Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Syntes det er interessant at folk finner sheltien lydig, for det er det stikk motsatte av hva jeg har erfaring med. Bjeffing, på alt og alle, alltid! Stikker av, går bare i sele og trekker, surrer, stjeler, biter i klær og armer, hopper osv :lol:

Eldre retrievere er alltid et sikkerskudd. Border collie (Keo har ikke fått med seg dette :aww:) er dog rasen jeg ser mest hverdagsfolk har lydighet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Syntes det er interessant at folk finner sheltien lydig, for det er det stikk motsatte av hva jeg har erfaring med. Bjeffing, på alt og alle, alltid! Stikker av, går bare i sele og trekker, surrer, stjeler, biter i klær og armer, hopper osv :lol:

Eldre retrievere er alltid et sikkerskudd. Border collie (Keo har ikke fått med seg dette :aww:) er dog rasen jeg ser mest hverdagsfolk har lydighet på.

Det eneste ovenfor som kunne passet til sheltien jeg hadde tidligere, var å bite i klær... Men det var bare når jeg sov på sofaen etter jobb og han mente det var på tide å gjøre noe morsomt. Da beit han seg fast i buksebenet mitt og dro :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det er interessant at folk finner sheltien lydig, for det er det stikk motsatte av hva jeg har erfaring med. Bjeffing, på alt og alle, alltid! Stikker av, går bare i sele og trekker, surrer, stjeler, biter i klær og armer, hopper osv :lol:

Eldre retrievere er alltid et sikkerskudd. Border collie (Keo har ikke fått med seg dette :aww:) er dog rasen jeg ser mest hverdagsfolk har lydighet på.

I gata her bor det en eldre mann med to sheltier, de tusler _alltid_ løse gatelangs etter han, men de er så skeptisk til andre hunder at de løper ikke bort til noen osv.. Og den ene er full av HD så det er såvidt den klarer å holde følge med mannen og den andre. Men iallefall, de oppfattes som ganske lydige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppsummert, forenklet;

Retriever (golden), spaniels (cavalier) og collie har mest stemmer :) ("9 poeng")

Sheltie nr 2 (6 poeng)

BC nr 3 (5 poeng)

Schæfer og mynder (3 poeng)

Papillon/phalene (2 poeng)

Forøvrig nevnt er berner sennen, leonberger, Lhasa, "jakthund", terv, beardis, bedlington og GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er født lydig - inne :ahappy:

Ute er han propell, men de siste månedene har han faktisk funnet ut at jeg ikke bare er en bablende tømmer stokk, men den samme matmora som han har inne :cool:

Sånn hva jeg ser fra sidelinja er det flere raser som ser ut til å være født lydig, Golden og Collie for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes retrievere trenger å jobbes mye med i unghund-perioden. Har labrador selv, han er en fantastisk fin hund, men det har tatt uendelig mange timer trening og aktivisering. Mange nevner Golden, kanskje de er enklere i unghundperioden, men kjenner flere på fellestreninger som sliter med overivrige golden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg litt nysgjerrig på hva dine krav er?

Sent from my iPhone using Tapatalk

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier..

Vel :lol:

Eller, er ganske enig. Men akkurat på innkalling og bjeffing svikter det litt. Men det går seg nok til enklere enn det ville gjort hos andre raser, tipper jeg. Ganske sjalu på at tantes hund har gått pent og pyntelig (stort sett) i bånd siden dag 1. Sett bort i fra litt esel-tendenser der hun plutselig er veldig ferdig med å gå i den retningen de skal da, og blir som limt til bakken.

Den hunden jeg har møtt som har vært "ferdig trent" siden fødsel omtrent er en toller. Tror ikke eierene har trengt å trene på noe som helst. (Men resten av tollerne jeg har møtt har ikke vært sånn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Min erfaring er at dette går litt på linjer også.. Ingen mine går på bord, hun ene kan stjele og hoppe opp, begge hører generelt bra på innkalling, selv om jeg aldri har trent noe særlig, osv. Men dette skjer oftest i unghundperioden og går over når de blir eldre..

Men jeg veldig mange som sliter med dette.. Så fornekter det ikke.. Bare poengterer at det er ikke alle som er sånn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har møtt individer av flere raser som er sånn, men vet ikke om noen rase jeg vil anbefalle fordi flertallet av hundene er "født lydige". Bernern min var en sånn en. Hun ble jo trent og fikk oppdragelse, men hun ble en superenkel engel av en hund mer eller mindre av seg selv. Jeg vet om flere bernere som ikke er sånn og noen som er det. Første terven min har krevd mye og er ikke på noen måte født lydig. Selv i en alder av snart 7 år er han veldig selektiv med hvem han hører på. Meg og noen få andre er han veldig lydig til, de fleste driter han litt i hva sier og later som han ikke forstår. Yngste terven min er mer "naturlig lydig" type, men han er jo en aktiv fyr som finner på litt av hvert, så han er allikevel ikke en hund jeg vil anbefalle til noen som bare vil ha en "naturlig lydig og grei hund". Selv om han er akkurat det.

Jeg tror det går mer på individ enn rase. Også er det noen hundeeiere som alltid får sånne "naturlig lydige" hunder uten å gjøre noe for det. Vel. Jeg tror ikke alle disse har flaks gang på gang. Det er nok noe i måten de er på, oppdrar og omgås hundene på som gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser tenker dere på når dere tenker på raser der hverdagslydigheten bare "kommer av seg selv" med minimal egeninnsats. Hverdagslydighet som: ikke bråke, inkalling, legge seg og slappe av, ikke dra i bånd, ikke utagere i bånd osv.

Golden, Collie :)

De lydigste hundene jeg har møtt, som er hos den type folk som ikke akkurat gjør så mye for å få en lydig hund, har vært border collie. De har bodd på gård og bare "vært der".

Men samtidig vært en del av familien.

Samme her, bare at det var langhårs collie :)

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Mi gjør heldigvis ingenting av dette, men så har jeg gjort en veldig innsats for å få den hunden jeg ville ha fra starten også :P (Hele morslinja på mi er stappfull av kreative hunder som både åpner dører, står på kjøkkenbenken og stjeler alt som kanskje kan spises) Så jeg vil ikke helt kvalifisere mynder som "født lydig", er det ikke de som er sagt å være egenrådig og sin egen herre? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dette går litt på linjer også.. Ingen mine går på bord, hun ene kan stjele og hoppe opp, begge hører generelt bra på innkalling, selv om jeg aldri har trent noe særlig, osv. Men dette skjer oftest i unghundperioden og går over når de blir eldre..

Men jeg veldig mange som sliter med dette.. Så fornekter det ikke.. Bare poengterer at det er ikke alle som er sånn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Selvfølgelig er ikke alle sånn, jeg skriver jo selv at jeg kjenner en whippet som er noe av det lydigste jeg vet om. Forøvrig enig med siste setningen til @tutle

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye går nok på individ. Jeg har brukt MYE mer tid på å dressere border collien enn whippeten, men borderen var også mye mer unghundete enn whippeten (som var voksen da hun var 8 mnd). Ser også stor forskjell på linjene (på whippet). En venninne har en hannhund fra samme mor som min tispe, med annen far. Denne virker langt fra så lettlært som min, selv om jeg vet at jeg og min venninne trener mye likt, og har samme fokus i i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Har kanskje noe med linjer å gjøre også?

Eneste jeg kjenner igjen av det du beskriver er stjeling. Whippetene er ofte noen notoriske tyver.

Spesielt kjenner jeg ikke igjen ødeleggelsespunktet, og dette med vandring på bord. Kjenner faktisk ingen som driver med det (vet om din). Og at det skal være vanlig på rasen syns jeg høres rart ut.

Hopping ved hilsing? Tja. Mine gjør det, og vi koser dem hver gang de gjør det. :) Men har ikke noen problemer med hopping på folk eller generell hopping.

Langørethet vet jeg ikke hva du legger i. Innkalling er allerede nevnt, så antar at det ikke er det. Men altså, det er mynder. De er selvstendige og min erfaring er at om de først har bestemt seg for noe, så er det vanskeligere å få dem til å la hver enn tilsvarende for en mer førerorientert rase. F.eks tror jeg man fint kunne fått problemer med å få whippeten til å ikke ligge i sofaen dersom den først har bestemt seg for at den vil. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Mulig det har med linjer å gjøre. Jeg er ikke så interessert i sånn så det vet jeg ikke. Det er fint at dine ikke er sånn som min (som ifølge meg selv er noe av det mest ulydige i verden :P), men som sagt, det er kun én whippet jeg har møtt som ikke har failet på ett eller flere av mine "krav" til vanlig hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det går mye på individ.

Min er godt sosialisert men andre hunder, pluss litt forsiktig - aldri utreagert i bånd.

Liker ikke å trekke noe som helst - trekker ikke i bånd men null insats fra meg.

Har ikke kjempestor interesse for fremmede og blir småstressa om jeg forsvinner - holder seg i nærheten.

Hun er forøvrig 1/4 golden og 3/4 briard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...