Gå til innhold
Hundesonen.no

Egnede og uegnede raser til ulike hundesporter


Recommended Posts

Skrevet

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du burde helt klart gått for malle, mer respekt liksom

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det blir oppfattet som en fornærmelse at rasen "sin" blir kalt en Toyota. En Toyota har et bredt buksområde som passer til veldig mange forskjellige folk. En potethund

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at

Posted Images

Guest vivere
Skrevet

:) Altså, kombinasjonen av disse to, med det beste fra begge, er faktisk bare knall! ;)

Fox terrier og Border Collie? Hvorfor skulle to så ulike raser med ulike funksjoner bli "knall"? Det vil kanskje ta minst 10 - 15 generasjoner med selektiv avl og prøving før man kan mene noe om brukbarheten av en slik kombinasjon. Vi har jo pr idag raser som er mer enn gode nok som brukshunder så hvorfor bruke massevis av tid på et sånt usikkert prosjekt?

Skrevet

Og når det gjelder Akita som godkjent redningshund, så vil jeg presisere at det var lavine. Det er en disiplin som krever mye av hundefører og endel mindre av hund, mens det i ettersøk sommer og ruin krever mer av hund og mindre av fører. Man har ikke bl.a forstyrrelse av vilt på vintertreningene.

edit: skrivefeil

Jeg trodde lavine var videreutdanning fra godkjent ettersøk?

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Guest vivere
Skrevet

Noe av det interessante med listen over raser godkjent i NRH -der er mange flere goldens og lab radors av typen "show og familiehund" enn jakttypen som er godkjent. Vi har jo lenge fått slengt etter oss uttrykk som "lobotomerte rullepølser", "ubrukelige sofaputer", vi som har disse retrivertypene, så jeg ble virkelig glad over å se disse tallene. Da står det vel ikke så dårlig til likevel, selv om tallene er lave i forhold til forekomsten av rasene. Eller er jaktvariantene blitt så spesialiserte jakthunder at de ikke erm brukbare til annet ?

Jeg tror ikke at det stemmer at det er en overvekt av "show og familiehunder" av disse rasene innenfor NRH men skal for sikkerhets skyld høre med noen som bruker dem. Om det skulle være godkjente hunder innenfor denne kategorien vet vi jo ikke hvor mange "show og familehunder" som har avlagt prøve og evt hvor mange ganger de har gjort det, men sett i forhold til antallet "show og familie" og "bruksvarianten" ville det ikke forundre meg om man fant svært gode brukbare hunder innen "show og familie" som gjør tjeneste i NRH. Men sporter som RIK/IPO setter vel også endel andre krav til hundene enn det man gjør innenfor redningstjeneste?

Guest vivere
Skrevet

@vivere

Det var vell en flåsete kommentar ettersom vedkomne har hatt en slik blanding og mente den var brukbar til RIK/IPO.

Huff. Jeg får ta en lang pause fra sonen og gjøre noe fornuftig. Se maling som tørker på veggen f eks :)

Skrevet

Jaktvariantene stod vel oppført som egne raser på disse listene, så der det står bare golden eller labrador så er det ikke jaktgolden. Eller jaktlabrador, men "showhunder".

Skrevet

Jeg trodde lavine var videreutdanning fra godkjent ettersøk?

Nei, det er ruin som er videreutdanning fra enten ettersøk eller lavine.

:)

  • Like 1
Skrevet

Er ganske sikker på at raseoversikten er utarbeidet etter kva info eigar har gitt. Så om det er ein retriver av jakt-type så kan eigar ha "meldt den inn" som jakt labbe/golden eller som labbe/golden. Og dermed kan ein del jaktvarianter havne i gruppa for "vanlig" type. Men det er absolutt godkjente både "vanlige" labber og golden.

Men sånn mhp egna og uegna raser - det var tidligare ein samojed som var godkjent både i ettersøk/lavine/ruin - men ein anbefaler vell ikkje samojed som eit egna emne til desse oppgavene av den grunn?

Skrevet

Jaktvariantene stod vel oppført som egne raser på disse listene, så der det står bare golden eller labrador så er det ikke jaktgolden. Eller jaktlabrador, men "showhunder".

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

  • Like 2
Skrevet

Om eier har skrevet labrador, så vil det komme labrador på oversikten, selvom den er avlet etter jaktlinjer og således burde gå under kategori jaktlabrador. Så tror ikke den oversikten skal taes altfor bokstavelig :)

Det er ikke alle som presiserer at det er jaktlabrador eller jaktgolden de har :) For det er jo ingen rase, bare en avlsretning.

Jepp det samme gjelder nok sch der ;) Schæfer er schæfer liksom, men tror nok overvekten der er rimelig fargeløse :P

  • Like 3
Guest Jonna
Skrevet

Om man får bladet til NRH over hunder som blir godkjent så står kelpie kun som kelpie (ikke working/stockdog eller Australsk som da er to raser) labrador er labrador (vet flere av de som er nevnt der er jakt) samme gjelder golden, Schäferhund står som Schäferhund (om den er kort/lang/show/grå/rosa)

Så jeg setter ikke mine liit til at den raselisten klarer skille på så veldig mye. Hund er hund :P

Guest vivere
Skrevet

--

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

Skrevet

Ærlig talt så forstår jeg ikke hva eller hvor du vil. At hunder av ulik størrelse kan apportere er da ikke overaskende? Jeg har et bilde av en knøttliten fransk bulldog som apporterer en for den kjempestor apportbukk.

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Skrevet

At cavalieren fungerer som støtende og vannapporterende fuglehund? Egentlig et dårlig eksempel på utradisjonell rase, mtp opprinnelsen, men i dag er det vel ingen som tør satse på en cavalier til jakt, så den er et godt eksempel allikevel. Har aldri prøvd min på vannapport, men å støkke fugl er (til min store fortvilelse) favorittaktiviteten hennes. For folk som bor i en liten leilighet, med en liten bil, så kan cavalier sannsynligvis være et godt alternativ til springer, men ingen ser to ganger på dem som jakthundemner fordi de står i gruppe 9, sammen med pudlene.

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

  • Like 1
Skrevet

Nå er det ikke veldig avansert å gjøre en kort vannapport på fugl. Tvert i mot noe de fleste hunder greier uten noen form for trening, og det gjør definitivt ikke hunden til en jakthund :)

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Guest vivere
Skrevet

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Det vet jeg ingenting om, men om du kaster en pinne ut i vannet vil de fleste hunder svømme ut og hente den. For en vannapporterende fuglehund vil jeg tro at dette er relativt genetisk betinget. Derimot er det endel fuglehundraser som ikke liker å apportere død, varm fugl. Hos disse må apport læres, det er ikke unormalt at de læres v h a tvangsapport.

Skrevet

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Du kan jo spørre @charlotte hva som kreves av en fungerende apportør ;) For å si det sånn; det er litt mer avansert enn å hente ei synlig gås på noen få meters avstand. Det kan ALLE hunder gjøre, de fleste uten noe trening. Å støkke vilt innenfor skuddhold er nok en superenkel oppgave...

red: samme det, men det var et ubrukelig eksempel på egenskaper og anvendelighet :)

Skrevet

Så det å ha en (vann)spaniel er egentlig bare tull og jåleri? Jeg regner med at alle hunder kan søke og støkke uten problemer også?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Skrevet

Hva er "tvangsapport"?

Var vel ikke akkurat det som ble sagt?

Det er noe annet å være jakthund en lang dag på jakt, og vannapportere til dels etter lange svømmestrekninger. Og det å hente en fugl 10m ut i vannet når eieren står på stranda.

Selv mine Siberians hadde med glede hentet den fuglen, og de liker IKKE å svømme. Men fugl = stor nok motivasjon. Derimot hadde de beholdt den selv da :P

Cavalieren er langt mer energisk, ivrig og utholdende enn man skulle tro ut fra størrelsen og grupperingen.

Skrevet

Vanndelen av apportprøve for stående fuglehunder er jo på minst 50m og da er ikke fugl nødvendigvis synlig og hunden må da søke seg frem.

I tillegg står fører litt inn på land og fuglen må bæres inn for avlevering.

Tipper det for apportende fuglehunder er minst like vanskelig.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...