Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforslag ønskes: robust, stor og korthåret


Gjest
 Share

Recommended Posts

Uh, jakt? Jeg har ihvertfall ikke kjent noen doberman uten ganske mye jakt.

Jeg tenkte på rr på starten, men utgår på jakt og trekkvilje mener jeg. Om trekkingen er viktig så ville jeg droppet det ihvertfall. Noen trekker, noen gidder ikke. Spesielt trenbar er den heller ikke nødvendigvis.

Da tror jeg dalmis passer mye bedre.

Er ikke RR-en brukt i jakt? På storvilt?

Akkurat det med trekkvilje er det jo ingen som har 100% liggende naturlig. Det må jo læres inn som mye annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har vel ganske enkelt med at mange synes dette ser mer alert og atletisk ut enn dette:

Hva? Så det er størrelsesavhengig om hunden liker å løpe? Makan til synsende stigma.

Spørs da vell hvor labradoren er for lite hund henn det da? For lite hund mtp trekkingen feks? Jeg føler at den gjennomsnittlige dalmatineren er mer springeglad og trekkglad enn den gjennomsnittlige l

Uh, jakt? Jeg har ihvertfall ikke kjent noen doberman uten ganske mye jakt.

Jeg tenkte på rr på starten, men utgår på jakt og trekkvilje mener jeg. Om trekkingen er viktig så ville jeg droppet det ihvertfall. Noen trekker, noen gidder ikke. .

Jo da, ja da. Alt er relativt. Jeg synes jo ikke det er mye jakt, på den måten at de er lette å få lydige, enkle å få sauereine osv. (Jo da, min første jaget,men svært kort. Dog skjøt jeg grevling for ham i stålos. Men mye jaktlyst vil jeg ikke si han hadde. Nr. 2 hadde null jaktlyst, i likhet med svært mange andre dobere)

RR er vel ofte rett ut late hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann sliter med en del helseroblemer. Og så kan de ha mye jaktinnstink. De to jeg hadde, hadde høyere jaktinnstinkt enn mine to greyhounds. Og så mener jeg at skal du ha dobermann bør du trene noe i tillegg til turer for at de skal trives best.

Tror dalmatiner kan passe bra :)

Jeg har selv en liten crush på Broholmer :) Ville seriøst vurdert rasen hvis jeg var ute etter en mer massiv type hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra hva du søker vil jeg si at boerboel el rhodesian ridgeback kan være noe å se på? Boerboel er en av de friske av molosserne som jeg vet av- kort pels, glad i å trene, trekker godt,spor, kan godt ha en rolig vinter.

BB blir jo LANGT over 35 kg :P . Fra sånn jeg kjenner rasen da jeg hadde den i England har det nesten blitt "vanlig" å måtte operere et korsbånd (eller to) i løpet av hundens liv. Ekstremt store, atletiske spretne hunder.. Men jeg ville ikke hatt en igjen, det er kun personlig smak og behag da :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg må jo le. Så rasetråden min koker altså ned til Dalmatiner. En Dalmatineroppdretter prøvde ivrig å overtale meg til å få valp fra henne to kull på rad. Hun og dere ser visst noe jeg selv ikke ser.

Angående Dobermann og jaktlyst, så har jeg ikke fått med meg at de har noe særlig med utpreget jaktlyst.. Ikke de jeg har kjent eller passet i hvert fall.

RR er kule. Noen innimellom litt for kule :lol: Jeg har inntrykk av at det dukker opp en og annen som er super-selvstendig og veldig lite treningsvillig, men de fleste jeg har pratet med synes selv hundene er brukbar til å gå tålelig bra spor/søk/tilpasset lydighet. En sjanse med å få RR-valp, kanskje. Det ser litt leit ut med de som får en slik hund som ikke gidder å bry seg om eieren sin omtrent først når den er sulten og kald :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@IW Større størrelse kan alltids gå bra :) Jeg ser du har laget en flott rasetråd på Irsk Ulvehund, btw. Jeg har sett langt etter de og Skotsk Hjortehund. En helt egen liga de der :wub:

@Djervekvinnen Broholmer visste jeg ikke om. Fantastisk flott, men oi så ukjent for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg må jo le. Så rasetråden min koker altså ned til Dalmatiner. En Dalmatineroppdretter prøvde ivrig å overtale meg til å få valp fra henne to kull på rad. Hun og dere ser visst noe jeg selv ikke ser.

Angående Dobermann og jaktlyst, så har jeg ikke fått med meg at de har noe særlig med utpreget jaktlyst.. Ikke de jeg har kjent eller passet i hvert fall.

)

Nei, de har jo ikke det. Men her inne har bikkja masser av jaktlyst bare den snur seg etter en katt, liksom :P

Ellers høres jo Dalmatiner ut som et brukbart valg, om man liker utseendet, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke RR-en brukt i jakt? På storvilt?

Akkurat det med trekkvilje er det jo ingen som har 100% liggende naturlig. Det må jo læres inn som mye annet.

Tja. Ikke mye, men de er jo opprinnelig avlet for jakt, og har en del jaktinstinkt.

Jo da, ja da. Alt er relativt. Jeg synes jo ikke det er mye jakt, på den måten at de er lette å få lydige, enkle å få sauereine osv. (Jo da, min første jaget,men svært kort. Dog skjøt jeg grevling for ham i stålos. Men mye jaktlyst vil jeg ikke si han hadde. Nr. 2 hadde null jaktlyst, i likhet med svært mange andre dobere)

RR er vel ofte rett ut late hunder?

Tja. De er enkle å ha i hus fordi de ikke gjør så mye ut av seg, ofte. Men RR er ganske aktive hunder som trenger mer fysisk enn mental aktivitet. Flertallet rr jeg kjenner foretrekker en løpetur i skogen framfor lp-trening. Terping kan man bare glemme, og man bør ikke kjøpe en tilfeldig rr-valp og satse på at det er en som gidder å jobbe på øvelser eller gjøre det du sier for en godbit eller lek. Og normale ridgebacker krever nok litt over snittet med aktivitet.

:lol: Jeg må jo le. Så rasetråden min koker altså ned til Dalmatiner. En Dalmatineroppdretter prøvde ivrig å overtale meg til å få valp fra henne to kull på rad. Hun og dere ser visst noe jeg selv ikke ser.

Angående Dobermann og jaktlyst, så har jeg ikke fått med meg at de har noe særlig med utpreget jaktlyst.. Ikke de jeg har kjent eller passet i hvert fall.

RR er kule. Noen innimellom litt for kule :lol: Jeg har inntrykk av at det dukker opp en og annen som er super-selvstendig og veldig lite treningsvillig, men de fleste jeg har pratet med synes selv hundene er brukbar til å gå tålelig bra spor/søk/tilpasset lydighet. En sjanse med å få RR-valp, kanskje. Det ser litt leit ut med de som får en slik hund som ikke gidder å bry seg om eieren sin omtrent først når den er sulten og kald :)

Om spor/søk og tilpasset lydighet (uten store ambisjoner og på hundens premisser...) er ok for deg, så kan jo rr være et alternativ. Og om det med trekkingen ikke er viktig. Jeg tror Kovu er et ganske klassisk eksempel, han løper gjerne løs i skogen, på ski trekker han i nedoverbakkene og til nød bortover. Oppover gidder han ikke. :P Ellers er det nok mer enn en og annen som er superselvstendig og ikke så interessert i trening.

Vi trenger noen til å passe Kovu i fem uker i høst, du kan få låne og prøve? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra de jeg kjenner så kan nok jaktlysten til dober sammenlignes med riesen (det er jo individuelle forskjeller der også selvfølgelig).

Ja, da tåler jeg det. Jeg har hatt en av hver. Trenbart, men alltid noe ekstra å passe på i forhold til han som snur i lufta på innkalling selv når rådyr-flokk passerer 3 meter unna. Jeg lurer på om jeg burde holde meg til bartehunder ;)

Hva synes du en dalmatiner mangler da? :lol: nå spør jeg bare av nysgjerrighet, ikke for å pushe rasen videre, er ikke om og gjøre for meg at alle skaffer seg en liksom.

Jeg måtte tenke litt her. Jeg tror det henger igjen noe fra noe så tåpelig som at det var en Dalmantiner i området der jeg bodde, hvor eieren lot hunden stikke av hele tiden. Den hunden var ikke grei, og den var utrolig kranglete på andre hannhunder. Jeg utviklet ryggmargsrefleks på når jeg så den. Jeg irriterte meg grønn i flere år over det hundeholdet. Cirka 4-5 år med dette har skylda, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da tåler jeg det. Jeg har hatt en av hver. Trenbart, men alltid noe ekstra å passe på i forhold til han som snur i lufta på innkalling selv når rådyr-flokk passerer 3 meter unna. Jeg lurer på om jeg burde holde meg til bartehunder ;)

Det synes jeg høres ut som et utmerket alternativ :lol:

Men helt ærlig - ønsker du å stille ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg høres ut som et utmerket alternativ :lol:

Men helt ærlig - ønsker du å stille ut?

Jeg stiller gjerne ett par ganger for oppdrettet sin del, men utover det har jeg ikke blitt bitt av den basillen. Tenker du på å skrelle hunden? Jeg synes pelsen blir så platt når en klipper napperaser, og de er så fantastisk-superduper-flotte og mer praktisk pels når de stelles korrekt. Men.. Det viktigste er jo at de er velstelt, sant? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottweiler har da ikke boxerpels, de skal ha underull og tett, hard overpels. Og de kan røyte noe voldsomt. Ellers skulle vel en rottis av det slaget som ikke ligner en feilfarget mastiff, være ok til dine krav.

De er likevel litt tyngre enn TS forespeilet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller gjerne ett par ganger for oppdrettet sin del, men utover det har jeg ikke blitt bitt av den basillen. Tenker du på å skrelle hunden? Jeg synes pelsen blir så platt når en klipper napperaser, og de er så fantastisk-superduper-flotte og mer praktisk pels når de stelles korrekt. Men.. Det viktigste er jo at de er velstelt, sant? :wink:

Ja, det er nettopp det jeg tenkte. Poenget er jo at det er en glatthåret riesen du ønsker deg, og da kan det jo fort bli vanskelig å finne en rase du trives like godt med. Om du ikke skal stille den ut så klipp den, og heller ha den rasen du egentlig ønsker deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen som kommenterer at noen raser blir for tunge, som jeg jo egentlig kan være litt enig i forhold til trådstarters ønske om trekk og slikt(kommer jo an på tempoet og slikt da), men trådstarter har da likevel satt maksgrense på 55 kg? Det er da ganske mye og de fleste raser burde vel kunne snike seg under det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det noen som kommenterer at noen raser blir for tunge, som jeg jo egentlig kan være litt enig i forhold til trådstarters ønske om trekk og slikt(kommer jo an på tempoet og slikt da), men trådstarter har da likevel satt maksgrense på 55 kg? Det er da ganske mye og de fleste raser burde vel kunne snike seg under det?

Jeg ønsker ikke primært en trekkhund nei, men jeg nyter godt av trekkhjelp på barmark over kortere distanser. Dessuten er det morsomt å la hunden trekke for aktivitet hvis den synes det er gøy. Derfor skrev jeg "grei" og ikke "god" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er vel ikke "kjent for god helse" som ts skriver i startinnlegget, but then again, who's prerfect?

Tja, hvis man er ute etter en "frisk rase", så er det fryktelig mange raser som faller bort. Og da må man vel også se på en litt annen hundetype enn i vektklassen 35-55 kg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...