Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 2, en trekkhund


Poter
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri opplevd vorsteherene som vansklige å ha løs - tvert i mot! De er jo jakthunder i samarbeid med fører, ikke på egen hånd. Og har dermed liten radius. Og er lettrente og enkle å få bra lydighet på :)

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

De fleste vorsteh jeg har vært borti jager IKKE vilt. Alle var jakthunder som ble brukt aktivt.

Det er jo stående fuglehund så den skal jo ikke jage, men ta stand. Pluss på en god innkalling som er viktig på en jakthund så burde det gå veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

En del vorsteh jager både katter og annet. Men kortdrivere som de er, jager de ikke lenge, om. Og er lette å avbryte/få god innkalling på. De ER avlet for samarbeid og førernærhet, ikke for å jakte på egen hånd. Hverken jeg eller noen av alle de jeg kjenner med vorsteh, har hatt noen problemer med at det er vanskelig å ha rasen løs i noen sammenheng...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg har jo virkelig sansen for dem! Det som bekymrer meg er hvor enkle/vanskelige de er å ha løs. Vi bor jo bynært og møter på katter og annet småvilt på turer i det daglige. Aussiene mine kunne jage katter, men de var lett å stoppe og de ville ikke drept dem. Eine bryr seg ikke i det hele tatt.

Tror nok riesen blir hakket for mye hund til bare å være trekkhund, om du skjønner? Når vi nå først har fått sansen for labrador, er det virkelig ikke mange andre raser som kan måle seg i "enkelhet".

Jeg ønsker meg nok egentlig en jaktlabbis som trekker :P Eller rettere sagt: en Eine som trekker :D

Det er jeg nok enig i ja, de krever jo sitt utenom for å bli bra synes jeg. Men jeg vet ikke helt om jeg er enig i at vorseth krever særlig mye mindre utenom.

En eine som trekker høres perfekt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine vorsteh løp alltid løs med meg på joggeturer i skogen. Stakk aldri av. Sau og elg an mas rundt oss. Aldri opplevd at noen av fuglehundene mine har stukket av. Noengang. Huskiene og dachsen derimot.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Poter

Ingenting overgår labrador, men om noe skulle gjøre det så måtte det ha blitt korthåret vorsteher. Det er ikke verdens peneste hunder, men hvem bryr seg om det når egenskapene er som de er? Så jeg tror nok du ville blitt fornøyd med det valget, men det er jo særdeles aktive hunder som krever aktivitet deretter.

Labradoren her (i tospann med mastiffen eller alene) trekker noe voldsomt, men han har nok også mer muskler å støtte seg til. Du kan jo også tenke på å kjøpe en "vanlig" labrador som kommer fra mennesker som bruker hundene sine aktivt? Hva er bedre enn en labrador? To? Tre? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Korthåret vorsther er jo dritfint jo :D men altså, duger labrador til trekk altså? Tror aldri jeg har sett noen bli brukt til det jeg.

Nå veier ikke jeg et halvt tonn, så jeg er rimelig lett å trekke, men alle hundene her har blitt brukt til trekk på vinterstid. Det lengste vi har gått på ski i løpt av en økt er vel 4 mil. Hjelper kanskje at jeg er litt Dominatrix og overlater lite rom for tolkninger og valgfrihet... :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trekk har jo ikke bare med størrelse å gjøre, selv om enn større hund naturligvis har mer kraft.

Våre hunder på 20kg trekker godt.

Vet om en flott strihåret vorsther som trekker godt (og jakter bra) som er til salgs nå. Men det er kanskje for tidlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå veier ikke jeg et halvt tonn, så jeg er rimelig lett å trekke, men alle hundene her har blitt brukt til trekk på vinterstid. Det lengste vi har gått på ski i løpt av en økt er vel 4 mil. Hjelper kanskje at jeg er litt Dominatrix og overlater lite rom for tolkninger og valgfrihet... :twisted:

Nå er vel Labrador som trekkhund et noe usikkert kort. Det er sikkert noen av de lettere variantene som fungerer ok. Men mange er jo rett ut late. Sjelden jeg ser joggere med retrivere, hvor bikkja ikke henger en meter etter eier, på slep i båndet...

Selv Dobisen min gikk lett 4 mil med pulk, to dager på rad, i relativt dårlig kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nå er vel Labrador som trekkhund et noe usikkert kort. Det er sikkert noen av de lettere variantene som fungerer ok. Men mange er jo rett ut late. Sjelden jeg ser joggere med retrivere, hvor bikkja ikke henger en meter etter eier, på slep i båndet...

Selv Dobisen min gikk lett 4 mil med pulk, to dager på rad, i relativt dårlig kondisjon.

Det kan godt være, men jeg har alltid valgt hunder jeg vet med stor sannsynlighet vil passe mine behov. I tillegg har de fått trekke fra ung alder, i starten var selvfølgelig ikke vekten nevneverdig, men de har alle som en levd et svært aktivt liv og kondisjonen/løpelysten blir vel deretter? Og en labrador skal i følge standarden veie 30-36 kg (hannhund), jeg har aldri hatt en under 35 kg. Mastiffen på ganske mange kilo mer trekker han også, og han er selvfølgelig med på akkurat de samme turene som labradoren er med på.

Jeg har uansett anbefalt TS korthåret vorsteher her, og jeg tror det er et utmerket valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være, men jeg har alltid valgt hunder jeg vet med stor sannsynlighet vil passe mine behov. I tillegg har de fått trekke fra ung alder, i starten var selvfølgelig ikke vekten nevneverdig, men de har alle som en levd et svært aktivt liv og kondisjonen/løpelysten blir vel deretter? Og en labrador skal i følge standarden veie 30-36 kg (hannhund), jeg har aldri hatt en under 35 kg. Mastiffen på ganske mange kilo mer trekker han også, og han er selvfølgelig med på akkurat de samme turene som labradoren er med på.

Jeg har uansett anbefalt TS korthåret vorsteher her, og jeg tror det er et utmerket valg.

Nøye utvalg, og et solid grunnlag kondisjonsmessig, vil selvsagt gi mye større sjans for en lab som trekker og har utholdenhet. Men det er nok ikke den rasen man får mest gratis i så måte.

Vorsteher er jo ganske bankers, ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Poter

Ingenting overgår labrador, men om noe skulle gjøre det så måtte det ha blitt korthåret vorsteher. Det er ikke verdens peneste hunder, men hvem bryr seg om det når egenskapene er som de er? Så jeg tror nok du ville blitt fornøyd med det valget, men det er jo særdeles aktive hunder som krever aktivitet deretter.

Labradoren her (i tospann med mastiffen eller alene) trekker noe voldsomt, men han har nok også mer muskler å støtte seg til. Du kan jo også tenke på å kjøpe en "vanlig" labrador som kommer fra mennesker som bruker hundene sine aktivt? Hva er bedre enn en labrador? To? Tre? :D

Du har et poeng der, hva er bedre enn en labrador -jo to :lol:

Korthåret vorsther er jo dritfint jo :D men altså, duger labrador til trekk altså? Tror aldri jeg har sett noen bli brukt til det jeg.

Mitt inntrykk er at labradorer flest liker å løpe ved siden av når mor skal gå på ski :whistle:

Trekk har jo ikke bare med størrelse å gjøre, selv om enn større hund naturligvis har mer kraft.

Våre hunder på 20kg trekker godt.

Vet om en flott strihåret vorsther som trekker godt (og jakter bra) som er til salgs nå. Men det er kanskje for tidlig?

Jeg har jo snørekjørt mest med mine 20 kilos aussier, så kan absolutt være åpen for en litt mindre hund. Det er desverre for tidlig å overta en hund nå. Får håpe det finnes noen gode om en ett års tid!

Trekkende omplasserings aussie? :innocent:

Ja, f.eks ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var litt inne i jaktmiljøet, så var det ikke langt mellom hver historie om vorstehere som hadde tatt rådyr etc, men som regel har det hendt når hunden har vært i en jaktsituasjon. Det nevnes at hunden skal ta stand, men det er ikke min erfaring at de tar stand på hårvilt som stikker. Min beskjedne erfaring er dog at det går greit å få en bra innkalling på de, fordi de har godt samarbeid og faktisk er enkle å belønne med andre ting enn jakt. Hadde jeg stolt 100% på den vi hadde? Nei. For vår del var det litt masing for å holde hunden i nærheten, min erfaring med fugliser, iallefall de som blir brukt til jakt (vet ikke hvordan de er hvis ikke) helst vil gå større enn hva man kanskje ønsker når man går tur. Det er stort sett disse tingene jeg tenker kanskje kan være negative.

Ellers så synes jeg det er en helt fantastisk og allsidig rase som helt klart passer til den bruken du skisserer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var litt inne i jaktmiljøet, så var det ikke langt mellom hver historie om vorstehere som hadde tatt rådyr etc, men som regel har det hendt når hunden har vært i en jaktsituasjon. Det nevnes at hunden skal ta stand, men det er ikke min erfaring at de tar stand på hårvilt som stikker. Min beskjedne erfaring er dog at det går greit å få en bra innkalling på de, fordi de har godt samarbeid og faktisk er enkle å belønne med andre ting enn jakt. Hadde jeg stolt 100% på den vi hadde? Nei. For vår del var det litt masing for å holde hunden i nærheten, min erfaring med fugliser, iallefall de som blir brukt til jakt (vet ikke hvordan de er hvis ikke) helst vil gå større enn hva man kanskje ønsker når man går tur. Det er stort sett disse tingene jeg tenker kanskje kan være negative.

Ellers så synes jeg det er en helt fantastisk og allsidig rase som helt klart passer til den bruken du skisserer.

Ja, det er jo noe med det... kanskje det tryggeste og sikreste vil være å velge en voksen hund, da vet man mer hva man får.

Hadde vært kult med en airdale eller en riesen eller en dalmatiner eller husky eller en trekkende retriever også.

Jeg får se hva det blir til! Enda ett år eller mer til å bestemme meg på :) I noen perioder har jeg lyst på en trekkhund, i andre en liten maskot og i tredje synes jeg det er veldig greit bare å ha en hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...