Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd meg på hesteryggen!


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Ja, altså...jeg har sittet på hest før altså for noen år siden. Men kan vel bare telle på en hånd de gangene jeg har ridd sånn egentlig. Sist gang tok araberen jeg red ut med meg. Jeg skulle sikkert blitt litt redd, men når jeg endelig fikk stoppa dyret og hadde kvelertak rundt nakke og hals på den sånn ca, så var det ikke verre enn at vi prøvde oss på et trav igjen. Denne gangen med litt forhåndsregler *ler*

I dag ble jeg med noen venninner opp i stallen hvor de har hester på fôr. Jeg skulle låne en islandshestgutt. Veldig snill og rolig fyr. Tålmodig med klønefingrene mine når jeg skulle børste, skrape hover, sale på og alt sånt. Jeg prata og dulla med han slik jeg alltid gjør med dyr. "Nei, dusten, ikke gå der!" "Hallo? kan du være så snill å stå stille??" "Åja, skulle du bæsje du? Du kunne ikke gjort det før du kom inn?" Se for deg sta hest som ikke vil rikke seg fordi FLOKKEEEEEN og jeg bare "Komme da! *smatte smatte*, jah, kooooom daaa....*slå seg på knærne og lager gøye lyder*. Så gikk det opp for meg at hesten gjerne ikke syntes sånn var like spennende som hundene gjør...

Vi kom oss endelig ut på tur, jeg litt lang i den ene enden kan du si...beina havna nedenfor magen på hesten :innocent: Det gikk sååå fint mens vi red langs veien. Dyret oppførte seg eksemplarisk der han trippa av sted med de korte beina sine bakerst i rekka på tre og holdt følge med de store så godt han kunne. Jeg kunne igrunnen gi han frie tøyler og trengte ikke tenke så mye. Han fulgte bare etter flokken sin han.

Men så...kom rampen fram. Vi var kommet til skogs og blant mange ridestier. Gira på trav? Joda, sikkert bra det. Mens jeg tenkte på den stakkars rumpa mi og mine antagelig rimelig misslykka forsøk på å prøve å henge med i en trav med den kortbeinte. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Han tok seg ikke bryet med å trave og gikk rett i galaopp. Igrunnen ikke så verst. Hvis det ikke hadde vært for at han begynte å bukke. Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme, han hadde jo vært så snill :icon_redface: Første gangen forsvant hestens hode under magen og jeg havna sånn halvveis over nakken på han. Kom med noen salver og forskrekkede utrop. Venninnene mine snur seg med forskrekka uttrykk i ansiktet og jeg smiler litt sånn forlegent og bare "Ehm...så ikke den komme...hadde vært greit å vite om at han finner på sånt.... :icon_confused: " Han ble visst så glad for å få lov til å løpe at han måtte bukke litt i iver. Joda. Sikkert kjekt for han. Ikke like kjekt for meg. Fikk tilbud om å bytte hest om jeg syntes det var skummelt...men asså...jeg regna ikke med at han egentlig prøvde å hive meg av, ta livet av meg eller noe sånt...så jeg tenkte at dette ville vel også bli en grei erfaring?

Jeg er ikke så flink med dette med hest og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til ulydige dyr på flere hundre kilo :blink: . Det er jo ikke hunder liksom. Så jeg fant ut at gutten kunne bestemme, jeg skulle nå få henge med likevel. Mens de andre trava med sine lange, grasiøse bein, kom vi to humpende etter i varierende tempo av galopp. Han slutta å bukke etterhvert, og gikk over til å gå slik til at jeg kom borti trær og stein med beina mine eller fikk piskende kvister midt i fleisen. Han hadde apsolutt ingen forståelse for at han var ca en meter høyere enn vanlig og en halvmeter breiere...Siste galoppen løp de lange grasiøse også, og stakkars kortbeinte ble nok fortvila over at flokken hans fikk slik fart på seg, så han gav alt det han hadde. Revende likegyldig om jeg hang på eller hva som skjedde med stakkarsen på ryggen. Jeg klamra meg til sal og man og tenkte at "det vil helst gå bra". Og det gjorde det jo også. Satt igjen med litt skrekkblanda fryd. En følelse av at det var veldig gøy med farten, men samtidig følelsen av å ikke ha særlig kontroll :whistle:

Sånn alt i alt synes jeg at jeg greide meg ganske grei på den 3 timers lange rideturen på lille kortbeinte. Jeg liker dyr med litt personlighet og syntes egentlig han var en ganske kul fyr selv om han var litt ramp. Litt småsta og egne meninger. Men grei å styre hvis jeg var veldig uenig.

Dette innlegget er egentlig litt sånn uten mål og mening. Jeg ville bare fortelle om rideturen min i dag :P Og mine sinnsykt ømme rumpeballer.... :blink:

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg litt om de første gangene gubben skulle være me meg å ri.. Det ble et sprell eller to, og jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe han slik at det skulle foregå trygt. Tilslutt spurte jeg han om han ville ha hesten min..

"Nei, han hadde da håndtert kviger.. Så detta kunne han.." :lol:

Etter det fikk han evt bare falle av for min del.. :P

Det skal sies at det ble tilslutt at han brukte min hest allikevel.. For å ri islandhest var vist som å kjøre en alt for liten moped :lol:

Trenger jeg å nevne at han selv tror han er cowboy fordi han har sett Bonanaza? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hestene står på Harfsfjord, så vi red til Sørmarka og koste oss der :) Morsomt å ri der da, er jo vant til å være der med hund!

Kult!! Ja Sørmarka er fin ri i :) Spesielt inni skogen borte fra stiene og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...