Jeg ønsker meg en stor hund, men har ikke bil! Går det?

[Guest Liquorice]

Det går, men det er litt upraktisk til tider, skal ikke lyve der altså. Har hatt min med på bybussen fra han var valp (nå er han "bare" 30 kg da, så ingen gigantrase), og han sitter fint mellom beina mine og har blitt ganske dreven på busskjøring. Her i Trondheim reiser også hund gratis i helger og på helligdager, og det er jo veldig kjekt! Hverdager betaler man barnebillett, uansett størrelse på hunden.

Har opplevd å få noen skeptiske blikk fra bussjåfør og medpassasjerer, men prøver å ikke bry meg om sånt. Opplevde en gang at bussen ikke stoppet for meg da sjåføren så hunden, det var litt kjedelig når bussen bare gikk to ganger i timen...

Synes det er verre når man skal på lengre reiser med tog og hurtigbåt/ferge, og har mange kg bagasje i tillegg (men så er det ikke ofte vi reiser så langt uansett, et par ganger i året bare).

Bortsett fra det, så har jeg nesten bare positive opplevelser med å reise kollektivt med hund, faktisk. Litt tungvindt å komme seg til kurs og treninger om man ønsker å være aktiv med hund, men med litt planlegging går det greit...

...det hadde bare vært så mye enklere med bil *ønske seg lappen*

[Sprettballen]

Jeg har vært uten bil i 2 år når jeg flytta hjemmefra og hadde da to hunder. Reiste en del med tog og buss med dem, gikk helt fint! Når vi skulle på trening i den lokale hundeklubben var de andre som trente der veldig behjelpelig med at vi kunne sitte på med dem osv. Fikk også noen til å kjøre oss om vi skulle til dyrlegen etc. Nå hadde ikke jeg SÅÅ store hunder da, en på 12 kg og en på 30. Men det gikk veldig fint likevel. Dog...nå som jeg har bil, kunne jeg ikke tenkt meg å være foruten XD Det er utrolig praktisk med bil når man har hund altså.

[Lola Pagola]

Jeg hadde ikke bil de 5 første årene med min hund. Litt ekstra styr noen ganger (fordi JEG synes det er stress med buss og tog, hunden sov han). Riktignok er ikke min hund like stor som en gd, men likevel så stor at hvis toget var fullt så måtte han ligge i midtgangen. Det var litt kjedelig synes jeg, men han hadde ikke noe problem å bli tråkket over, så det gikk greit. Nå er det jo slik at når man betaler hundebilett får man faktisk plassen man betaler for, i motsetning til før der du betalte og ikke fikk en dritt for det. Så da er det litt enklere sånn i det minste

Å ikke ha bil er iallefall ingen grunn til å ikke ha hund, og en fordel er jo at hunden får masse gratis miljøtrening og sosialisering, og blir vant til "mye rart".

Men når det er sagt så er det veldig deilig å ha bil nå da, visste ikke hvor enkelt ting kunne være. Det blir mer styrete og sånn med kun kollektivt og stor hund, spesielt om du har endel bagasje med selv. Jeg syntes ikke av-og påstigningene var spesielt morsomme når jeg hadde med endel bagasje, mye å passe på. Men absolutt gjennomførbart.

[Mirai]

Hadde irsk ulvehund uten bil, jeg fikk henne da jeg var 16 . Vi reiste mye med buss og tog. Hunden ble jo voldsomt godt sosialisert i sånne situasjoner, så det var sjelden HUN som var et problem.. Noe som er verdt å tenke på er at om du f. eks skal ta toget og reserverer plass i hundevogna, så kan du være uheldig og få et vindussete . Det fikk jeg en gang jeg skulle ta Trondheim - Hamar med ulvehunden.. kanskje det kan unngås hvis du ringer og bestiller istedet for å bare gjøre det på nettet som jeg gjorde. Heldigvis skulle ingen sitte ved siden av oss, haha.

[Wilhelmina]

De første par årene med hund hadde jeg ikke bil, og det var et sant mareritt. Stygge blikk på bussen, eller å hele tiden være avhengig av andre for å komme seg på trening, kurs, stevner eller hva det nå måtte være. Hadde aldri i verden skaffet meg hund uten bil igjen. Og jeg har ikke stor hund engang.

[13de]

Jeg hadde selv en Grand Danois her i København. Det er viktig å utsette dem for de ting som skal være hverdagen deres tidlig. Det er egentlig ikke noe problem viss du er innstilt på det. Jeg synes buss er litt kjipt, men tog, T-bane etc går fint viss man følger med og er konsekvent. Jeg kan anbefale at "alle" ikke får hilse på hele tiden for de fleste i en storby har aldri sett en GD og vil såå gjerne hiilse på. Det er selvfølgelig tilfeller at din hund ligger i veien, men de allerfleste synes det er fascinerende selv om de må stige over dem og at de ligger litt i veien. Men prøv å unngå den verste rushtrafikken for de tar altså litt plass uansett hvordan man snur og vender på det;-)

[Guest Snusmumrikk]

Jeg hadde ikke bil da jeg hadde berner sennenhund. Ikke like store som GD, men de tar jo litt plass de og. Det går for det meste helt greit. Hund som oppfører seg bra på kollektivtransport går helt fint. Noen er redde og noen få er sure, men de aller fleste blir bare glade og hilser på Men om du ønsker å trene hund mer aktivt blir det værre å ikke ha bil. Treninger er ofte steder uten bussforbindelse, og selv om folk vil hjelpe og la deg sitte på, så blir man litt lei av å dra å hente og kjøre andre hele tida. Så å ha hund uten bil går helt greit. Å være aktiv med hundetrening uten bil er litt værre. Men umulig er det selvfølgelig ikke.

Hadde irsk ulvehund uten bil, jeg fikk henne da jeg var 16 . Vi reiste mye med buss og tog. Hunden ble jo voldsomt godt sosialisert i sånne situasjoner, så det var sjelden HUN som var et problem.. Noe som er verdt å tenke på er at om du f. eks skal ta toget og reserverer plass i hundevogna, så kan du være uheldig og få et vindussete . Det fikk jeg en gang jeg skulle ta Trondheim - Hamar med ulvehunden.. kanskje det kan unngås hvis du ringer og bestiller istedet for å bare gjøre det på nettet som jeg gjorde. Heldigvis skulle ingen sitte ved siden av oss, haha.

NSB har endra det nå, så når du kjøper en billett til hund, så har du også betalt for setet ved siden av (eller egentlig gulvplassen ved siden av da). Skulle egentlig bare mangle. Du betaler jo like mye for hunden som for ett menneske - om ikke mer.

[Tekopp]

Jeg hadde ikke bil da jeg hadde berner sennenhund. Ikke like store som GD, men de tar jo litt plass de og. Det går for det meste helt greit. Hund som oppfører seg bra på kollektivtransport går helt fint. Noen er redde og noen få er sure, men de aller fleste blir bare glade og hilser på Men om du ønsker å trene hund mer aktivt blir det værre å ikke ha bil. Treninger er ofte steder uten bussforbindelse, og selv om folk vil hjelpe og la deg sitte på, så blir man litt lei av å dra å hente og kjøre andre hele tida. Så å ha hund uten bil går helt greit. Å være aktiv med hundetrening uten bil er litt værre. Men umulig er det selvfølgelig ikke.

Sånn er folk om man har liten hund på kollektiv transport også.

Jeg tror at en stor hund har en fordel ovenfor en liten en med offentlig tranport, i at folk respekterer at den faktisk trenger plass.

Det sagt, de mest negative kommentarene jeg har fått om min (relativt lille) hund har ikke gått på størrelse eller noe slik, men på at hun er en liten (blandings) "kjøter". Om den store hunden er en lett gjennkjennelig rase unngår man at folk er mugne av den grunnen hvertfall.

[Djervekvinnen]

Nei takk! Det hadde ikke jeg ville ha gjort. Blir for tungvindt.

[Lompelus]

Stor hund uten bil i 3 år, buss og tog "overalt" og sjeldent jeg trengte "hjelp" i form av skyss fra andre. Hundetrening og kurs var vi også mye på. Hadde gjort det glatt igjen uten å tenke meg om!

(To hunder uten bil, med hundetrening og dyrlegebesøk har jeg derimot ikke lyst til å prøve)

[Rocket]

Ikke stor hund, men har da klart meg i 8år som hundeeier uten bil nå. Klart i starten kjørte jo mine foreldre meg rundt på kurs og turer i marka osv, og nå om dagen er det storesøs som oftest er privatsjofør til kurs eller dyrelegen/behandlinger. Samboeren min er også behjelpelig som sjofør når det er nødvendig.

Jeg gleder meg dog til den dagen jeg har tatt lappen og har råd til egen bil, det blir herlig å ikke være avhengig av andre for å komme meg til litt mer avsides plasser.

[Eska]

Egentlig skulle jeg gjerne hatt bil, men det blir for dyrt Nå er ikke min hund gigant, han er 35kg. Det går helt greit på buss, selv hunderedde sjåfører har latt oss komme på uten problem. Med untak av at vi ikke kan delta på enkelte kurs og treninger (å melde seg på kurs og håpe å få sitte på med noen x-antall kvelder er ikke aktuelt for mitt vedkommende) så går det greit. Det verste har egentlig vært dyrlegetimer, akutt på en søndag f.eks., det var litt håpløst... og også når han måtte i narkose ved en annen anledning. Det aller kjipeste i så måte er at dyrlegen jeg trives best hos ikke har god bussforbindelse i det hele tatt (men jeg håper jo egentlig at han ikke skal få noe sånn akutte greier igjen eller ha behov for narkose med det første).