Gå til innhold
Hundesonen.no

Familietur og hunden i bånd er vanskelig!


Nora
 Share

Recommended Posts

Når vi går tur på steder med familie eller i en stor gruppe må hunden den gå først eller ved siden av de som går først. Ellers trekker hun sånne båndet at jeg må bruke alle krefter på å holde igjen. Hun kan også begynne å pipe. Når vi deler oss trekker hun og av og til setter hun seg ned og nekter å gå videre fordi hun vil etter resten av familien.

Idag gikk jeg tur og lot ungene gå fremst mens jeg strevde litt lenger bak. Stoppet hver gang hun trakk (hele turen....) og belønnet med godbiter når jeg fikk oppmerksomheten(sjeldent..)Ett sted delte vi oss og da pustet og preste og trakk hun helt enormt for å komme opp til stedet hvor stiene/veiene møtes igjen.

Er det på denne måten jeg må trene eller? Noen råd til meg?

Når hun går løs er det ikke problem for da løper hun mellom oss, men ikke nødvendigvis foran eller ved siden av den som går først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar litt tid å oppnå bedring med den metoden (riktig metode), og du må være helt konsekvent. Ikke bare stoppe når hun trekker, men gå i motsatt retning. Det er super tålmodighetskrevende å gjennomføre og krever 100% konsekvent praktisering i lang tid før hun glemmer at det var mulig å komme seg dit hun vil ved å trekke. Det kan være dere ikke får gjennomført en tur sammen med andre på lang tid.

Personlig ville forsøkt dette i en lang periode, og fått "gå pent i båndet uten trekk og lyd, og følg med på matmor i ny og ned" inn som standard adferd, og deretter kanskje forsøkt å lære inn en trekkkommando, sånn at hun kan trekke, men også klarer å skille på når det er ok å trekke og ikke.

Edit: lettvintløsningen er Halti sele eller grime. Da er dere klare for tur i løpet av bare noen dagers eller ukers trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min ene hjalp det ikke noe særlig å stoppe/snu, prøvde lenge uten å merke et snev av bedring.

Det her funket for oss, nå trekker han ikke i det hele tatt (så lenge jeg har litt fokus på han og roser når han er flink, går ikke helt automatisk enda - har for øvrig trent hver dag i 1-2 uker, så han har bedret seg kjapt);

https://www.youtube.com/watch?v=xZarFGdcj8s

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun går stort sett fint i bånd når jeg går alene med henne, problemet er når resten av gjengen er med.

Har strikk og sele som vi bruker når vi går på ski og hun har lov til å trekke.

Høres ut som om dere mener jeg bør fortsette å trene m gjengen/en-to av ungene og kontakt. Syns bare det tar sånn tid. Hvor ofte bør jeg trene dette? Ikke mulig hver dag, men kan jeg få det til likevel? Legger forresten til at det er en labrador.

Så veldig enkelt ut med den der halti-selen..

Ikke trent med klikker, men skal se mer på det også, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da betyr det jo bare at hun kan gå pent i bånd, men ikke med (alle mulige) distraksjoner. Da må du trene som du har trent før, bare med den distraksjonen hun synes er vanskelig (andre folk i ditt tilfelle og evt. andre ting) i gradvis økende vanskelighetsgrad. Jeg anbefaler fortsatt metoden over, tror mine synes det er lettere å konsentrere seg om å gå pent når det blir en ''oppgave''.

Jeg brukte VGW-selen (blir litt samme greie som halti, men den passet bedre) til min forrige hund, og det funket ikke så bra... Han fikk ikke dratt med all sin makt liksom, men gikk i enden og ble gående litt skjevt hele tiden - altså, det løste jo ikke selve problemet, gjorde det bare litt enklere å holde kontroll i store folkemengder o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør rett, men slik trening tar ofte tid på ivrige hunder, spesielt når hunden ikke er valp lengre. Jeg ville ikke begynt å snu å gå motsatt vei, når du ikke har gjort det tidligere. Det er ikke feil det heller, men det er en annen metode enn den du har brukt og siden du har begynt med en så er det beste og holde seg til den for ikke å forvirre hunden og skape seg mer arbeid enn man allerede har.

Halti grime eller en sånn gå pent sele kan være fine hjelpemidler, men det forutsetter at hunden gir seg raskt med trekkingen og ikke bare går på uansett fordi å trekke i slike hjelpemidler er ikke bra for hundens kropp. Grimen legger veldig mye belastning på nakken om de trekker i den og i selen blir de å gå skevt i tillegg til at de selene jeg har sett blir dratt rundt og ligger å presser/gnager på baksiden av frembena når hunden trekker i den. Trenger du en pause fra gå pent trening når dere er på tur så kan det være en ide og ha med magebelte og sele og koble om å la hunden få trekke litt. Det kommer ikke til å ødelegge treningen og det kan nok være kjærkomment både for deg og hunden om det blir en lang tur. Du trenger ikke å trene hver dag, tvert imot så er det nok bare greit å ta noen "enklere" turer innimellom så det ikke blir bare stress og kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger og tips. Visste ikke at det var to forskjellige metoder, på kurset jeg gikk hørtes det ut som om man stoppet eller snudde motsatt vei, ikke bare en av delen, men ser logikken i at man kun bruker den ene noe jeg har gjort uten egentlig å tenke noe mer over akkurat det.

Tenkte også at jeg bør vente (enn så lenge iallfall)med en eventuell antidra-sele fordi hun ikke gir seg med trekkingen sånn som det er nå. Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og jobbe videre.

Skal se mer på det den videoen elisabetHH!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger og tips. Visste ikke at det var to forskjellige metoder, på kurset jeg gikk hørtes det ut som om man stoppet eller snudde motsatt vei, ikke bare en av delen, men ser logikken i at man kun bruker den ene noe jeg har gjort uten egentlig å tenke noe mer over akkurat det.

Tenkte også at jeg bør vente (enn så lenge iallfall)med en eventuell antidra-sele fordi hun ikke gir seg med trekkingen sånn som det er nå. Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og jobbe videre.

Skal se mer på det den videoen elisabetHH!

Sela går jo an å prøve, men den er jo laget mer for å gi eier kontroll enn for å hindre selve trekkingen fra hundens side, men grimen er det mange hunder som ikke trekker i rett og slett fordi det blir ekkelt i ansiktet. Noen bryr seg ikke om det heller da og trekker likavell, men det kan være verdt forsøket. :)

Edit: Du må jo selvsagt fortsette treningen, men det kan bli litt lettere og håndtere mens du trener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt en av to enkle utveier (siden hun går fint ellers).

1: trekksele og magebelte

2. Anti-trekk sele. (Ikke grime. Og ikke en sele som strammer under albuene. Denne varianten med ring foran på brystet: her . Finnes en type som sitter bedre og mer stabilt enn den på bildet, men husker ikke hva den heter)

Det går iallefall an å bruke disse hjelpemidlene på noen av turene, så du slipper å trene deg igjennom alle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...