Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd meg på hesteryggen!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Ja, altså...jeg har sittet på hest før altså for noen år siden. Men kan vel bare telle på en hånd de gangene jeg har ridd sånn egentlig. Sist gang tok araberen jeg red ut med meg. Jeg skulle sikkert blitt litt redd, men når jeg endelig fikk stoppa dyret og hadde kvelertak rundt nakke og hals på den sånn ca, så var det ikke verre enn at vi prøvde oss på et trav igjen. Denne gangen med litt forhåndsregler *ler*

I dag ble jeg med noen venninner opp i stallen hvor de har hester på fôr. Jeg skulle låne en islandshestgutt. Veldig snill og rolig fyr. Tålmodig med klønefingrene mine når jeg skulle børste, skrape hover, sale på og alt sånt. Jeg prata og dulla med han slik jeg alltid gjør med dyr. "Nei, dusten, ikke gå der!" "Hallo? kan du være så snill å stå stille??" "Åja, skulle du bæsje du? Du kunne ikke gjort det før du kom inn?" Se for deg sta hest som ikke vil rikke seg fordi FLOKKEEEEEN og jeg bare "Komme da! *smatte smatte*, jah, kooooom daaa....*slå seg på knærne og lager gøye lyder*. Så gikk det opp for meg at hesten gjerne ikke syntes sånn var like spennende som hundene gjør...

Vi kom oss endelig ut på tur, jeg litt lang i den ene enden kan du si...beina havna nedenfor magen på hesten :innocent: Det gikk sååå fint mens vi red langs veien. Dyret oppførte seg eksemplarisk der han trippa av sted med de korte beina sine bakerst i rekka på tre og holdt følge med de store så godt han kunne. Jeg kunne igrunnen gi han frie tøyler og trengte ikke tenke så mye. Han fulgte bare etter flokken sin han.

Men så...kom rampen fram. Vi var kommet til skogs og blant mange ridestier. Gira på trav? Joda, sikkert bra det. Mens jeg tenkte på den stakkars rumpa mi og mine antagelig rimelig misslykka forsøk på å prøve å henge med i en trav med den kortbeinte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Han tok seg ikke bryet med å trave og gikk rett i galaopp. Igrunnen ikke så verst. Hvis det ikke hadde vært for at han begynte å bukke. Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme, han hadde jo vært så snill :icon_redface: Første gangen forsvant hestens hode under magen og jeg havna sånn halvveis over nakken på han. Kom med noen salver og forskrekkede utrop. Venninnene mine snur seg med forskrekka uttrykk i ansiktet og jeg smiler litt sånn forlegent og bare "Ehm...så ikke den komme...hadde vært greit å vite om at han finner på sånt.... :icon_confused: " Han ble visst så glad for å få lov til å løpe at han måtte bukke litt i iver. Joda. Sikkert kjekt for han. Ikke like kjekt for meg. Fikk tilbud om å bytte hest om jeg syntes det var skummelt...men asså...jeg regna ikke med at han egentlig prøvde å hive meg av, ta livet av meg eller noe sånt...så jeg tenkte at dette ville vel også bli en grei erfaring?

Jeg er ikke så flink med dette med hest og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ulydige dyr på flere hundre kilo :blink: . Det er jo ikke hunder liksom. Så jeg fant ut at gutten kunne bestemme, jeg skulle nå få henge med likevel. Mens de andre trava med sine lange, grasiøse bein, kom vi to humpende etter i varierende tempo av galopp. Han slutta å bukke etterhvert, og gikk over til å gå slik til at jeg kom borti trær og stein med beina mine eller fikk piskende kvister midt i fleisen. Han hadde apsolutt ingen forståelse for at han var ca en meter høyere enn vanlig og en halvmeter breiere...Siste galoppen løp de lange grasiøse også, og stakkars kortbeinte ble nok fortvila over at flokken hans fikk slik fart på seg, så han gav alt det han hadde. Revende likegyldig om jeg hang på eller hva som skjedde med stakkarsen på ryggen. Jeg klamra meg til sal og man og tenkte at "det vil helst gå bra". Og det gjorde det jo også. Satt igjen med litt skrekkblanda fryd. En følelse av at det var veldig gøy med farten, men samtidig følelsen av å ikke ha særlig kontroll :whistle:

Sånn alt i alt synes jeg at jeg greide meg ganske grei på den 3 timers lange rideturen på lille kortbeinte. Jeg liker dyr med litt personlighet og syntes egentlig han var en ganske kul fyr selv om han var litt ramp. Litt småsta og egne meninger. Men grei å styre hvis jeg var veldig uenig.

Dette innlegget er egentlig litt sånn uten mål og mening. Jeg ville bare fortelle om rideturen min i dag :P Og mine sinnsykt ømme rumpeballer.... :blink:

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg litt om de første gangene gubben skulle være me meg å ri.. Det ble et sprell eller to, og jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe han slik at det skulle foregå trygt. Tilslutt spurte jeg han om han ville ha hesten min..

"Nei, han hadde da håndtert kviger.. Så detta kunne han.." :lol:

Etter det fikk han evt bare falle av for min del.. :P

Det skal sies at det ble tilslutt at han brukte min hest allikevel.. For å ri islandhest var vist som å kjøre en alt for liten moped :lol:

Trenger jeg å nevne at han selv tror han er cowboy fordi han har sett Bonanaza? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hestene står på Harfsfjord, så vi red til Sørmarka og koste oss der :) Morsomt å ri der da, er jo vant til å være der med hund!

Kult!! Ja Sørmarka er fin ri i :) Spesielt inni skogen borte fra stiene og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...