Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Æsj, jeg har egentlig ikke lyst til å lage tråden her, men nå føler jeg at jeg må.

For en måned siden dro vi bort en helg, og min søster passet hunden hjemme hos oss. På fredagskvelden fikk vi melding om at han bare ville ligge i gangen (2 kvm). Om morgenen nektet han å gå ut av buret sitt. I bunn og grunn lå han i gangen hele helga, bortsett fra når han var ute på tur eller i buret sitt på soverommet om natta. Vi kom hjem til en gulvredd hund på søndag. Vi kan jo bare spekulere i hva det er som har skremt ham, men jeg er rimelig sikker på at han har sklidd på gulvet og skremt seg selv. Kanskje i kombinasjon med at pusen har dasket ham på nesa, hvem vet? Søsteren min sa at hun hadde hørt ham spøle på gulvet når hun var i etasjen under. Nøyaktig hva som har skjedd er uansett ikke viktig.

Nå går han helst bare på tepper, men også på utvalgte deler av gulvet, i mellom teppene. Han gikk på kjøkkenet, men siden det er lite gulvplass der snubla jeg i ham så han spant og tryna et uoppmerksomt øyeblikk, og nå er det også skummelt.

Jeg har ikke stressa så mye med det siden jeg har sett at han har jobba med seg selv, men han har også sklidd på gulvet og skremt seg selv igjen, så nå har han låst seg. Det har også blitt mye mer stress å være på besøk til andre, der det var null problem før vi dro bort.

Han er 5 mnd, var 4 da det plutselig ble skummelt. Ingenting var noe problem før det.

Tiltak jeg har gjort:

- legge ut en ekstra fillerye på stua for å gi ham litt mer bevegelsesfrihet (så han ikke skal stresse hjemme)

- kjøpt inn antiskli potesokker, men ikke brukt dem så fryktelig mye ennå

- prøvd å spre godbiter rundt på gulvet. Noen tar han, andre lar han ligge fordi de er på skummel del av gulvet, piper frustrert i stedet.

- har prøvd å ta ham med meg etter halsbåndet, men da trekker han seg bakover og setter seg. Føles veldig ut som det virker mot sin hensikt.

What to do? Jeg står liksom litt mellom å "være streng" og å ikke lage big deal for å ikke gjøre det til en greie, men det har tydeligvis blitt en greie likevel, og jeg føler at det er på tide å ta skikkelig tak i det.

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Skrevet

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Skrevet

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Ikke mer enn at jeg har glemt å ta dem på, og når jeg har kommet på det så skulle vi på tur 10 min etterpå...

Skrevet

Har du tatt det opp med oppdretter?

Nei, jeg har tenkt at det kom til å gi seg når han fikk litt bedre koordinasjon... og tenkte kanskje det var noen her inne som har hunder som har kommet over gulvredselen.

Skrevet

Jeg har hatt en belger med gulvredsel...

Det spørs jo hvor dypt det sitter tenker jeg. Er han bare småskrullete går det fint ann å be han ta seg sammen vil jeg tro. Lokeliten var ikke gulvredd overhodet, men kunne plutselig bli pinglete på underlag hvis han ble passet av noen som tenkte han kunne komme til å bli redd.

Gikk jeg med han var alt greit for jeg forventet at det var greit og nølte han dro jeg han med meg.

Er han oppriktig redd så har jeg ingen råd.

Jeg måtte faktisk bære Tellus noen ganger. Store gutten :|

Skrevet

Det er liksom det, er det spøkelsesalder-tull eller er har han faktisk blitt redd-redd?

Jeg tenker du finner det ut om du ber han ta seg sammen. .

Tror jeg. Jeg har ingen erfaring med spøkelsesalderen. Det forekommer ikke hos mine hunder merkelig nok. Det - og seperasjonsangst - har jeg blitt spart for , men ikke så mye annet :lol:

Skrevet

Tror ikke dette har noe med spøkelsesalder å gjøre.

Han har trolig blitt skremt av noe. Og så har han kanskje fått "bekrefta" at dette var skummelt ved at søsteren din har forsøkt å lokke han ut av gangen etter alle kunstens regler?

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo være greit å nevne for oppdretter, tenker jeg. Jeg har aldri hørt om dette med "gulvredsel" på annet enn gjeterhundraser, og det får meg til å tro at det er en ikke uvesentlig arvelig komponent i det.

  • Like 1
Skrevet

Gulvredsel er dessverre en gentisk sak, ofte vanskelig å trene bort, og det blir ofte verre med alderen. Jeg ville ha tatt det opp med oppdretter, og spurt om hun vet om andre på linjene som sliter med det samme. Jeg regner med din oppdretter fint tåler at du tar dette opp.

Skrevet

Jeg har ikke noen erfaring med dette, men tenker at jeg hadde gjort motsatt av deg, tatt vekk alle tepper så han må forholde seg til det, ta han med rundt å tren på forskjellige underlag osv uten å dille for mye. Så får man se da, om han bare sitter å stresser hele dagen og ikke kommer over det så må man jo antagelig bare innse at det sitter dypt og heller dekke til huset for å gjøre livet så enkelt som mulig.

  • Like 3
Skrevet

Har brukt denne metoden med hell på min hund som av og til kan være skeptisk til ulike underlag :) fin video og metoden fungerer veldig godt her! Håper linken fungerer, hvis ikke gå på YouTube og søk på kikopup how to train your dog to get over his fears.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Du kan kanskje lese denne tråden også, jeg vil tro at @Easy har noen gode tips. Jeg ville heller ikke lagt til rette for at dette skal få fotfeste, det krever nok litt jobb, men hunden er ennå såpass ung.

Guest Michellus
Skrevet

Angus har lenge hatt en periode det for seg at skinnende gulv er skummelt. Han kan fortsatt være skeptisk til glatte overflater/hardt gulv/gulv som "skinner" i lys, men han må forholde seg til det her i hus. Ikke noe dilling og tull her i gården. Vi MÅ gå over gulvet hos faren min, vi MÅ gå over gulvet hos stesvigerfar og vi får IKKE lov til å støtte oss på vegger i gangen til svigermor. Han tuller veldig lite når jeg går med han, men jeg er streng da :P

Han har en skepsis til gulv enda, men den er mye lettere enn det det har vært altså. Hjelper når han MÅ forholde seg til det.

Skrevet

Når min belger nektet å gå ned trappene hos mine foreldre plukket eg han opp og satte han ned midt i trappen, og leide han i halsbåndet resten. Holdt å gjøre det ett par ganger, nå går han fint opp og ned selv (lakket trapp med sving på, så den er noe ekkel). Men eg vet at min belger er noe fjasete når det gjelder enkelte ting, og dermed kan få diller som slår ut på f eks "trapperedsel". I trappetilfellet var han ca 9-10 mnd når det skjedde.

Skrevet

Har vel en sånn som kan bli litt fjasete, jeg også da. :) Jeg tror nok vi får ordning på gulvene, må bare finne ut hvordan jeg best skal gripe det an. Synes jeg har fått fine tips, da!

  • Like 1
Skrevet

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

Det med å ikke trøste osv har vi prøvd å unngå, men at de lager big deal av ting selv er jeg helt enig i! Meeen når jeg har lokka med godbiter har jeg vel bidratt til å forsterke greier jeg også. FIllern.

Skrevet

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg hadde fjerna alle gulvtepper jeg, løfta valpen og satt den rolig ned midt på gulvet. viktig at du er rolig slik at han ikke spinner rundt og blir mer skremt... i tillegg til dette så tenker jeg minst mulig oppmerksomhet på slik negativ atferd, rett og slett ignorer hunden! Det å krysse gulvet trenger ingen oppmerksomhet :-)

Guest Michellus
Skrevet

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

What Mud said :) Hverken mer eller mindre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...