Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Skrevet

Aner ikke hvor god kontakt dere har, hvordan type hun er (er hun en som det går å snakke med eller ikke?) eller hvordan dette ble tatt opp i utgangspunktet, men jeg tenker at det hadde vært greit å tatt en hyggelig prat hvor man sier at hovedansvaret når man har skaffet seg et dyr er ikke først og fremst å ha dyret til det dør, men å sørge for at dyret har det bra. Er det best for dyret å flytte (noe jeg vil påstå at det er i denne situasjonen) så er det vell bedre å finne et nytt hjem til det og da også få det hyggeligere selv, om man egentlig ikke vil ha dyr så er det vell ingen annen grunn til å holde på den stakkars hunden heller.. Og man kan selvsagt gjerne printe ut mattilsynets anbefalinger samt dele litt selv hvorfor det er viktig osv, om vedkomende ikke forstår det på egen hånd. Viss det derimot er en sånn type som er helt vrang og ikke hører på noe så hadde jeg bare meldt med en gang.

  • Like 1
Skrevet

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Du er 100% sikker på at hun ikke tullet med deg da? Om hun vet at du er sånn "hundemenneske" ?

Guest Yellow
Skrevet

Jeg tenker at det alltid er riktig å heller melde fra en gang for mye enn en for lite, når man tror at dyr (eller andre) muligens ikke har det bra.

Når det gjelder MT gjør de jo ikke noe videre, om de ikke finner noe særlig å utsette på etter besøk.

Skrevet

Ja jeg aner ikke jeg er i overkant motsatt vei igjen altfor opptatt av hund. Hun er ganske hyggelig å snakke med oppegående og jeg trodde hun viste bedre en som så. Har vurdert å gå tilbake igjen og snakke ordentlig med henne og si at jeg absolutt ikke likte det jeg hørte og spørre om hun trenger hjelp til noe i forhold til hund. Hun er jo fra Latvia mulig de ser på hund på en annen måte en det vi gjør

Skrevet

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Signerer denne :-) Snakk med henne å se om du kan få hjulpet hunden uten å melde ifra. Dersom du ikke når inn, meld ifra.

tilby deg å hjelpe henne med evt omplasseringsannonse osv..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...