Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Skrevet

Aner ikke hvor god kontakt dere har, hvordan type hun er (er hun en som det går å snakke med eller ikke?) eller hvordan dette ble tatt opp i utgangspunktet, men jeg tenker at det hadde vært greit å tatt en hyggelig prat hvor man sier at hovedansvaret når man har skaffet seg et dyr er ikke først og fremst å ha dyret til det dør, men å sørge for at dyret har det bra. Er det best for dyret å flytte (noe jeg vil påstå at det er i denne situasjonen) så er det vell bedre å finne et nytt hjem til det og da også få det hyggeligere selv, om man egentlig ikke vil ha dyr så er det vell ingen annen grunn til å holde på den stakkars hunden heller.. Og man kan selvsagt gjerne printe ut mattilsynets anbefalinger samt dele litt selv hvorfor det er viktig osv, om vedkomende ikke forstår det på egen hånd. Viss det derimot er en sånn type som er helt vrang og ikke hører på noe så hadde jeg bare meldt med en gang.

  • Like 1
Skrevet

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Du er 100% sikker på at hun ikke tullet med deg da? Om hun vet at du er sånn "hundemenneske" ?

Guest Yellow
Skrevet

Jeg tenker at det alltid er riktig å heller melde fra en gang for mye enn en for lite, når man tror at dyr (eller andre) muligens ikke har det bra.

Når det gjelder MT gjør de jo ikke noe videre, om de ikke finner noe særlig å utsette på etter besøk.

Skrevet

Ja jeg aner ikke jeg er i overkant motsatt vei igjen altfor opptatt av hund. Hun er ganske hyggelig å snakke med oppegående og jeg trodde hun viste bedre en som så. Har vurdert å gå tilbake igjen og snakke ordentlig med henne og si at jeg absolutt ikke likte det jeg hørte og spørre om hun trenger hjelp til noe i forhold til hund. Hun er jo fra Latvia mulig de ser på hund på en annen måte en det vi gjør

Skrevet

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Signerer denne :-) Snakk med henne å se om du kan få hjulpet hunden uten å melde ifra. Dersom du ikke når inn, meld ifra.

tilby deg å hjelpe henne med evt omplasseringsannonse osv..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...