Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjelltur med 7 mndr stor valp


henrisch
 Share

Recommended Posts

Jeg og kjæresten har tenkt oss på fjelltur med hunden vår (sheltie) til sommeren. Da er hun ca 7 mndr. Har ikke lagt opp til de lengste turene, men 2 av turene er på 4-5 timer. Vi skal sove både i hytte og i telt. Jeg tenkte å ha med en slags "bæremeis" eller sekk til å ha på magen, som jeg kan putte henne opp i når hu blir sliten. Syns dere dette virker for ambisiøst, eller tror dere det vil gå? Noen erfaringer? Lurte også på andre tips til en slik tur med tanke på hunden? Andre ting vi må tenke på? Er vel 6 dager tur vi har tenkt oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem :) mine har vært med på gode fjellturer fra de var 3 mnd gamle. Bare ta hensyn til hunden og gode pauser. Gikk i 6 dager Dovrefjell og Jotunheimen med mine da hun ene var 5,5 mnd. Lengste strekket var 8 timer. Tok flere lange pauser og lot valpen bestemme tempo (eller egentlig ikke, for hun ville løpe hele veien..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

God tur. La unghunden styre tempoet når den tar pauser og snuser den på noe ta en liten stopp. Tren på å gå lengre turer før dere går ut på denne turen så hun har godt med muskler og er vandt til lengre turer. Da skal hun klare å gå turen på egne føtter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Første tips, sjekk hyttene du skal overnatte i om det er tilrettelagt for hund og i tilfelle hvordan det er tilrettelagt.

Potesokker, potefett, kan være lurt å ha med. Har enda ikke hatt behov for det selv

Når dere skal ligge i telt så la hunden ligge på noe. Jeg som har store hunder på ca 30 kg bruker å ta med et liggeunderlag ekstra så jeg ikke blir dyttet av liggeunderlaget.

Ting må gjerne ha flere funksjoner for å spare vekt og det blir jo ikke noen stor hund så skulle det bli så kaldt som kuldegrader så legg over hunden en ullgenser eller lignende som du har med.

Det som er vanskelig er hvis hunden blir våt. Våt hund er kald hund og vill da legge seg tett inntil deg og da blir soveposen våt og du blir kald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potesokker i tilfelle hun blir sår, potefett, litt enkelt førstehjelp (pyrisept, selvklebende bandasjer, tape, bomulspads osv) og et godt isolerende liggeunderlag. ser for meg at en sheltie klarer seg med det, de har jo god pels. Husk og øke matmengden når dere er på tur :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Potesokker i tilfelle hun blir sår, potefett, litt enkelt førstehjelp (pyrisept, selvklebende bandasjer, tape, bomulspads osv) og et godt isolerende liggeunderlag. ser for meg at en sheltie klarer seg med det, de har jo god pels. Husk og øke matmengden når dere er på tur :)

Tusen takk for konkrete tips!! :) Skal jeg huske på! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok hun greier å gå selv, med mindre terrenget er veldig krevende for en hund på den str. Men den går jo an å ha med et teppe/sjal wom man kan lage en slags bæreinnretning av om det er nødvendig. Det kan jo være kjekt å ha viss hunden blir sårbeint eller noe også, ikke bare sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt med bæremeis. Hun klarer nok helt fint å gå selv. I krevende terreng der det er litt vanskeligere for henne hadde jeg bare lempa henne opp og bært litt. Men stort sett kommer de seg enklere frem enn oss :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk på en 17km lang fjelltur (dagstur) med min buhund når hun var 5 måneder. Hun ble mot slutten av turen lei, og da ble hun også uinteressert i mat (hundemat). Det kan sikkert være greit å ha noe skikkelig godt på lur å fore med (gjerne som de assosierer med menneskemat) om dere skulle komme i en lignende situasjon. Tror det var en brødskive som fikk henne de siste 3 kilometerene tilbake til hytta - den oppblødte Appetitt'en fikk lemmenene mer nytte av. Jeg anbefaler selvsagt ikke brødskive, men det var det vi hadde når hun ikke ville spise Appetitt valpefor.

Kanskje ta med leverpostei porsjonspakninger og bland ut med vann du slår over foret eller noe i den dur? Prøv deg frem på forhånd til forskjellige triks du kan bruke for å sette fart på spisingen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...