Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Recommended Posts

Skrevet

Gi dere a, folkens? Dere latterliggjør hele diskusjonen over flere sider, men går i fistel fordi at en SPANIEL apporterer fugl? Hva er det dere egentlig diskuterer?

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Skrevet

En video til av samme fuglen på duejakt. I følge den nederste kommentaren fra eieren jakter hun også kaniner.

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men overskriften innbyr til mer, og siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Cavalieren er en fin potethund, spør du meg. Den (ihvertfall de av samme type eller "linjer" som min: liten og lett, energisk, ivrig, og utholdende) kan gjøre det skarpt i flere sportsgrener, men få satser på den.

Guest vivere
Skrevet

@2ne : diskusjonen skal handle om hvorvidt potethunder kan brukes til noe, eller om en må ha spesialiserte hunder for å lykkes, men siden vi er i debattkjelleren er det vel ok å både spore av, flåse og fly i fistel over det meste.

Det er vel ingen som har skrevet noe om at man må ha spesialiserte hunder for å lykkes. Det man har skrevet er at enkelte raser har større forutsetninger for å lykkes bedre i enkelte brukssporter enn andre raser. Og så kommer individuell egnethet inn i bildet. Ikke alle hunder har samme mulighet for å lykkes selv om de tilhører en "spesialisert" rase eller gren av en rase. Samtidig har man skrevet at individer i raser som man ikke skulle tro var egnet likevel kan vise seg brukbare. En fuglehundrase er sansynligvis bedre genetisk og funksjonelt rustet for fuglehundjakt enn rasen rottweiler er. På den andre siden kan det hende at et rottweilerindivid kan lære seg en eller flere jaktformer dersom eieren er engasjert nok og hunden har vilje og evne til å lære den jaktformen som er aktuell.

Skrevet

Å tvinge en hund til å apportere. Tvinger munnen åpen og stapper inn apporten og holder igjen ...

Eller enda verre, holder apporten foran munnen på hunden, klyper den hardt i øret og slipper ikke før hunden griper apporten...

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner faktisk ei som bruker cavalieren sin til jakt, det er en spaniel og de har fremdeles et fullt fungerende søksmønster og mange av dem har også veldig bra viltinteresse fremdeles. De avles jo ikke til jakt lengre, men restene av jakthunden finnes der enda. Jeg har blitt forbauset over hvor brukandes cavalieren er til det meste, dessverre er det jo få som prøver å bruke dem til så mye...

Men nei, jeg hadde fremdeles ikke anbefalt noen å kjøpe cavalier om de skulle ha seg jakthund. Men jeg kunne fint anbefale cavaliereiere til å prøve seg på jakttrening - fin aktivisering for hunden.

  • Like 5
Guest vivere
Skrevet

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Jeg har luftet spørsmålet et annet sted. En hundefører i NRH som har hatt mange redningshunder (rottweiler) skriver følgende:

"Det er prøvd ulike jakthundraser i NRH - bla vorsther. En har sin 3.? godkjente strihårete vorster - godkjent i alle 3 disipliner. Der vet jeg at valget har falt på linjer som er avlet bort fra jakt. Vet også om en vorster som prøvde godkjenning både sommer og vinter. Den ble også jaktet med. Og der kom konflikten. Den ble vintergodkjent, men kom ikke gjennom på re-godkjenning fordi bikkja heller jaktet fugl enn finne figurant når alt kom til alt. Se labradorer da - for å ta en annen rase - her har man to ytterpunkter - den vanlige labradoren og jaktlabradoren. Den ene er langt mer sosial enn den andre. En jaktlabb fasinerer nok mange fordi det er mye fart/løping - mens den vanlig labben er nok mer rolig, men allikevel mer sosial på folk. Man lar seg fort lure av løping og fart - det er ikke dermed sagt at løping er det nødvendigvis trenger å være det som viser en god redningshund,. Det er mer enn en løpsglad hund som har løpt forbi figuranten, fordi den først løper ut energi, før den setter på nesen og søker. For en del raser blir begrensningen det den er avlet for stor. Mulig jeg kunne fått min rottweiler til å jakte elg, men jeg tror jeg ville brukt laaaaang tid på akkurat den biten, kontra de raser som er avlet for det. Det er nok uansett ingen fasit på dette. Er enig med TAB - det går mer på individ enn rase."

Skrevet

alle hunder kan trekke. Men selv om en hund kan trekke fem km med ganske stram line er det ikke nødvendigvis en trekkhund... som skrevet av mange lenger opp. (Derfor er det ekstra bekymringsfullt at folk avler trekkhundraser uten å teste dem i selen (eller i beste fall et par turer i året) men det er en annen diskusjon)

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Guest vivere
Skrevet

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Hva mener du med ekstreme labradorer?

Guest vivere
Skrevet

Stuttjukken

Ja det ble jeg klok av :D At tjukke og stuttvokste labradorer neppe har forutsetning til å oppnå eliteklasse på en jaktprøve kan jeg saktens være enig i, men det har vel neppe noe å gjøre i denne tråden?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

For å ta en erketypisk jaktprøve for retriever så er det i begynnerklasse ofte synlig kastet dummy/vilt på vannet med et stort plask 30m ut. Det er mer en sjekk at hunden går i vann og holder fuglen helt inn til fører uten å riste seg, for alle vet jo at hunden kan både apportere og søke. I åpen klasse gjerne et vilt lagt ut uten at hunden har sett den også skal hunden forsere et vann og finne viltet på andre siden av vannet. Elite klasse: lite vannapportering, men en sjelden gang må de også ut og svømme. Lange avstander (var borte i en 150m lang dirigering over vann en gang, fikk glatt en 0 i premie).

De mest ekstreme labradorene er ikke de det finnes flest av- HELDIGVIS. Det er en håndfull oppdrettere som har blitt vel trangsynt. Vet dere hvor mange jaktlabber som aldri oppnår bra plasseringer i EK? Det er ganske mange det

Denne skjønte jeg ikke. Nok et oppgulp om at jaktprøver er noe dritt og at ingen har bruk for jaktlabber? LOL

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke lest hele denne diskusjonen. Men om man ønsker og komme langt innen en sport, står det på rase, individ og treningen. Men om man vil gjøre det enkelt for seg selv kjøper man en rein brukshund/"ferrari". Det er litt gamling og kjøpe en utradisjonell brukshund og håpe og komme langt men så absolutt ikke umulig. Feks. i agility kan man trene fart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...