Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Skrevet

Aner ikke hvor god kontakt dere har, hvordan type hun er (er hun en som det går å snakke med eller ikke?) eller hvordan dette ble tatt opp i utgangspunktet, men jeg tenker at det hadde vært greit å tatt en hyggelig prat hvor man sier at hovedansvaret når man har skaffet seg et dyr er ikke først og fremst å ha dyret til det dør, men å sørge for at dyret har det bra. Er det best for dyret å flytte (noe jeg vil påstå at det er i denne situasjonen) så er det vell bedre å finne et nytt hjem til det og da også få det hyggeligere selv, om man egentlig ikke vil ha dyr så er det vell ingen annen grunn til å holde på den stakkars hunden heller.. Og man kan selvsagt gjerne printe ut mattilsynets anbefalinger samt dele litt selv hvorfor det er viktig osv, om vedkomende ikke forstår det på egen hånd. Viss det derimot er en sånn type som er helt vrang og ikke hører på noe så hadde jeg bare meldt med en gang.

  • Like 1
Skrevet

Satt og snakket med en arbeids kollega her en dag om hund. Hun fortalte at hun var så stolt for hun har tisse teppe inne som hunden hennes er veldig flink til å bruke. Hun fortalte videre at hun aldri går ut med sin hund foruten på sommeren. Det kom også frem at hun ikke liker dyr og at dette var hennes siste husdyr. Hun kunne ikke ha katte p.g.a mannen var allergisk. Jeg ble veldig sjokkert men samtidig skal jeg forholde meg til denne arbeids kollegaen hver dag. Hun er veldig grei og oppegående på alle andre plan. Men jeg har skikkelig vondt av hunden hennes. Noe som jeg også så og jeg så også at hun må være forsiktig og at jeg kan melde til Mattilsynet. Jeg spurte også om hun ikke hadde tenkt på omplassering og FOD gården. Jeg har vondt i magen bare å tenke på den stakkars lille hunden. Er det noe mer jeg kan gjøre vi er flere på jobb som ble veldig sjokkert over uttalelsene hennes

Du er 100% sikker på at hun ikke tullet med deg da? Om hun vet at du er sånn "hundemenneske" ?

Guest Yellow
Skrevet

Jeg tenker at det alltid er riktig å heller melde fra en gang for mye enn en for lite, når man tror at dyr (eller andre) muligens ikke har det bra.

Når det gjelder MT gjør de jo ikke noe videre, om de ikke finner noe særlig å utsette på etter besøk.

Skrevet

Ja jeg aner ikke jeg er i overkant motsatt vei igjen altfor opptatt av hund. Hun er ganske hyggelig å snakke med oppegående og jeg trodde hun viste bedre en som så. Har vurdert å gå tilbake igjen og snakke ordentlig med henne og si at jeg absolutt ikke likte det jeg hørte og spørre om hun trenger hjelp til noe i forhold til hund. Hun er jo fra Latvia mulig de ser på hund på en annen måte en det vi gjør

Skrevet

Send henne mattilsynets retningslinjer for hundehold og anbefall henne å omplassere hunden hvis hun ikke vil ha den og gi den ett godt liv. Om hun ikke tar det til seg, meld fra.

Signerer denne :-) Snakk med henne å se om du kan få hjulpet hunden uten å melde ifra. Dersom du ikke når inn, meld ifra.

tilby deg å hjelpe henne med evt omplasseringsannonse osv..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...