Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Skrevet

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder.

Det er sant og viktig.

Tellusen min var oppriktig redd for glatte gulv. Det var ingenting som hjalp og jeg tror faktisk ingen ville fått det vekk.

Han var en generellt engstelig hund ( sterkt underdrevet ) og der hjalp det ikke å være rolig bestemt.

Men heldigvis er enkelte belgere bare blitt fortalt at ting kan være farlig av de rundt dem.

Så det er håp !

Skrevet

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Skrevet

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Skrevet

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Skrevet

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den grunn? Men at man kan forsterke en allerede latent redsel med dill og dall og godbiter i utide - DET er i alle fall sikkert.

  • Like 6
Skrevet

Nora har en form for gulvredsel. Det er ikk spesielle gulv hun ikke liker, men områder på gulv i rom. I stuen vår for eksempel går hun ikke på hele gulvet. Før gikk hun bare inn døren og opp i sofaen, men nå tør hun gå rundt stuebordet også. Etter vi fikk Ida(som går over alt), har Nora begynt å gå flere steder enn før. Nå plager det oss ikke lengre, så da får hun bare holde på.

Virker som om hun ikke vil ut på åpne plasser. Da løper hun heller sammenkrøpa inntil noe og skynter seg så hun sklir av gårde :P Rar hund. Slik er det i mammas stue, gang, kjøkken bad osv også :P

Har som sagt blitt bedre av å se at andre hunder går over alt :)

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med redsel for glatte gulv,men jeg tenker at det kan ha noe om hvor hård/veik hunden er. Hårdhet blir målt i hundens evne til å glemme/riste av seg ubehag. En veik hund vil ikke klare det. Har man en hård hund så vil det rette være å bare mer som si, dette går fint vi går videre. Mens på en veik hund gjelder det å få den trygg, og der tror jeg den filmen er til god hjelp. Ikke noe dikkedarier eller hundeførers følelser kun klikk og belønn. Og god tid!
Hadde det vært min hund ville jeg gått for opplegget i filmen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Du må nok regne med at den genetiske disposisjonen er en betydelig del. Det er jo tydelig at dette forekommer endel på enkelte raser. Mens på andre raser er det rett og slett ikke eksisterende (heldigvis!)

Skrevet

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.

Skrevet

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.  

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

  • Like 3
Skrevet

Det er jo tydeligvis en sterk genetisk komponent her, og jeg ville ha tatt opp dette med oppdretter. Det er ikke normalt at en valp som spinner/tryner/herjer på gulv blir redd for underlaget, i så fall skulle min schäfer (som @Siri sine) vært livreddfor gulv.

Ut i fra denne tråden er det tydeligvis ganske vanlig på belger, jeg kjenner ikke så mange med belger, men har gått tur med en, og da sto jeg plutselig igjen med et kobbel med halsbånd etter å ha forsøkt å gå opp en helt alminnelig trapp, mens hunden sto fem meter unna og ikke ville være med videre. Det var ikke snakk om å nærme seg den trappa en gang.

Skrevet

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

  • Like 2
Skrevet

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Ja, takk. Mandag og alt det der.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Skrevet

Iogm at dette oppstår på en del gjeterhundraser, er det noen som veit HVORFOR de har det? Hva det bunner ut i? En redsel pleier ofte å ha en logisk forklaring, men gulvredsel er liksom bare så... fjollete...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er helt enig jeg. Det er klart at gjeterhunder som er mer var på og oppmerksom på eier lettere gjenspeiler denne. Selvfølgelig vil en hund som er veldig oppmerksom på hva eier mener og hvordan denne reagerer lettere bli påvirka, i både positiv og negativ retning. Og jeg tror nok det er veldig mye enklere å gjøre ting værre enn de egentlig er med sånne hunder, fordi vi lager en sak ut av det. Allikevel, så syns jeg det er ganske ille om det er så mange belgere som er redd for å gå på gulv, og jeg tviler sterkt på at det er bare fordi eierne lager noen sak ut av det. Hvorfor skal man lage en sak ut av noe om hunden ikke begynner å være usikker i utgangspunktet? Begge mine belgere har sklidd på både gulv og trapper og de har ikke noe problem med å skli rundt på isen eller gå på nye underlag. Så mye som yngstemann har sklidd rundt, i all sin iver og lykke over å leve i dag også, burde ha vært livredd om det bare er det som skal til.

Jeg tror dette er genetisk, og du bør helt klart si i fra til oppdretter. Men jeg tror også at vi eiere kan gjøre det bedre eller værre etter hvordan vi oppfører oss når det først har blitt en sak.

Skrevet

Var det ikke en artikkel om gulvredsel skrevet av en tysk etolog? Mener å ha lest ett eller annet om det. Tror det var konkludert med at det var genetisk hos noen raser mens hos andre var det ikke funnet noen sammenheng. Skal sjekke i etologinotatene mine om ikke jeg finner en link eller noe sånt :) Edit: Det var visst en av etologene på skolen som hadde gjort noen undersøkelser og skrevet en artikkel på tysk etter å ha hatt en hund med gulvredsel.

Skrevet

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er forsåvidt helt enig med deg, men samtidig mener jeg fortsatt at det er for bastant å påstå at en unghund uten andre redsler som er skeptisk til glatte gulv har genetisk gulvredsel.

Jepp, belgere får oftere diller enn andre hvis de blir dillet med av eierne, akkurat som pulien sin vokting kan komme ut av kontroll hvis det ikke taes tak i, og du er garantert en hissig Jack hvis du lar de ordne opp selv etc etc ...

For meg er ikke det nødvendigvis en negativ greie at ikke alle raser er like og ikke krever litt styring. .

Når det blir brukt som unnskyldning for mentale brister etc er det noe helt annet, men for meg blir det å hoppe litt mye til konklusjoner å si at denne hunden er genetisk gulvredd.

Loke er jeg 100 % overbevist om at ikke hadde noe problem med noe type underlag , allikevel klarte en person å få han livredd for en trapp og en heis.

Loke elsket å kjøre heis og raste gjerne opp og ned trapper under lek.

Men han var - som belgere skal være etter min mening - følsom for menneskelige signaler.

Skrevet

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Skrevet

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Nei, jeg vet ikke.

Det er derfor jeg allerede i første posten påpekte at jeg HAR hatt en som var genetisk gulvredd og at jeg ikke tror det er noe å gjøre i slike tilfeller.

Og kom med forslag til hvordan man kunne løse det hvis det bare er en teit dille.

Litt dumt å hoppe til konklusjoner når det kan hende at alt bikkja trenger er et lite puff i riktig retning :)

Guest Bølla
Skrevet

Er det ikke slik det er da? Det @2ne beskriver er jo symptomatisk for hvor blind man blir. Nei, våre hunder feiler det ingenting, rasen ER slik, ergo tar vi ikke for høyde for noe slikt i avl. Og hvis noen skulle få problemer med hundene så er det eieren sin feil, ikke hunden. MEN; noen hundeeiere forventer alt for mye av sine hunder, og dette med å bedømme avstand/rom i miljøer som er (for hunden) uoversiktelige er vanskelige. De har slettes ikke samme forståelse for dette som oss, dette kan vi blant annet se på hvordan de kan reagere på andre dyr og mennesker inne i en bil. Miljøtrening i de viktige førsteukene har veldig mye å si, men også forståelse for hvordan dette individet er. Men at dette har rasespesifikke komponenter er det jo ingen tvil om.

Det første ordet jeg tenker på når jeg hører belger er nervøs. Tilfeldig?

Skrevet

Og DER ble nervøs-kortet dratt.

Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en "dille" valpen min har fått for seg. Om det er min feil eller ikke er egentlig irrelevant, jeg vil bare få ryddet opp i det. Så nå har jeg fjernet alt av tepper og har tenkt å la ham deale med det. Så får vi se om en stund hvorvidt det hjelper.

Så kan man diskutere om belgere er skraphunder et annet sted, for jeg merker at det er den retningen det går i. Jeg liker rasen og mener at det har blitt gjort mye godt arbeid for å avle på trygge, stødige individer osv. Det er synd ryktet sitter igjen, og spesielt hvis folk får bekrefta fordommene sine på grunn av at jeg ber om råd til valpen min.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...