Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulvredsel


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Æsj, jeg har egentlig ikke lyst til å lage tråden her, men nå føler jeg at jeg må.

For en måned siden dro vi bort en helg, og min søster passet hunden hjemme hos oss. På fredagskvelden fikk vi melding om at han bare ville ligge i gangen (2 kvm). Om morgenen nektet han å gå ut av buret sitt. I bunn og grunn lå han i gangen hele helga, bortsett fra når han var ute på tur eller i buret sitt på soverommet om natta. Vi kom hjem til en gulvredd hund på søndag. Vi kan jo bare spekulere i hva det er som har skremt ham, men jeg er rimelig sikker på at han har sklidd på gulvet og skremt seg selv. Kanskje i kombinasjon med at pusen har dasket ham på nesa, hvem vet? Søsteren min sa at hun hadde hørt ham spøle på gulvet når hun var i etasjen under. Nøyaktig hva som har skjedd er uansett ikke viktig.

Nå går han helst bare på tepper, men også på utvalgte deler av gulvet, i mellom teppene. Han gikk på kjøkkenet, men siden det er lite gulvplass der snubla jeg i ham så han spant og tryna et uoppmerksomt øyeblikk, og nå er det også skummelt.

Jeg har ikke stressa så mye med det siden jeg har sett at han har jobba med seg selv, men han har også sklidd på gulvet og skremt seg selv igjen, så nå har han låst seg. Det har også blitt mye mer stress å være på besøk til andre, der det var null problem før vi dro bort.

Han er 5 mnd, var 4 da det plutselig ble skummelt. Ingenting var noe problem før det.

Tiltak jeg har gjort:

- legge ut en ekstra fillerye på stua for å gi ham litt mer bevegelsesfrihet (så han ikke skal stresse hjemme)

- kjøpt inn antiskli potesokker, men ikke brukt dem så fryktelig mye ennå

- prøvd å spre godbiter rundt på gulvet. Noen tar han, andre lar han ligge fordi de er på skummel del av gulvet, piper frustrert i stedet.

- har prøvd å ta ham med meg etter halsbåndet, men da trekker han seg bakover og setter seg. Føles veldig ut som det virker mot sin hensikt.

What to do? Jeg står liksom litt mellom å "være streng" og å ikke lage big deal for å ikke gjøre det til en greie, men det har tydeligvis blitt en greie likevel, og jeg føler at det er på tide å ta skikkelig tak i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Ikke mer enn at jeg har glemt å ta dem på, og når jeg har kommet på det så skulle vi på tur 10 min etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en belger med gulvredsel...

Det spørs jo hvor dypt det sitter tenker jeg. Er han bare småskrullete går det fint ann å be han ta seg sammen vil jeg tro. Lokeliten var ikke gulvredd overhodet, men kunne plutselig bli pinglete på underlag hvis han ble passet av noen som tenkte han kunne komme til å bli redd.

Gikk jeg med han var alt greit for jeg forventet at det var greit og nølte han dro jeg han med meg.

Er han oppriktig redd så har jeg ingen råd.

Jeg måtte faktisk bære Tellus noen ganger. Store gutten :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom det, er det spøkelsesalder-tull eller er har han faktisk blitt redd-redd?

Jeg tenker du finner det ut om du ber han ta seg sammen. .

Tror jeg. Jeg har ingen erfaring med spøkelsesalderen. Det forekommer ikke hos mine hunder merkelig nok. Det - og seperasjonsangst - har jeg blitt spart for , men ikke så mye annet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke dette har noe med spøkelsesalder å gjøre.

Han har trolig blitt skremt av noe. Og så har han kanskje fått "bekrefta" at dette var skummelt ved at søsteren din har forsøkt å lokke han ut av gangen etter alle kunstens regler?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være greit å nevne for oppdretter, tenker jeg. Jeg har aldri hørt om dette med "gulvredsel" på annet enn gjeterhundraser, og det får meg til å tro at det er en ikke uvesentlig arvelig komponent i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gulvredsel er dessverre en gentisk sak, ofte vanskelig å trene bort, og det blir ofte verre med alderen. Jeg ville ha tatt det opp med oppdretter, og spurt om hun vet om andre på linjene som sliter med det samme. Jeg regner med din oppdretter fint tåler at du tar dette opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen erfaring med dette, men tenker at jeg hadde gjort motsatt av deg, tatt vekk alle tepper så han må forholde seg til det, ta han med rundt å tren på forskjellige underlag osv uten å dille for mye. Så får man se da, om han bare sitter å stresser hele dagen og ikke kommer over det så må man jo antagelig bare innse at det sitter dypt og heller dekke til huset for å gjøre livet så enkelt som mulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt denne metoden med hell på min hund som av og til kan være skeptisk til ulike underlag :) fin video og metoden fungerer veldig godt her! Håper linken fungerer, hvis ikke gå på YouTube og søk på kikopup how to train your dog to get over his fears.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du kan kanskje lese denne tråden også, jeg vil tro at @Easy har noen gode tips. Jeg ville heller ikke lagt til rette for at dette skal få fotfeste, det krever nok litt jobb, men hunden er ennå såpass ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har lenge hatt en periode det for seg at skinnende gulv er skummelt. Han kan fortsatt være skeptisk til glatte overflater/hardt gulv/gulv som "skinner" i lys, men han må forholde seg til det her i hus. Ikke noe dilling og tull her i gården. Vi MÅ gå over gulvet hos faren min, vi MÅ gå over gulvet hos stesvigerfar og vi får IKKE lov til å støtte oss på vegger i gangen til svigermor. Han tuller veldig lite når jeg går med han, men jeg er streng da :P

Han har en skepsis til gulv enda, men den er mye lettere enn det det har vært altså. Hjelper når han MÅ forholde seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min belger nektet å gå ned trappene hos mine foreldre plukket eg han opp og satte han ned midt i trappen, og leide han i halsbåndet resten. Holdt å gjøre det ett par ganger, nå går han fint opp og ned selv (lakket trapp med sving på, så den er noe ekkel). Men eg vet at min belger er noe fjasete når det gjelder enkelte ting, og dermed kan få diller som slår ut på f eks "trapperedsel". I trappetilfellet var han ca 9-10 mnd når det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

Det med å ikke trøste osv har vi prøvd å unngå, men at de lager big deal av ting selv er jeg helt enig i! Meeen når jeg har lokka med godbiter har jeg vel bidratt til å forsterke greier jeg også. FIllern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde fjerna alle gulvtepper jeg, løfta valpen og satt den rolig ned midt på gulvet. viktig at du er rolig slik at han ikke spinner rundt og blir mer skremt... i tillegg til dette så tenker jeg minst mulig oppmerksomhet på slik negativ atferd, rett og slett ignorer hunden! Det å krysse gulvet trenger ingen oppmerksomhet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

What Mud said :) Hverken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...