Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kan passe?


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Hei, noen bekjente av meg er på jakt etter den perfekte hund/rase. De vil gjerne ha forslag til forskjellige raser dere tror vil passe dem. De er to søstre på 25 og 17 år. De er vokst opp med hund (golden retriver) og bor sammen i egen leilighet. Dette kan de tilby en hund:

Morgen tur: 10-15 min
På dagen: 1-2 t
Kveld: 15-30 min

+ ekstra tisseturer om nødvendig, og lengre turer i helgene.

De er på utkikk etter en familiehund og en turvenn.

- De vil helst ha en hund som ikke røyter så altfor mye, men litt er greit.
- Liker best korthårete og lettstelte hunder.
- Om hunden kan gå løs eller ikke er ikke det viktigste.
- Minst mulig bjeffing. Varsling er greit, men ikke gneldring på alt og ingenting.
- En hund som er omgjengelig med andre mennesker å dyr.
- De vil ikke ha en for liten hund (miniatyr), men heller ikke en veldig stor. Middels størrelse.

Hvilke raser tror dere kunne passet? Selv har de sett en del på beagle, er det en rase som kunnet passet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle er en jakthund med sterk og fin los. :D Trur ikke det er så lett å få tak i en sånn om en ikke jakter. De har ofte nesa godt planta i bakken og er vel heller ikke de mest kontaktbare hundene, sjøl om de er veldig søte og morsomme.

Jeg tenker at dersom de er vant med golden, så kan de vel bare ha det igjen? :) Hvorfor ikke, i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle er en jakthund med sterk og fin los. :D Trur ikke det er så lett å få tak i en sånn om en ikke jakter. De har ofte nesa godt planta i bakken og er vel heller ikke de mest kontaktbare hundene, sjøl om de er veldig søte og morsomme.

Jeg tenker at dersom de er vant med golden, så kan de vel bare ha det igjen? :) Hvorfor ikke, i så fall?

De vil gjerne prøve en annen rase, og de vil ha en litt mindre hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagler har ofte mye lyd, og de stikker avgårde så fort de får muligheten og er gjerne borte et par timer. Trivelige hunder, for alle del, men ikke noe jeg ville ha kjøpt med mindre jeg faktisk skulle jakte. Setter den nesa i bakken så er den borte før du får ropt på den, og da er den borte en god stund. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, har samme inntrykk av beagler, stikker av så fort de får muligheten :P Tror dere en lundehund kunne passet?

Tror absolutt lundehund kan passe! Kan dog være en del lyd på den, vet ikke hvordan det er å trene vekk?

Små, gøyale hunder :) Litt variabelt med jaktinnstinkt. De jeg har kjent har gjerne jaktet mus og andre smådyr, men likevel holdt seg i nærheten. Går greit med folk og dyr, stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke gårdshunden?

Det første som slo meg er hvor lenge disse søstrene kommer til å bo sammen, og om de evt er enige om hvem som skal ha hunden når de ikke gjør det.

Lundehunden var et godt forslag, det er vel flere av de her inne. Har ikke inntrykk av at det er mye lyd i dem.

Buhund har vel også litt lyd, men se på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke gårdshunden?

Det første som slo meg er hvor lenge disse søstrene kommer til å bo sammen, og om de evt er enige om hvem som skal ha hunden når de ikke gjør det.

Lundehunden var et godt forslag, det er vel flere av de her inne. Har ikke inntrykk av at det er mye lyd i dem.

Buhund har vel også litt lyd, men se på den?

Det er eldste søsteren som kommer til å kjøpe hunden, så hunden vil være hennes på papirene. Når begge bor sammen skal de dele ansvaret, og vil derfor finne en hund/rase begge trives med :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det høres ut som en Beagle vil passet til de to søstrene. De Beaglene jeg har kjent har vært ganske masete og hatt masse lyd i seg. De er heller ikke så enkle å ha løs, da de hele tiden vil løpe rundt å snuse og jakte på hver minste ting. Har de fått øye på noe som er interessant er det umulig å få tak i hunden. Om hunden skal være mye alene hjemme bør de skaffe seg en hund til som selskap, da beagler er svært sosiale og mistrives alene, og en ulende beagle blir sjelden populær hos naboene.

Kanskje en manchester terrier, Breton, cocker spaniel, kooikerhund, welsh springer spaniel, finsk lapphund, norsk buhund, welsh corgi, finsk spets, norsk lundehund eller shiba ville passet bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@anna120, jeg ville foreslått shiba om det ikke var viktig at de var omgjengelige med andre dyr. De fleste shibaer har et formidabelt jaktinstinkt og vil ta etter dyr og avslutte jakta. De fleste lever fint med kaniner og katter de vokser opp med, men er fullstendig upålitelige rundt andre dyr. Det er heller ikke den typiske møljeleking- eller frislipprasen, og kan være både elskelige og drager mot andre hunder. Hvis å kunne ha hunden løs og at den er omgjengelig med andre dyr er et viktig kriterie, er shiba et svært usikkert kort. :) Alle rasene du lister opp videre er forøvrig svært forskjellige. :P

Hvis disse søstrene vil lese mer om shiba, så anbefaler jeg skamløst denne teksten, skrevet av undertegnede og illustrert med bilder av sirkus-jentene mine:

http://kennel-hakushu.com/?p=651

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan kikke på whippet. Snille og greie hunder, trenger å få løpt løs regelmessig. Lite lyd. Enkle hunder rett og slett :)

De har jaktinstinkt, og kverker mer enn gjerne kaniner og andre smådyr, så dette må man jo ta høyde for. Har man kaniner gående løs ville jeg droppet whippeten. :P Vet om mange som har katt og whippet uten problem altså, men er alltids en risiko for at det ikke går. Sånn ellers i forhold til det punktet, så går de godt overens med mennesker og andre hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ofte jeg tenker "her kan en whippet passe", men det gjorde jeg her :)

- De vil helst ha en hund som ikke røyter så altfor mye, men litt er greit.

Slipper småhår, og de klistrer seg til det meste, men det er absolutt ikke uoverkommelig mye. Noe hår må man regne med med mindre man ser på 100% røytefrie raser.
- Liker best korthårete og lettstelte hunder.

Glatthåret hund, null pelsstell annet enn en dusj i ny og ne. Obs må kles på når det er kaldt og når det regner.
- Om hunden kan gå løs eller ikke er ikke det viktigste.

Her er det variasjoner innad i rasen; enkelte kan gå løs "overalt", har lite jakt, er lette å lære innkalling osv. Også har du den andre siden, som gjerne tar seg en tur på egen hånd, som jakter på smådyr, fugl etc., og som er hakket mer selvstendige. Obs her er at whippeten MÅ få løpe løs gjerne flere ganger i uken for å trives.
- Minst mulig bjeffing. Varsling er greit, men ikke gneldring på alt og ingenting.

Knapt lyd i whippeten.
- En hund som er omgjengelig med andre mennesker å dyr.

Trivelige hunder som enten ikke bryr seg om andre folk eller som elsker dem. Enkelte individer har fått rykte på seg for å være noe sky, så her bør man være obs på linjer (sosiale foreldredyr). Det sies at whippeten trives best med sine egne, mynder har et "eget språk" som sådan, men ting som samkjønnsaggresjon etc. er ikke utbredt på rasen.
- De vil ikke ha en for liten hund (miniatyr), men heller ikke en veldig stor. Middels størrelse.

Tisper 44-47 cm., hannhunder 47-51 cm. Vekt kan spenne seg fra 10 til 18 kg ish.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ingvild over, jeg tenkte også at Whippeten høres ut til å passe veldig fint :)

Veldig enkle og greie hunder, trivelige og med lite lyd. Kan jo legge til at rasen ikke skal være sky - Men noen kan være reserverte ovenfor fremmede. Alle mine (har 5) er supersosiale og legger seg gladelig på fanget til villt fremmede om de bare får muligheten :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes også whippeten virker som en rase som oppfyller alle kravene, men søstrene er ikke særlig fan av utseende (uten at jeg forstår helt hvorfor, haha).. :hmm:

Det er ganske mange som forandrer mening om Whippeten etter å ha sett den i levende live (Men om hun har gjort det, og fortsatt ikke liker dem blir jo saken en annen) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange som forandrer mening om Whippeten etter å ha sett den i levende live (Men om hun har gjort det, og fortsatt ikke liker dem blir jo saken en annen) :)

Ja de fleste whippetene virker som å ha en herlig personlighet (og utseende). :ahappy: Har tipset dem om whippet, så får vi se hva det blir til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter den med å treffe en whippet før man bestemmer seg. Er faktisk utrolig mange som syns dem er styyyygge på bilder, men endrer mening etter å ha truffet dem irl. :D

Den første gangen jeg viste farmor bilde av Penny, så var reaksjonen: "Guh, ho ser jo ut som ei geit! Huff, ho e så tynn, må gi ho mat. Nei, huff a meg" (ja, farmor er dørgande ærlig). :sleep:

Så dro vi på besøk, og jeg hadde med meg Penny, og da endret det seg til "Åh, dette er den vakreste hunden eg har sett.", og så snudde hun seg til min tante som var der med sin hund, og spurte hvorfor hun ikke hadde kjøpt en sånn som den Penny, siden den var myyye finere. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som om det er utbredt å synes at whippeter er stygge før man møter dem :lol: Sambo skulle aldri ha sånt ekkelt pinnedyr, det så jo ut som rotter, osv. osv.... Nå er whippeten de fiiiiiineste i veeeeerden i hans øyne :P Mamma mente de så ut som om de skulle knekke anytime. Så møtte hun Meesha, og nå er hun på "vess æ ska ha hund en gang så må det vær en sånn myndehund for de e så fin" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...