Gå til innhold
Hundesonen.no

Melde eller ikke?


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvor god kontakt dere har, hvordan type hun er (er hun en som det går å snakke med eller ikke?) eller hvordan dette ble tatt opp i utgangspunktet, men jeg tenker at det hadde vært greit å tatt en hyggelig prat hvor man sier at hovedansvaret når man har skaffet seg et dyr er ikke først og fremst å ha dyret til det dør, men å sørge for at dyret har det bra. Er det best for dyret å flytte (noe jeg vil påstå at det er i denne situasjonen) så er det vell bedre å finne et nytt hjem til det og da også få det hyggeligere selv, om man egentlig ikke vil ha dyr så er det vell ingen annen grunn til å holde på den stakkars hunden heller.. Og man kan selvsagt gjerne printe ut mattilsynets anbefalinger samt dele litt selv hvorfor det er viktig osv, om vedkomende ikke forstår det på egen hånd. Viss det derimot er en sånn type som er helt vrang og ikke hører på noe så hadde jeg bare meldt med en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Du er 100% sikker på at hun ikke tullet med deg da? Om hun vet at du er sånn "hundemenneske" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg tenker at det alltid er riktig å heller melde fra en gang for mye enn en for lite, når man tror at dyr (eller andre) muligens ikke har det bra.

Når det gjelder MT gjør de jo ikke noe videre, om de ikke finner noe særlig å utsette på etter besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg aner ikke jeg er i overkant motsatt vei igjen altfor opptatt av hund. Hun er ganske hyggelig å snakke med oppegående og jeg trodde hun viste bedre en som så. Har vurdert å gå tilbake igjen og snakke ordentlig med henne og si at jeg absolutt ikke likte det jeg hørte og spørre om hun trenger hjelp til noe i forhold til hund. Hun er jo fra Latvia mulig de ser på hund på en annen måte en det vi gjør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Signerer denne :-) Snakk med henne å se om du kan få hjulpet hunden uten å melde ifra. Dersom du ikke når inn, meld ifra.

tilby deg å hjelpe henne med evt omplasseringsannonse osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...