kanskje ikke la seg så forstyrre? Prøve på lang avstand først for å se om du får den i gang med godbitsøk.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...