Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en 10 år gammel rottweiler hannhund som siden i fjor sommer har hatt noen problemer. Det startet med at han fikk våteksem på ryggen og hodet/kinnet. Han gikk på antibiotika samt kortison i 10 dager. En liten uke etter kuren var avsluttet så var det fortsatt ingen bedring, han ble bare verre. Så da ble det fjernet mere pels + en del betent og død hud også fikk han ny kur med antibiotika og kortison. Han ble til slutt bedre og sårene grodde sakte men sikkert. Midt oppi det hele så gikk han ned en del i vekt samt at jeg merker at han har blitt gammel på flere områder; mindre aktiv, ikke int i tispe med løpetid og muskelsvinn. 3 uker etter den siste kuren var avsluttet så kom jeg hjem til en hund som hadde tisset inne for første gang siden han var valp samt at han hadde en veldig hoven penis og kulene ved rota var kjempestore og harde. Dette varte i ca ett døgn og så gikk det over. Men drikkelysten fortsatte å stige og han måtte ut på do mye oftere enn før. Jeg tok han med til veterinær som sjekket for en rekke nyresykdommer, diabetes, cushings, leversykdommer og hjertefeil. Alle prøver var helt fine. Merket også at hunden etter noen uker begynte å bli seg selv igjen.

Men nå så ser det ut som hele greia har startet på nytt. For et par uker siden så la jeg merke til at pelsen på ryggen (over nyrene) hadde blitt slitt/tynnere. Så ut som han hadde kødd seg en del. Jeg barberte vekk pelsen på området men fant ingen sår. Og i går kveld når jeg kom hjem fra jobb så var plutselig penisen hoven igjen (samme som sist) og når jeg kom hjem fra jobb i kveld så hadde han tisset inne. I ettermiddag/kveld så har han tisset inne hele 5 ganger. Han sier ikke i fra at han må selv om jeg er hjemme.

Symptomene han har akkurat nå:

Hoven penis

Veldig store og harde kuler ved roten

Veskeansamling i buken eller evt konstant full blære

Slapp, apatisk

Klarer ikke holde seg, det bare kommer uten at han kan kontrollere det

Jeg ringte vakta for jeg begynner å bli redd for at det er noe med nyrene men de mente at så lenge det kommer noe ut, les urin, og at han klarer å stå på bena så er det ikke en akuttsak

Noen som har råd til meg eller som kan berolige meg om at det går bra til jeg kan dra med han på mandag?

Er forberedt på å la han slippe hvis han er alvorlig syk, men jeg avliver ikke en hund uten å vite HVA som er galt...

Skrevet

Har du tatt en vanlig urinprøve?

Jeg tenker automatisk prostataproblemer eller UVI..

Våteksemet kan være at immunforsvaret er svekket, pga en betennelse eller noe..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det ble tatt urinprøve forrige gang, de fant ingenting. Og nå vil som sagt ikke vet ta oss inn da det ikke er akutt. Han er ikke kastrert nei.

Skrevet

Vakta skulle vurdere å ta han inn i morgen formiddag hvis det ikke er bedring til da. Glemte å si at det virker som at det er ubehagelig/presser å sitte og å ligge.

Guest Jonna
Skrevet

Slapp, apatisk med akutte ødemer (væske ansamling), da hadde jeg insistert på å få hunden inn!

Skrevet

Vi har normal veterinærvakt i trondheim, men det er sjelden man kommer til en klinikk som gidder hjelpe dessverre. Vi var hundre prosent sikker på at ene fosterpusen vår skulle dø. 2 uker gammel, men ingen hjelp. Det fikk bare gå naturens gang.

Mitt beste tips, ring igjen og krev å få komme inn. Ellers søker du opp nr privat til din normale veterinær og sender en melding og sier at du ikke får hjelp via vetvakt... Du kommer høyst sannsynlig ikke gjennom hos vakta uansett dessverre :hmm:

Skrevet

Vår gamle tispe hadde tilsvarende symptomer (men ikke hoven penis, selvfølgelig); væske i buken, inkontinent, slapphet, smerter osv, og hun hadde akutt pankreatitt som utviklet seg til peritonitt (bukhinnebetennelse), og hun måtte vi la slippe etter et par dager etter at hun kom hjem fra Jeløya (hun ble akuttinnlagt), da det bare ble verre og verre og hun responderte ikke på behandling. :(

Hun gikk fra frisk som en fisk til dødssyk i løpet av et døgn, og jeg hadde insistert på å få hunden sjekka av veterinær så snart som mulig!

Skrevet

Jeg fatter ikke at det er mulig å tisse så mye som han gjør. Må ut med han ca hvert kvarter og han tisser da samme mengde som han gjør til vanlig. Slik har det vært siden jeg kom hjem i 5 tiden. Jeg skjønner ikke hvor alt kommer i fra?? I dag har han ikke drukket nå mye heller.

Skrevet

Jeg ringte den andre vakta nå. Fikk samme beskjed der :/ ikke akutt. Måtte se det an å vente til i morgen for å se om det er bedring eller forverring før de evt kan hjelpe.

Skrevet

I likehet med andre ville jeg institert kraftig på å få komme til akutttime. Be de, skriv i journalen, at du vurderer at hunden er akutt alvorlig syk og at de nekter deg komme. Tross gjentatte henvendelser. OM det er akutt, eller kunne ventet til i morgen, får de så vurdere og ingenting er bedre enn at du tar feil.

PS. Håper inderlig det går bra med hunden din nå.

Skrevet

Ifølge Dyrevernloven har en veterinær plikt til å hjelpe syke og skadde dyr, er det ikke slik??

jeg hadde KREVD å fått hunden sjekka ut og evt truet med å klage inn veterinæren for å gripe inn...

god bedring til hunden, håper du når inn hos veterinæren

  • Like 1
Skrevet

Hvordan har det gått i natt med han?

Utrolig at veterinærvakten nekter slik de gjør, på å ville sjekke en hund. Selv ville jeg nok forlangt å få komme inn, hadde nok slengt på at hunden slet med å tisse og så vidt klarte stå på bena. Og i ettertid hadde jeg nok meldt i fra om veterinærvaktens manglende interesse for å hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

Ifølge Dyrevernloven har en veterinær plikt til å hjelpe syke og skadde dyr, er det ikke slik??

jeg hadde KREVD å fått hunden sjekka ut og evt truet med å klage inn veterinæren for å gripe inn...

god bedring til hunden, håper du når inn hos veterinæren

De plikter å hjelpe de som trenger det, ja, men de er ikke pliktig til å hjelpe alle til alle døgnets tider om det ikke er akutt. Nå vet jeg ikke hva som er tilfellet i akkurat denne saken siden jeg ikke er vetrinær, men det er helt vanlig at vakta ikke rykker ut med mindre det er høyst nødvendig, spesielt på kveld/natt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...