Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når vi går tur på steder med familie eller i en stor gruppe må hunden den gå først eller ved siden av de som går først. Ellers trekker hun sånne båndet at jeg må bruke alle krefter på å holde igjen. Hun kan også begynne å pipe. Når vi deler oss trekker hun og av og til setter hun seg ned og nekter å gå videre fordi hun vil etter resten av familien.

Idag gikk jeg tur og lot ungene gå fremst mens jeg strevde litt lenger bak. Stoppet hver gang hun trakk (hele turen....) og belønnet med godbiter når jeg fikk oppmerksomheten(sjeldent..)Ett sted delte vi oss og da pustet og preste og trakk hun helt enormt for å komme opp til stedet hvor stiene/veiene møtes igjen.

Er det på denne måten jeg må trene eller? Noen råd til meg?

Når hun går løs er det ikke problem for da løper hun mellom oss, men ikke nødvendigvis foran eller ved siden av den som går først.

Skrevet

Jeg ville brukt magebelte og strikkbånd, så kan hun bare få bruke seg litt på å trekke? Men ellers ville jeg gått tur med en liten gruppe og trent kontakt og gå i slakt bånd først ved siden av de andre, og så gradvis lengre bak.

Skrevet

Det tar litt tid å oppnå bedring med den metoden (riktig metode), og du må være helt konsekvent. Ikke bare stoppe når hun trekker, men gå i motsatt retning. Det er super tålmodighetskrevende å gjennomføre og krever 100% konsekvent praktisering i lang tid før hun glemmer at det var mulig å komme seg dit hun vil ved å trekke. Det kan være dere ikke får gjennomført en tur sammen med andre på lang tid.

Personlig ville forsøkt dette i en lang periode, og fått "gå pent i båndet uten trekk og lyd, og følg med på matmor i ny og ned" inn som standard adferd, og deretter kanskje forsøkt å lære inn en trekkkommando, sånn at hun kan trekke, men også klarer å skille på når det er ok å trekke og ikke.

Edit: lettvintløsningen er Halti sele eller grime. Da er dere klare for tur i løpet av bare noen dagers eller ukers trening.

Skrevet

Med min ene hjalp det ikke noe særlig å stoppe/snu, prøvde lenge uten å merke et snev av bedring.

Det her funket for oss, nå trekker han ikke i det hele tatt (så lenge jeg har litt fokus på han og roser når han er flink, går ikke helt automatisk enda - har for øvrig trent hver dag i 1-2 uker, så han har bedret seg kjapt);

https://www.youtube.com/watch?v=xZarFGdcj8s

Skrevet

Hun går stort sett fint i bånd når jeg går alene med henne, problemet er når resten av gjengen er med.

Har strikk og sele som vi bruker når vi går på ski og hun har lov til å trekke.

Høres ut som om dere mener jeg bør fortsette å trene m gjengen/en-to av ungene og kontakt. Syns bare det tar sånn tid. Hvor ofte bør jeg trene dette? Ikke mulig hver dag, men kan jeg få det til likevel? Legger forresten til at det er en labrador.

Så veldig enkelt ut med den der halti-selen..

Ikke trent med klikker, men skal se mer på det også, takk!

Skrevet

Da betyr det jo bare at hun kan gå pent i bånd, men ikke med (alle mulige) distraksjoner. Da må du trene som du har trent før, bare med den distraksjonen hun synes er vanskelig (andre folk i ditt tilfelle og evt. andre ting) i gradvis økende vanskelighetsgrad. Jeg anbefaler fortsatt metoden over, tror mine synes det er lettere å konsentrere seg om å gå pent når det blir en ''oppgave''.

Jeg brukte VGW-selen (blir litt samme greie som halti, men den passet bedre) til min forrige hund, og det funket ikke så bra... Han fikk ikke dratt med all sin makt liksom, men gikk i enden og ble gående litt skjevt hele tiden - altså, det løste jo ikke selve problemet, gjorde det bare litt enklere å holde kontroll i store folkemengder o.l.

Skrevet

Du gjør rett, men slik trening tar ofte tid på ivrige hunder, spesielt når hunden ikke er valp lengre. Jeg ville ikke begynt å snu å gå motsatt vei, når du ikke har gjort det tidligere. Det er ikke feil det heller, men det er en annen metode enn den du har brukt og siden du har begynt med en så er det beste og holde seg til den for ikke å forvirre hunden og skape seg mer arbeid enn man allerede har.

Halti grime eller en sånn gå pent sele kan være fine hjelpemidler, men det forutsetter at hunden gir seg raskt med trekkingen og ikke bare går på uansett fordi å trekke i slike hjelpemidler er ikke bra for hundens kropp. Grimen legger veldig mye belastning på nakken om de trekker i den og i selen blir de å gå skevt i tillegg til at de selene jeg har sett blir dratt rundt og ligger å presser/gnager på baksiden av frembena når hunden trekker i den. Trenger du en pause fra gå pent trening når dere er på tur så kan det være en ide og ha med magebelte og sele og koble om å la hunden få trekke litt. Det kommer ikke til å ødelegge treningen og det kan nok være kjærkomment både for deg og hunden om det blir en lang tur. Du trenger ikke å trene hver dag, tvert imot så er det nok bare greit å ta noen "enklere" turer innimellom så det ikke blir bare stress og kjedelig.

Skrevet

Takk for tilbakemeldinger og tips. Visste ikke at det var to forskjellige metoder, på kurset jeg gikk hørtes det ut som om man stoppet eller snudde motsatt vei, ikke bare en av delen, men ser logikken i at man kun bruker den ene noe jeg har gjort uten egentlig å tenke noe mer over akkurat det.

Tenkte også at jeg bør vente (enn så lenge iallfall)med en eventuell antidra-sele fordi hun ikke gir seg med trekkingen sånn som det er nå. Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og jobbe videre.

Skal se mer på det den videoen elisabetHH!

Skrevet

Takk for tilbakemeldinger og tips. Visste ikke at det var to forskjellige metoder, på kurset jeg gikk hørtes det ut som om man stoppet eller snudde motsatt vei, ikke bare en av delen, men ser logikken i at man kun bruker den ene noe jeg har gjort uten egentlig å tenke noe mer over akkurat det.

Tenkte også at jeg bør vente (enn så lenge iallfall)med en eventuell antidra-sele fordi hun ikke gir seg med trekkingen sånn som det er nå. Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og jobbe videre.

Skal se mer på det den videoen elisabetHH!

Sela går jo an å prøve, men den er jo laget mer for å gi eier kontroll enn for å hindre selve trekkingen fra hundens side, men grimen er det mange hunder som ikke trekker i rett og slett fordi det blir ekkelt i ansiktet. Noen bryr seg ikke om det heller da og trekker likavell, men det kan være verdt forsøket. :)

Edit: Du må jo selvsagt fortsette treningen, men det kan bli litt lettere og håndtere mens du trener :)

Skrevet

Jeg hadde valgt en av to enkle utveier (siden hun går fint ellers).

1: trekksele og magebelte

2. Anti-trekk sele. (Ikke grime. Og ikke en sele som strammer under albuene. Denne varianten med ring foran på brystet: her . Finnes en type som sitter bedre og mer stabilt enn den på bildet, men husker ikke hva den heter)

Det går iallefall an å bruke disse hjelpemidlene på noen av turene, så du slipper å trene deg igjennom alle :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...