Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Æsj, jeg har egentlig ikke lyst til å lage tråden her, men nå føler jeg at jeg må.

For en måned siden dro vi bort en helg, og min søster passet hunden hjemme hos oss. På fredagskvelden fikk vi melding om at han bare ville ligge i gangen (2 kvm). Om morgenen nektet han å gå ut av buret sitt. I bunn og grunn lå han i gangen hele helga, bortsett fra når han var ute på tur eller i buret sitt på soverommet om natta. Vi kom hjem til en gulvredd hund på søndag. Vi kan jo bare spekulere i hva det er som har skremt ham, men jeg er rimelig sikker på at han har sklidd på gulvet og skremt seg selv. Kanskje i kombinasjon med at pusen har dasket ham på nesa, hvem vet? Søsteren min sa at hun hadde hørt ham spøle på gulvet når hun var i etasjen under. Nøyaktig hva som har skjedd er uansett ikke viktig.

Nå går han helst bare på tepper, men også på utvalgte deler av gulvet, i mellom teppene. Han gikk på kjøkkenet, men siden det er lite gulvplass der snubla jeg i ham så han spant og tryna et uoppmerksomt øyeblikk, og nå er det også skummelt.

Jeg har ikke stressa så mye med det siden jeg har sett at han har jobba med seg selv, men han har også sklidd på gulvet og skremt seg selv igjen, så nå har han låst seg. Det har også blitt mye mer stress å være på besøk til andre, der det var null problem før vi dro bort.

Han er 5 mnd, var 4 da det plutselig ble skummelt. Ingenting var noe problem før det.

Tiltak jeg har gjort:

- legge ut en ekstra fillerye på stua for å gi ham litt mer bevegelsesfrihet (så han ikke skal stresse hjemme)

- kjøpt inn antiskli potesokker, men ikke brukt dem så fryktelig mye ennå

- prøvd å spre godbiter rundt på gulvet. Noen tar han, andre lar han ligge fordi de er på skummel del av gulvet, piper frustrert i stedet.

- har prøvd å ta ham med meg etter halsbåndet, men da trekker han seg bakover og setter seg. Føles veldig ut som det virker mot sin hensikt.

What to do? Jeg står liksom litt mellom å "være streng" og å ikke lage big deal for å ikke gjøre det til en greie, men det har tydeligvis blitt en greie likevel, og jeg føler at det er på tide å ta skikkelig tak i det.

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Skrevet

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Skrevet

Er det en spesiell grunn til at du ikke har brukt potesokkene så mye? Har virkelig ikke peiling, men tenker at de er verd et forsøk. Om de med tid og stunder får ham til å glemme at han er redd, tror jeg det kan være verd det.

Ikke mer enn at jeg har glemt å ta dem på, og når jeg har kommet på det så skulle vi på tur 10 min etterpå...

Skrevet

Har du tatt det opp med oppdretter?

Nei, jeg har tenkt at det kom til å gi seg når han fikk litt bedre koordinasjon... og tenkte kanskje det var noen her inne som har hunder som har kommet over gulvredselen.

Skrevet

Jeg har hatt en belger med gulvredsel...

Det spørs jo hvor dypt det sitter tenker jeg. Er han bare småskrullete går det fint ann å be han ta seg sammen vil jeg tro. Lokeliten var ikke gulvredd overhodet, men kunne plutselig bli pinglete på underlag hvis han ble passet av noen som tenkte han kunne komme til å bli redd.

Gikk jeg med han var alt greit for jeg forventet at det var greit og nølte han dro jeg han med meg.

Er han oppriktig redd så har jeg ingen råd.

Jeg måtte faktisk bære Tellus noen ganger. Store gutten :|

Skrevet

Det er liksom det, er det spøkelsesalder-tull eller er har han faktisk blitt redd-redd?

Jeg tenker du finner det ut om du ber han ta seg sammen. .

Tror jeg. Jeg har ingen erfaring med spøkelsesalderen. Det forekommer ikke hos mine hunder merkelig nok. Det - og seperasjonsangst - har jeg blitt spart for , men ikke så mye annet :lol:

Skrevet

Tror ikke dette har noe med spøkelsesalder å gjøre.

Han har trolig blitt skremt av noe. Og så har han kanskje fått "bekrefta" at dette var skummelt ved at søsteren din har forsøkt å lokke han ut av gangen etter alle kunstens regler?

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo være greit å nevne for oppdretter, tenker jeg. Jeg har aldri hørt om dette med "gulvredsel" på annet enn gjeterhundraser, og det får meg til å tro at det er en ikke uvesentlig arvelig komponent i det.

  • Like 1
Skrevet

Gulvredsel er dessverre en gentisk sak, ofte vanskelig å trene bort, og det blir ofte verre med alderen. Jeg ville ha tatt det opp med oppdretter, og spurt om hun vet om andre på linjene som sliter med det samme. Jeg regner med din oppdretter fint tåler at du tar dette opp.

Skrevet

Jeg har ikke noen erfaring med dette, men tenker at jeg hadde gjort motsatt av deg, tatt vekk alle tepper så han må forholde seg til det, ta han med rundt å tren på forskjellige underlag osv uten å dille for mye. Så får man se da, om han bare sitter å stresser hele dagen og ikke kommer over det så må man jo antagelig bare innse at det sitter dypt og heller dekke til huset for å gjøre livet så enkelt som mulig.

  • Like 3
Skrevet

Har brukt denne metoden med hell på min hund som av og til kan være skeptisk til ulike underlag :) fin video og metoden fungerer veldig godt her! Håper linken fungerer, hvis ikke gå på YouTube og søk på kikopup how to train your dog to get over his fears.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Du kan kanskje lese denne tråden også, jeg vil tro at @Easy har noen gode tips. Jeg ville heller ikke lagt til rette for at dette skal få fotfeste, det krever nok litt jobb, men hunden er ennå såpass ung.

Guest Michellus
Skrevet

Angus har lenge hatt en periode det for seg at skinnende gulv er skummelt. Han kan fortsatt være skeptisk til glatte overflater/hardt gulv/gulv som "skinner" i lys, men han må forholde seg til det her i hus. Ikke noe dilling og tull her i gården. Vi MÅ gå over gulvet hos faren min, vi MÅ gå over gulvet hos stesvigerfar og vi får IKKE lov til å støtte oss på vegger i gangen til svigermor. Han tuller veldig lite når jeg går med han, men jeg er streng da :P

Han har en skepsis til gulv enda, men den er mye lettere enn det det har vært altså. Hjelper når han MÅ forholde seg til det.

Skrevet

Når min belger nektet å gå ned trappene hos mine foreldre plukket eg han opp og satte han ned midt i trappen, og leide han i halsbåndet resten. Holdt å gjøre det ett par ganger, nå går han fint opp og ned selv (lakket trapp med sving på, så den er noe ekkel). Men eg vet at min belger er noe fjasete når det gjelder enkelte ting, og dermed kan få diller som slår ut på f eks "trapperedsel". I trappetilfellet var han ca 9-10 mnd når det skjedde.

Skrevet

Har vel en sånn som kan bli litt fjasete, jeg også da. :) Jeg tror nok vi får ordning på gulvene, må bare finne ut hvordan jeg best skal gripe det an. Synes jeg har fått fine tips, da!

  • Like 1
Skrevet

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

Det med å ikke trøste osv har vi prøvd å unngå, men at de lager big deal av ting selv er jeg helt enig i! Meeen når jeg har lokka med godbiter har jeg vel bidratt til å forsterke greier jeg også. FIllern.

Skrevet

Ah. Ser jeg har gått i godbitfella allerede :P

Det var innmari nyttig informasjon!

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg hadde fjerna alle gulvtepper jeg, løfta valpen og satt den rolig ned midt på gulvet. viktig at du er rolig slik at han ikke spinner rundt og blir mer skremt... i tillegg til dette så tenker jeg minst mulig oppmerksomhet på slik negativ atferd, rett og slett ignorer hunden! Det å krysse gulvet trenger ingen oppmerksomhet :-)

Guest Michellus
Skrevet

Men når dere sier "be ham skjerpe seg" eller "er streng", hvordan streng er dere da? Setter dere på bånd og drar dem over?

Jeg ville tatt han i bånd og leid han rolig og bestemt over. Ingen kjefting eller ros, bare "sånn er verden".

For all del ingen godbiter hvis han er som belgere flest ( godbit = bekreftelse på at det er skummelt).

Kanskje et rolig " flink gutt" når gulvet er krysset, men det er litt viktig å ikke lage noen stor sak ut av ting hos belgere.

De gjør gjerne en stor sak ut av ting selv... og enhver bekreftelse på at noe muligens kan være uggent gjør det om til en direkte livsfare. .

Jeg tror helt oppriktig at det ikke hadde vært så mange skvetne belgere hvis eierne hadde visst om den delen med rasen :)

What Mud said :) Hverken mer eller mindre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...