Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker også at de hundene jeg kjenner, som er lydige og greie, som eies av noen som egentlig ikke har gjort noe for det, så går det stort sett i border collie/blanding, sheltie, golden og cavalier :)

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Skrevet

Syntes det er interessant at folk finner sheltien lydig, for det er det stikk motsatte av hva jeg har erfaring med. Bjeffing, på alt og alle, alltid! Stikker av, går bare i sele og trekker, surrer, stjeler, biter i klær og armer, hopper osv :lol:

Eldre retrievere er alltid et sikkerskudd. Border collie (Keo har ikke fått med seg dette :aww:) er dog rasen jeg ser mest hverdagsfolk har lydighet på.

Det eneste ovenfor som kunne passet til sheltien jeg hadde tidligere, var å bite i klær... Men det var bare når jeg sov på sofaen etter jobb og han mente det var på tide å gjøre noe morsomt. Da beit han seg fast i buksebenet mitt og dro :lol:
Skrevet

Syntes det er interessant at folk finner sheltien lydig, for det er det stikk motsatte av hva jeg har erfaring med. Bjeffing, på alt og alle, alltid! Stikker av, går bare i sele og trekker, surrer, stjeler, biter i klær og armer, hopper osv :lol:

Eldre retrievere er alltid et sikkerskudd. Border collie (Keo har ikke fått med seg dette :aww:) er dog rasen jeg ser mest hverdagsfolk har lydighet på.

I gata her bor det en eldre mann med to sheltier, de tusler _alltid_ løse gatelangs etter han, men de er så skeptisk til andre hunder at de løper ikke bort til noen osv.. Og den ene er full av HD så det er såvidt den klarer å holde følge med mannen og den andre. Men iallefall, de oppfattes som ganske lydige :P

Skrevet

Oppsummert, forenklet;

Retriever (golden), spaniels (cavalier) og collie har mest stemmer :) ("9 poeng")

Sheltie nr 2 (6 poeng)

BC nr 3 (5 poeng)

Schæfer og mynder (3 poeng)

Papillon/phalene (2 poeng)

Forøvrig nevnt er berner sennen, leonberger, Lhasa, "jakthund", terv, beardis, bedlington og GD.

Skrevet

Min er født lydig - inne :ahappy:

Ute er han propell, men de siste månedene har han faktisk funnet ut at jeg ikke bare er en bablende tømmer stokk, men den samme matmora som han har inne :cool:

Sånn hva jeg ser fra sidelinja er det flere raser som ser ut til å være født lydig, Golden og Collie for eksempel.

Skrevet

Jeg synes retrievere trenger å jobbes mye med i unghund-perioden. Har labrador selv, han er en fantastisk fin hund, men det har tatt uendelig mange timer trening og aktivisering. Mange nevner Golden, kanskje de er enklere i unghundperioden, men kjenner flere på fellestreninger som sliter med overivrige golden.

  • Like 1
Skrevet

Da er jeg litt nysgjerrig på hva dine krav er?

Sent from my iPhone using Tapatalk

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Skrevet

Bedlington Terrier..

Vel :lol:

Eller, er ganske enig. Men akkurat på innkalling og bjeffing svikter det litt. Men det går seg nok til enklere enn det ville gjort hos andre raser, tipper jeg. Ganske sjalu på at tantes hund har gått pent og pyntelig (stort sett) i bånd siden dag 1. Sett bort i fra litt esel-tendenser der hun plutselig er veldig ferdig med å gå i den retningen de skal da, og blir som limt til bakken.

Den hunden jeg har møtt som har vært "ferdig trent" siden fødsel omtrent er en toller. Tror ikke eierene har trengt å trene på noe som helst. (Men resten av tollerne jeg har møtt har ikke vært sånn).

Skrevet

 

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Min erfaring er at dette går litt på linjer også.. Ingen mine går på bord, hun ene kan stjele og hoppe opp, begge hører generelt bra på innkalling, selv om jeg aldri har trent noe særlig, osv. Men dette skjer oftest i unghundperioden og går over når de blir eldre..

Men jeg veldig mange som sliter med dette.. Så fornekter det ikke.. Bare poengterer at det er ikke alle som er sånn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har møtt individer av flere raser som er sånn, men vet ikke om noen rase jeg vil anbefalle fordi flertallet av hundene er "født lydige". Bernern min var en sånn en. Hun ble jo trent og fikk oppdragelse, men hun ble en superenkel engel av en hund mer eller mindre av seg selv. Jeg vet om flere bernere som ikke er sånn og noen som er det. Første terven min har krevd mye og er ikke på noen måte født lydig. Selv i en alder av snart 7 år er han veldig selektiv med hvem han hører på. Meg og noen få andre er han veldig lydig til, de fleste driter han litt i hva sier og later som han ikke forstår. Yngste terven min er mer "naturlig lydig" type, men han er jo en aktiv fyr som finner på litt av hvert, så han er allikevel ikke en hund jeg vil anbefalle til noen som bare vil ha en "naturlig lydig og grei hund". Selv om han er akkurat det.

Jeg tror det går mer på individ enn rase. Også er det noen hundeeiere som alltid får sånne "naturlig lydige" hunder uten å gjøre noe for det. Vel. Jeg tror ikke alle disse har flaks gang på gang. Det er nok noe i måten de er på, oppdrar og omgås hundene på som gjør det :)

Skrevet

Hvilke raser tenker dere på når dere tenker på raser der hverdagslydigheten bare "kommer av seg selv" med minimal egeninnsats. Hverdagslydighet som: ikke bråke, inkalling, legge seg og slappe av, ikke dra i bånd, ikke utagere i bånd osv.

Golden, Collie :)

De lydigste hundene jeg har møtt, som er hos den type folk som ikke akkurat gjør så mye for å få en lydig hund, har vært border collie. De har bodd på gård og bare "vært der".

Men samtidig vært en del av familien.

Samme her, bare at det var langhårs collie :)

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Mi gjør heldigvis ingenting av dette, men så har jeg gjort en veldig innsats for å få den hunden jeg ville ha fra starten også :P (Hele morslinja på mi er stappfull av kreative hunder som både åpner dører, står på kjøkkenbenken og stjeler alt som kanskje kan spises) Så jeg vil ikke helt kvalifisere mynder som "født lydig", er det ikke de som er sagt å være egenrådig og sin egen herre? :P

Skrevet

Min erfaring er at dette går litt på linjer også.. Ingen mine går på bord, hun ene kan stjele og hoppe opp, begge hører generelt bra på innkalling, selv om jeg aldri har trent noe særlig, osv. Men dette skjer oftest i unghundperioden og går over når de blir eldre..

Men jeg veldig mange som sliter med dette.. Så fornekter det ikke.. Bare poengterer at det er ikke alle som er sånn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Selvfølgelig er ikke alle sånn, jeg skriver jo selv at jeg kjenner en whippet som er noe av det lydigste jeg vet om. Forøvrig enig med siste setningen til @tutle

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Mye går nok på individ. Jeg har brukt MYE mer tid på å dressere border collien enn whippeten, men borderen var også mye mer unghundete enn whippeten (som var voksen da hun var 8 mnd). Ser også stor forskjell på linjene (på whippet). En venninne har en hannhund fra samme mor som min tispe, med annen far. Denne virker langt fra så lettlært som min, selv om jeg vet at jeg og min venninne trener mye likt, og har samme fokus i i hverdagen.

Skrevet

De er ikke så voldsomme. Kan bl.a. nevne stjeling, ødelegging, "langørethet", hopping, vandring på bord osv. Alle whippeter jeg har møtt bortsett fra én failer på disse relativt enkle kravene.

Har kanskje noe med linjer å gjøre også?

Eneste jeg kjenner igjen av det du beskriver er stjeling. Whippetene er ofte noen notoriske tyver.

Spesielt kjenner jeg ikke igjen ødeleggelsespunktet, og dette med vandring på bord. Kjenner faktisk ingen som driver med det (vet om din). Og at det skal være vanlig på rasen syns jeg høres rart ut.

Hopping ved hilsing? Tja. Mine gjør det, og vi koser dem hver gang de gjør det. :) Men har ikke noen problemer med hopping på folk eller generell hopping.

Langørethet vet jeg ikke hva du legger i. Innkalling er allerede nevnt, så antar at det ikke er det. Men altså, det er mynder. De er selvstendige og min erfaring er at om de først har bestemt seg for noe, så er det vanskeligere å få dem til å la hver enn tilsvarende for en mer førerorientert rase. F.eks tror jeg man fint kunne fått problemer med å få whippeten til å ikke ligge i sofaen dersom den først har bestemt seg for at den vil. :P

Skrevet

@Elisabeth00 Mulig det har med linjer å gjøre. Jeg er ikke så interessert i sånn så det vet jeg ikke. Det er fint at dine ikke er sånn som min (som ifølge meg selv er noe av det mest ulydige i verden :P), men som sagt, det er kun én whippet jeg har møtt som ikke har failet på ett eller flere av mine "krav" til vanlig hverdagslydighet.

Skrevet

Tror det går mye på individ.

Min er godt sosialisert men andre hunder, pluss litt forsiktig - aldri utreagert i bånd.

Liker ikke å trekke noe som helst - trekker ikke i bånd men null insats fra meg.

Har ikke kjempestor interesse for fremmede og blir småstressa om jeg forsvinner - holder seg i nærheten.

Hun er forøvrig 1/4 golden og 3/4 briard.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...